 Foto av Ola Bergfall, truleg frå 1920-talet Foto: Ukjend Ola Ingvald Larsson Bergfall (Bergfald) (1896-1928) var ein gardbrukar og fråhaldsmann frå Bergfall på Ertvågsøya i Aure kommune. Han studerte ved Nordmøre fylkesskule på Bremsnes i Averøy.
Bergfall var ein sentral person i Aure fråhaldslag, som var eit lokallag av Det Norske Totalavholdsselskap. Elles var han leiar av Bergfall songkor (på folkemunne kalla "Skrekkje" eller "Bergfallskrekkje").
Aure fråhaldslag æra Ola L. Bergfall med ein minnestein, etter at han døydde av lungebetennelse berre 32 år gamal. Ola L. Bergfall engasjerte seg sterkt i arbeidet som Aure fråhaldslag dreiv. Innsatsen hans vart sett stor pris på, han vart mellom anna omtala som ein av fleire "kjende og dugande menn i avhaldsarbeidet på Nordmøre". Og i 1929, året etter at Bergfall gjekk bort, vart det halde fylkesstemne for Nordmøre fylke av DNT på Aure. Her vart minnet etter Bergfall og fleire andre personar heidra. Blant anna deltok Ole E. Flovik, sokneprest i Aure frå 1922 til 1936, med ein minnetale om Bergfall. Les mer …
 Kjerkjesteinen ved Solskjel. Foto: Olve Utne (uttale /"çerʰçestɛ:’n/ ( nominativ/ akkusativ), /"çerʰçestɛ:na/ ( dativ)) er ein stor stein som ligg 90 meter nordom tunet på Solskjel, ved sørenden av ei opa slette, på Solskjelsøya i Aure kommune på Nordmøre. Tradisjonen seier at det var brukeleg å kvile der og skifte om til kyrkjeklede på veg ut mot Hamna (620 meter nordafor), der dei gikk ombord i båtane og tok seg over Edøyfjorden, ei fjordkryssing på 2,68 nautiske mil (4,96 km), til Edøykyrkja i eldre tid. I nyare tid har vestenden av steinen vorte bortsprengt for å gje meir plass til vegen, men størsteparten står enda på plass. Les mer …
 Thor Engdal, direktør i Nord-Norges Salgslag i mer enn 30 år. Thor Engdal (født 31. januar 1905 i Bergen, død 24. desember 1997 i Aure kommune) var direktør i Nord-Norges Salgslag, Harstad i mer enn 30 år. I hans periode hadde bedriften kontinuerlig utvikling og vekst og ble en storbedrift.
Familien Engdal fyttet til Smøla mens Thor var barn. Der vokste han opp og skaffet seg etter hvert en god almennutdannelse. Han tok deretter eksamen ved Norges Landbrukshøgskole og hadde med dette en solid plattform til å ta fatt på både små og store oppgaver innenfor landbrukssektoren.
Mye av sin praktiske erfaring fikk fikk han gjennom å bestyre saueslakteriene i Lofoten og Vesterålen, som Norges Kjøtt- og Fleskesentral hadde opprettet i mellomkrigsårene. Å bestyre den gang betydde ikke bare å sitte på et kontor. I lange perioder var han selv i arbeid som slakter og deltok i alle gjøremål på slakteriet. Les mer …
Ei høybåre er ein stigeliknande landbruksreiskap som blir bruka til å bera inn høy under slåttonna. Høybåra har nok særleg vorte bruka på husmannsplassar og på sjølveigande småbruk som ikkje var store nok til å ha, eller leige, hest og vogn. Høyet blir kasta ihop til rekkjer og ordna i kjemmer med riva. Så legg ein kjemmene på båra, ei for ei, til lasset er stort nok. Lasset blir gjørdt (gyrdt) med eit taug med reiphegd (trelykkje) i eine enden, og så ber to personar båra mellom seg til låven eller løa. Vel inne blir tauget teke av lasset, og ein velter båra slik at høyet legg seg på stålet. Etterpå blir høyet tradisjonelt kasta til rettes og nedtrakka. Høyet skulle vera kompakt så «høyveggen» stod loddrett utover vinteren — slik følgte ein med kor mykje av høyet som var att. Les mer …
| 
.jpg)