Forside:Tynset kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes Om Tynset kommune Tynset er en kommune i Innlandet fylke, og regionsenter i Nord-Østerdalen. Kommunen grenser til Tolga, Os, Midtre Gauldal, Rennebu, Oppdal, Folldal, Alvdal og Rendalen kommuner. Navnet Tynset var opphavlig et gardsnavn av typen set-navn, og kommer sannsynligvis av elvenavnet Tunna, ei elv i kommunen. Dette navnet kan i sin tur komme av å tunne, som betyr «svinge rundt» eller «virvle».Tynset kommune ble opprettet som følge av formannskapslovene av 1837. Kommunen omfattet ikke Kvikne, som ble opprettet som egen kommune samtidig, men omfattet til gjengjeld de nåværende kommunene Alvdal og Folldal. Grensene forble uforandret fram til 1864, da Alvdal (med Folldal) ble skilt ut som egen kommune. I 1966 ble så mesteparten av Kvikne kommune slått sammen med Tynset, og kommunen fikk de grensene den har i dag. Kommunevåpenet viser et sølvfarget elghode mot blå bakgrunn, og symboliserer elgestammen i kommunen.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Bjørnstjerne Bjørnson Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (født 8. desember 1832 i Kvikne, død 26. april 1910 i Paris) var forfatter, dikter og samfunnsdebattant. Han grunnla Riksmålsforbundet, og skrev teksten til nasjonalsangen «Ja, vi elsker dette landet». I 1903 mottok han Nobelprisen i litteratur. Bjørnson var sønn av Peder Bjørnson og Inger Elise Nordraak, og ble født i Kvikne nord for Tynset der faren var pastor. I 1837 flyttet de til Nesset prestegard i Romsdal. Han tok middelskole-eksamen med Molde middelskole og latingymnasium i Molde, som var nærmeste by, og deretter som syttenåring til Heltbergs studentfabrikk i Christiania. Der begynte han i samme klasse som Jonas Lie, Henrik Ibsen og Aasmund Olavsson Vinje.   Les mer … Kirken sett fra sørvest. Foto: Chris Nyborg (2014) Tynset kirke er ei åttekanta tømmerkirke på Kjerkeegga i utkanten av Tynset. Lokalt er navnet Tynset kjerke, og den er også kjent som «Nord-Østerdalsdomen». Kirken ble reist i årene 1792–1795, etter at Trefoldighetskirken som sto der tidligere brant i 1792. Peder Ellingsen, som jobba på Rørøs kobberverk, ble leid inn som arkitekt. Han hadde sammen med Sven Aspaas stått bak Røros kirke noen år tidligere. Kirken ble tatt i bruk allerede i 1793, men først i 1795 kunne prost Andreas Wulfsberg vigsle kirken. I 1814 var den en av valgkirkene, og en faksimile av adresse og fullmakt fra valget til Riksforsamlinga ble i jubileumsåret 2014 hengt opp sammen med en blå plakett i våpenhuset.   Les mer … Einar Skjæraasen Foto: Rigmor Dahl Delphin (1965) Einar Skjæraasen (født 23. juli 1900 i Trysil, død 18. mars 1966 i Oslo) var hjemstavnsdikter fra Trysil. Med sine vare skildringer av livet, kjærligheten og naturen - mange av dem skrevet på Trysilmål - ble han en svært populær lyriker. Ikke minst oppnådde han, i likhet med sambygdingen Halldis Moren Vesaas, å nå inn i stuene og hjertene til mange nordmenn gjennom diktopplesninger på radio. Han var sønn av Martin Engebretsen Skjæraasen (f. 1872) og Ida Marie Engebretsdatter Østmo (f. 1875), og ble født som den første av åtte søsken på småbruket Mellom-Skjæråsen. Oldefaren Peder Jensen Nordli var husmann under Galåsen, og kjøpte i 1846 deler av Nymosetervollen, hvor bruket Skjæråsen ble rydda. Hans datter Marte Pedersdatter ble gift med Engebret Gjermundsen Nesbakken, og Mellom-Skjæråsen ble utskilt til dem i 1881. Bakgrunnen i husmanns- og småbrukerslekt er noe som går igjen i Einar Skjæraasens diktning.   