Forside:Oslo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Oskar Braaten på Kolbotn stasjon i 1933.
Foto: Akershusmuseet
Oskar Braaten (født i Kristiania i 1881, død i Trysil i 1939) var forfatter av romaner, noveller og skuespill.

Oskar Braaten ble født i Sandakerveien 12 på Sagene i Kristiania. Moren, Berte Marie, var alene med ham og søsteren Hanna Matilde. Faren, Hans Oskar Haakensen, emigrerte til Amerika før Oskar ble født. Oskar gikk på Sagene skole, i et område og i en tid med mange fabrikketableringer, og ble som forfatter kjent for svært realistiske skildringer av miljøet han vokste opp i. I 1910, 29 år gammel, ga Braaten ut sin første novellesamling, Kring fabrikken. Rett etter - i 1911 - kom skuespillet Ungen. Sammen med Den store barnedåpen fra 1925 er disse Braatens to mest kjente verk.

Gjennom virkelighetsbeskrivelsene i bøkene drev han samfunnskritikk - mange av bøkene forteller svært dystre historier om fattigdom på Oslos østkant. Diktningen hans var for en del på vikadialekt, og kan betegnes som en form for «heimstaddiktning». Nesten all handlingen foregår i et lite område langs Akerselva.   Les mer …

Arbeid med ved i Næroset i Ringsaker.
Foto: Reidunn Ødegaard
(1991)
NEG 233 Hogst og bruk av ved er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2010 med tittel Hogst og bruk av ved. Utsendar var Aud Mikkelsen Tretvik for Prosjektet DYLAN.   Les mer …

Turnere fra Ynglingeforeningen, Kristiania.
Foto: Fra boka boken "Kristiania kristelige forening av unge mænd (Ynglingeforeningen)" av og utgitt av KFUM (Kristiania, 1919)
NEG 225 Mosjon og idrett er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2008 med tittel 225 Mosjon og idrett. Utsendar var Norsk etnologisk gransking.   Les mer …

I slike kodder sette dei mjølka til rjomen flaut opp og kunne ausast av. Denne er truleg frå 1800-talet, men omlag same typen var i bruk langt att i tida, bortsett frå at gjordene då var laga av tre, men jerngjordene på denne er vel resultatet av ein reparasjonsjobb på 1900-talet. Kodda på biletet ligg i Henriksen-samlinga med reg.nr MOR 00358. Foto frå Setesdalsmuseet. Trykt i Heimar og folk i Bykle (2006) b I s 53.
NEG 213 Melken og jeg. Ritualer og holdninger til melk som næringsmiddelNEG 213 Melken og jeg. Ritualer og holdninger til melk som næringsmiddel]] er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2006 med tittel Melken og jeg. Ritualer og holdninger til melk som næringsmiddel. Utsendar var Inger Johanne Lyngø.   Les mer …

Sosialarbeidere og forkynnere Haakon Storm (1879–1966) t.h. og Ludvig Monsen (1874–1949).
Foto: Fra boken Folk og forhold i Gamle Stavanger.
NEG 109 Forkynnarar er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1965 med tittel Forkynnarar. Utsendar var Andreas Ropeid.   Les mer …

Årestue fra Valle i Setesdal. Illustrasjon hentet fra boken "Beskrivelse over Valle prestegjeld i Sætersdalen" av P. Blom, 1896
NEG 96 Ildbønner, karebønner og annen tradisjon om ilden er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1963 med tittel 96 Ildbønner, karebønner og annen tradisjon om ilden. Utsendarar var Lily Weiser-Aall og Bengt Knut Erik af Klintberg.   Les mer …

24 kvinner i Ølstad Misjonsforening fra Midtbygda i Røyken.
Foto: Røyken historielag
NEG 90 Praktisk misjonsarbeid er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1962 med tittel Praktisk misjonsarbeid. Utsendar var Andreas Ropeid. Denne spørjelista er del av ein serie på 3 spørjelister som Ropeid sendte ut i 1962 som dokumenterer kristeleg kultur i Noreg. Sjå også NEG 89 Kristeleg møteverksemd og møteform og NEG 88 Møtestaden.   Les mer …

Fra Østre Toten bygdepride.
Foto: Katrine Moe
(2022)
NEG 198 Synet på intimitet og seksualitet mellom personer av samme kjønn er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2003 med tittel Synet på intimitet og seksualitet mellom personer av samme kjønn. Utsendar var Hans Wiggo Kristiansen i samband med forskingsprosjektet Homoseksualitetens vilkår og ytringsformer i Norge 1920-1980 ved Universitetet i Oslo finansiert av Norges forskningsråd.   Les mer …

Margrethe Johannesdatter Tandberg tilbrakte flere år av sitt korte liv på Christiania tukthus, her fotografert med gårdsplassen.
(ca 1910)
Margrethe Johannesdatter Tandberg (døpt 5. mars 1752 i Aker, død april 1782 i Christiania) hadde et tragisk liv. Som femtenåring havna hun for første gang på Christiania tukthus som følge av at hennes mor ga opp å ta seg av henne. Flere tukthusopphold fulgte, det siste av dem for barnemord. Hun døde av naturlige årsaker, bare tredve år gammel. Samme dag som hun døde, ble liket frakta til Galgeberg, der nattmannen først kappa av hånda hun hadde holdt drapsvåpenet i, og deretter hodet. Han satte så hodet på stake, og la kroppen på steile og hjul. Dette er noe man kjenner til en rekke tilfeller av i andre land, men en slik symbolsk henrettelse er ytterst uvanlig, og kanskje unik, i Norge. Hun utmerka seg også ved å være siste kvinne som havna på retterstedet på Galgeberg.   Les mer …

Endestasjonene var datidens signalbygg. Bergen nye stasjon fra 1913 kan betegnes som en katedral for tog. Ark.: Jens Zetlitz Monrad Kielland.

Bergensbanen er i dagligtale ensbetydende med jernbanesambandet mellom Bergen og Oslo. Etter at den sammenhengende sporforbindelsen var ferdig i 1909, er både infrastrukturen og togenes kjørerute blitt endret. Bergensbanen er slik sett et begrep med skiftende geografisk innhold. Togenes opprinnelige kjørerute var Bergen-Voss-Hønefoss-Roa-Kristiania Østbanestasjon. Under andre verdenskrig fulgte togene ruten Bergen-Voss-Hønefoss-Hokksund-Drammen-Oslo Vestbanestasjon, sågar med elektrisk drift Drammen-Oslo V for å spare mangelvaren kull. Etter krigen gjenopptok togene ruten over Roa. I 2016 fremføres persontogene ordinært via Drammen til Oslo Sentralstasjon og unntaksvis over Roa. Godstogene går over Roa til Grefsen og videre over Alnabanen til Alnabru godsterminal.

  Les mer …

Eduard Fett, ca 1900

Frans Eduard Fett (født 12. januar 1849 i Hamburg, død 19. juni 1911 i Kristiania) var en tysk-norsk industrimann.

Fett var sønn av en velstående forretningsmann i Hamburg,[1] og var gift med svenske Ester Carolina Emilia Fischer (1852–1933).Fett begynte på 1870-tallet å bygge opp sin egen virksomhet ved hjelp av farens kontaktnett. De første virksomhetene ble lagt til Göteborg og Kristiania, og etter et opphold i Danmark der han studerte fremstilling av takpapp åpnet Fett tilsvarende virksomhet på Valløy ved Tønsberg i de tidligere lokalene til Vallø saltverk.   Les mer …

Aagot Noss førebur utstillinga Folk og klede på Norsk Folkemuseum i 1994.
Foto: Bjørg Disington/Norsk Folkemuseum
(1994)
Aagot Noss (fødd 9. oktober 1924 på Ål i Hallingdal, død 5. april 2015 i Oslo) var ein nestor innan folkedraktforskinga her til lands og utmerka seg også internasjonalt. I nesten førti år var ho konservator ved Norsk Folkemuseum, og i desse åra dreiv ho eit omfattande redningsarbeid for folkedraktene og tradisjonane rundt dei. Ho samla, teikna, fotograferte, filma og katalogiserte, men ho presenterte også materialet i talrike artiklar og bøker, foredrag og utstillingar. Få, om nokon, hadde breiare og djupare kunnskap om norske folkedrakter enn ho.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Oslo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler


  1. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Høyenhallfabrikker