Forside:Kristiansund kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Kristiansund»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
KOMMUNE: HustadvikaSunndalTingvollGjemnesAverøyKristiansundSurnadalSmølaAureHeimRindal

Om Kristiansund kommune
1505 Kristiansund komm.png
Kristiansund kommune, tidligere Christian(s)sund, og oftest kalt Fosna ellers på Nordmøre i tidligere tider, er en by og kommuneNordmøre i Møre og Romsdal. Kristiansund kommune var opprinnelig ganske liten, men ble i 2008 sammenslått med Frei kommune, og fikk etter sammenslåingen et areal på 87 km². Kommunen grenser mot Smøla i nordøst, Aure øst for Talgsjøen, Tingvoll sørøst for Freifjorden, Gjemnes i sør og Averøy vest for Bremsnesfjorden.

Selve Kristiansund by ligger på tre øyer med et samlet areal på 22 km². Den begynte sin historie som ladestedet Lille-Fosen, som den 29. juni 1742 fikk status som kjøpstad under navnet Christiansund etter regjerende monark Christian VI. Historisk er byen kjent for produksjon av klippfisk, mens den i dag er mest kjent som administrasjonssted for utvinningen av gass og olje på Haltenbanken.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Arizona i Molde 1987.
Foto: Bjørn Sæther
Arizona var et band fra Kristiansund, startet i 1985, oppløst i 1987. Bandets musikk var i sjangeren hard melodisk rock, og de hadde både eget materiale og coverlåter av bl.a. Whitesnake, Europe, Thin Lizzy og Status Quo på repertoaret.

Bandet ble startet høsten 1985 av Kjetil Høyvik, Tor Aarnes Sæther og brødrene Bjørn Eirik og Odd Magne Wammer under navnet Bad Blood, oppkalt etter Uriah Heep-låten som ble utgitt dette året.[1] 17. mai 1986 deltok en variant av besetningen, uten Sæther, på en rockemønstring i Festiviteten i Kristiansund under navnet B.A.D.Samme høst, da de fleste av bandmedlemmene begynte på musikklinjen ved Atlanten videregående skole, var Sæther tilbake, Vidar Jensen fra Vågland kom med, og navnet ble ytterligere forenklet til BAD.Gjermund Elgenes sluttet seg til bandet kort tid etter, og det nye navnet Arizona ble valgt.

Arizona etablerte seg raskt som en populær «live act» i regionen, og var i et halvt års tid blant de mest omtalte bandene i en by med et aktivt rockemiljø.   Les mer …

Herlof Harstad er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
Herlof Harstad (født 13. januar 1909 i Kristiansund, død 22. desember 1968 i Oslo) var NS-redaktør før andre verdenskrig, seinere en respektert redaktør av Vi menn. Han var sønn av lagersjef Kristian Harstad og Jonetta f. Sjømæling, som begge var fra Øre. Etter eksamen artium på reallinja ved Kristiansunds offentlige skole begynte karrieren i pressen. Han var Kristiansunds-korrespondent for aviser i Oslo (Aftenposten) og Trondheim, og var så «en tid i Oslo som pressemann og ved forlag». Her redigerte han nærmere bestemt Nasjonal Samlings partiavis Nasjonal Samling fra mars 1934 til mars 1936, om enn Vidkun Quisling sto som «politisk redaktør» og liknende titler. I 1935 var Harstad også sjef for lokalavisa Oslo-Arbeideren i en periode. Da NS bytta navn på sitt hovedorgan, kom Harstad så over til Fritt Folk fra starten i 1936 og redigerte den ut året. Ved starten av 1937 gikk NS nærmest i oppløsning.   Les mer …