Les mer … Tynset museums- og historielag er et historielag i Tynset kommune i Østerdalen. Laget, som ble stiftet i 1923, eier Tynset bygdemuseum, som omfatter samlinger og bygninger fra Tynset hovedsokn og nabobygdene i Nord-Østerdalen. Ansvar og myndighet knytta til museumsdrifta ble i 2017 overført til Anno museum, men laget driver fortsatt Museumsparken i samarbeid med Anno museum avdeling Musea i Nord-Østerdalen. Ifølge formålsparagrafen driver historielaget også «allmenn lokalhistorisk virksomhet gjennom blant annet lokalhistoriske møter og historiske vandringer. Laget skal bistå skolene med informasjon og veiledning».   Les mer … Nikolai Ramm Østgaard ca. 1864 med døtrene Thora, Ragnhild og Aagot på fanget Nikolai Ramm Østgaard (fødd i Trondheim 21. april 1812, død i Elverum 3. januar 1873) var jurist, embetsmann og forfattar. Han var fut i Sør-Østerdal futedømme 1859-1872. Særleg er han kjend som forfattar av folkelivsskildringa En Fjeldbygd, med tema frå Tynset, der han budde frå han var sju til han var tolv år gammal. Østgaard tilhøyrde i 1840- og 1850-åra eit nasjonalt orientert, språkpolitisk engasjert og folkelivsinteressert litterært miljø i Christiania. Det var sentrert rundt foreininga Tollekniven og Kristiania norske Theater, og inkluderte elles namn som P. Chr. Asbjørnsen, Jørgen Moe, Bernt Lund, Aa. O. Vinje og Knud Knudsen. En Fjeldbygd kom i kjølvatnet av og bidrog sjølv til vidareutvikling av det nasjonale gjennombrotet i litteratur og folkelivsgransking midt på 1800-talet. Boka er ein kombinasjon av dokumentarberetning og underhaldande forteljing. Den har truleg gjeve inspirasjon og lånt motiv til Bjørnstjerne Bjørnsons bondeforteljingar, noko som i samtida iallfall vart sterkt framhalde av Aa.O.Vinje. Verket er ikkje minst interessant ved dei haldningane som forfattaren legg for dagen i høve til sitt tema og «granskingsobjekt», bygdefolket på Tynset. Ved museumssenteret Ramsmoen på Tynset er det reist ein bauta over Østgaard.   Les mer … Nicolai Hersleb Ramm. Samtidig relieff (?). Ukjent kunstnar. Nicolai Hersleb Ramm (fødd 4. februar 1756 i Furnes i nåverande Ringsaker kommune, død 11. september 1830 på Tynset) var utdanna som offiser, men var mesteparten av sitt yrkesaktive liv tilsett som skoginspektør ved Røros og Folldal verk. Han kjøpte garden Moen (Ramsmoen) på Tynset ca. 1787, og budde der til han døydde. Ramm var med og la til rette for bureisinga i Bardu på slutten av 1700-talet, der mange frå Tynset og andre stader i Nord-Østerdalen og Gudbrandsdalen kom til å slå seg ned. Nicolai Hersleb Ramm var morfar til Nikolai Ramm Østgaard, som delvis var oppfostra hjå bestefaren på Ramsmoen. Nicolai Hersleb Ramm var son av major Eilert Jørgen von Hadelen Ramm (1720-1793) og Magdalene Wetlesen (1729-1813). Faren var fødd i Lom, men tenestegjorde mesteparten av karrieren på Hedmarken. Mora var frå storgarden Hornnes (Kåre-Hornnes) i Skjeberg. Foreldra hennar var gardbrukarparet Ole Wetlesen (1686-1762, opphavleg frå Storerød på Hvaler) og Anne Halvorsdotter frå Jellestad i Berg i nåverande Halden kommune.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Tynset kommune Bibliografi: Tynset kommune   Kategorier for Tynset kommune Tynset kommune Kvikne ingen underkategorier   Andre artikler Bjørnstjerne Bjørnson Kvikne kirke (Tynset) Kvikne historielag Nikolai Ramm Østgaard (1812–1873) Tynset museums- og historielag Martin G. Halvorsen Richard Floer Eivind Aalborg Mimi Johnson Høst Bülow & Sandebakken Tynset stasjon Gustav Sofus Janke Andreas Fuglesang Dircks Bersvend Simensson Kjæreng Jofred Stortrøen Herman Ulrik Lied Helene Bangen Embret Lunås Embret Sandbakken Fridtjof Frank Gundersen Tynset folkebibliotek Hans Storeng (1847–1894) Tore Bjerkestrand Peter Olaus Ertzaas Arnljot Nyhus Karl Velle Opsahl Kvikne-psalteret Tynset Kaja Steen Fransiska Raabe