Hermann Fischer.
Herman(n) Fischer (født 1. januar 1893 i Litauen, død 2. januar 1943 i Auschwitz) var ein forretningsmann, cellist, målmann og sjakkspelar i Kristiansund. Han tok over forretninga Beklædningsmagasinet Fix etter faren i 1914 og dreiv ho med eit kortare avbrott fram til tidleg i 1940-åra. Han var cellist i Kristiansund Symfoniorkester og leiar av orkesteret. Hermann Fischer vart fødd den 1. januar 1893 i Leckava (jiddisch Latskeve) i Litauen som den eldste av åtte born av foreldra Dina f. Bekker (f. 1872 i Leckava; d. 1943 i Auschwitz) og Abraham Fischer (1867–1942). Han vaks opp hovudsakleg i Trondheim, der familien hadde busett seg midt i 1890-åra — den første tida i Nedre Møllenberg gade 36B (Folket. 1900), og seinare i Krambodgate 15 (Folket. 1910) og Innherredsvn. 27. Hermann gikk på 7-årig folkeskule ved Bispehaugens folkeskole i Trondheim, og deretter utdanna han seg ved K. Solbergs handelsskole. Han må nok òg ha fått god opplæring i cello som vi ser av rolla hans i Kristiansund Symfoniorkester, men vi veit ikkje enno kven læraren hans var. Han gifta seg med Gusta Berman i Trondheim den 19. september 1915.   Les mer …

Johan Ulrik Olsen taler ved åpningen av rådhuset i Kristiansund i 1953.
Foto: Monge

Johan Ulrik Olsen (f. 2. august 1885Hitra, d. 4. oktober 1963 i Kristiansund) var en kjøpmann og politiker som representerte Arbeiderpartiet på Stortinget fra 1934 til 1961. Olsen ble statsråd i det nyopprettede Kommunal- og administrasjonsdepartementet i 1948, og han satt deretter som sjef for kommunaldepartementet gjennom tre regjeringer fram til 1958.

Tre av Olsens sentrale merkesaker var gjennomføringen av den store kommuneinndelingsreformen i 1960-årene, gjenreisningen av Nord-Norge og etableringen av den sosialdemokratiske boligpolitikken etter annen verdenskrig. Dette var komplekse og kontroversielle politiske saker, og Olsen ble også oppfattet som en kontroversiell, men kanskje ikke kompleks politiker. Han var imidlertid kjent for sin store arbeidskraft og sin ukuelige praktiske gjennomføringsevne, som inkluderte et bredt register av politiske virkemidler, noen i ytterkanten av hva både meningsfeller og meningsmotstandere anså som korrekt.Annen verdenskrig ble viktig for Ulrik Olsens omdømme og videre karriere etter krigen. Som ordfører opptrådte han meget tydelig og konsekvent i sin motstand mot okkupasjonsstyret. Det verserer flere historier om hans klare, men av og til også underfundige språkbruk i møte med tyske militære myndigheter etter bombingen av Kristiansund i slutten av april 1940.   Les mer …

Minnesmerket står i ein park rett ved Kirkelandet kyrkje.
Foto: Chris Nyborg
(2017)
Minnesmerket over kristiansundsjødane som omkom under holocaust vart avduka søndag 29. juni 2003. Bronsestatuen på sokkel av fjøresteinar frå Klubba er laga av bildehoggar Tore Bjørn Skjølsvik. Minnesmerket er finansiert ved privat innsamling, gåver og støtte frå Kristiansund kommune. Føre andre verdskrigen var KristiansundNordmøre blant dei byane i Noreg som hadde størst andel jødiske innbyggjarar. Med Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge 9. april 1940 vart det slutt på det stort sett trygge livet for kristiansundsjødane — først med tysk terrorbombing av Kristiansund, og seinare med antijødiske lovar, og hausten 1942 med arrestasjonar og deportasjon av alle jødar nazistane greidde å finne.   Les mer …

Hovuddelen av Trondheims hovudlen 1647 med Nordmørs fogderi fargekoda. Gjemnes tinglag er lysegrønt.
Gjemnes tinglag var på 1600-talet og utover til tidleg på 1800-talet den rettslege administrative eininga som dekte noverande Kristiansund, indre deler av Eide kommune, vestsida av Aspøya i noverande Tingvoll kommune og noverande Gjemnes kommune med unntak av Angvik og Flemma.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Kristiansund kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler