 Augusta Mjøen som ung. Bildet henger på Gjøvik gård. Ingeborg Augusta Mjøen (født 1834 på Oppdal, død 1924 på Gjøvik gård) var husfrue i over 60 år på Gjøvik gård. Hun ble gift med statsagronom/brukseier Niels Hansen (1824-1904) i 1857, de bodde fire år på Haugsrud i Romedal før de flyttet til Nedre Gjøvik, som gården het opprinnelig. De fikk sju barn, deriblant Jon Alfred Mjøen, Inga Volckmar, Alf Mjøen og Reidar Mjøen. Dette var en svært kulturinteressert familie, der musikk og teater var en viktig del av tilværelsen. Alle barna var musikalske. Augusta var husfrue og en elsket mor og bestemor.
Augusta var datter av lensmann Jon Mjøen og Helene Schøien og vokste opp på Oppdal. 15 år gammel fikk hun reise til fru Lindemanns privatskole, seinere kalt Meyers privatskole, i Davik i Nordfjord. Hun var der i ett år og fikk undervisning i blant annet regning, geografi og historie, før hun ble konfirmert høsten 1850. Så fikk hun ett og et halvt år i Christiania for «at gaa videre i Sprog og Musik», som hun sier det selv i sine erindringer. Hun fikk undervisning i fransk og tysk av professor Athmer og sang og piano av hans kone og svigerinne, forteller hun. I Christiania møtte hun igjen sin barndoms lekekamerat og slektning, Bjørnstjerne Bjørnson. Han var søskenbarn av hennes mor og de hadde vært ofte sammen som barn. I Christiania gikk de i teater og besøkte slektninger som tanta Maren Spindler og familien Nordraak, Bjørnsons familie. Da Augusta begeistret skrev til faren sin at hun ble invitert til å prøvelese for teaterdirektør Carl Borgaard, ble Christiania-oppholdet brått avsluttet. Faren var redd hun skulle gå til scenen. Les mer …
 Iver Olsen. Bildet er trolig tatt omkring 1860. Foto: Ukjent (født 6. juli 1804 på Biri, død 12. juli 1869 i Christiania) begynte livet som husmannssønn på Biri og endte som brukseier og bedriftsgrunnlegger i Christiania. Han ble en kjent person i hovedstadens næringsliv, og var blant annet en av de første i landet som eide en dampmaskin. Han eide også eiendommen Midtodden i Maridalen, som ble brukt som en slags fritidsbolig av familien og deres venner. Et ektepar fra Biri, Margrethe og Fredrik Christoffersen, bodde der som vertskap. I 1854 kjøpte han også en del av garden Østre Grefsen. Sønnen Iver Bredo Olsen overtok denne i 1882, og kjøpte også Vestre Grefsen. Les mer …
 Erik Schjerpen, rundt tidlig 1910-tall. Foto: ukjent (født 19. november 1871 i Vang på Hedmarken, død 24. september 1916 i Gjøvik) var kjøpmann og idrettsleder. Han virket først og fremst i Gjøvik, og var også noen år hver i Horten og Lillehammer. Schjerpen ble formann i Gjøvik Idrætsforening i 1905. Han skal ha gjort en stor innsats for yngres idrett. Det var også han som sto bak den kjente utgaven av Tranbergrennet, i 1907, da kong Haakon ble invitert til og overvar rennet. Schjerpen ble æresmedlem av skiklubben (den gang ei undergruppe av idrettslaget) i 1912.
I 1909 tok han initiativet til å danne Kristians amts skikrets ( Oppland skikrets). Les mer …
Peter Herman Emil Soelberg (født 1837 i Kristiania, død 1901) var ordfører på Gjøvik i 1873. Han er også kjent for sin innsats for norsk fengselsvesen.
Soelbergs yrkeskarriere begynte ved Gaustad asyl, der han var undervokter. I 1862 hadde distriktsfengselet på Gjøvik blitt oppretta, og i 1866 kom han dit. Soelberg ble tilsatt som fengselsvaktmester, og hele familien fikk leilighet på fengselsområdet. I 1870 bodde Soelberg her sammen med kona Randi Emilie (f. 1844 i Kristiania) og deres tre barn. Les mer …
Haagen Skattum (født 8. november 1824 i Østre Toten, død 9. september 1900 på Gjøvik) var kjøpmann og politiker på Gjøvik. Forretningen som han etablerte i 1858, var gjennom fire generasjoner et av byens største handelshus. I perioden 1879-1884 var han også Gjøviks ordfører.
Bakgrunn
Skattum vokste opp på garden Skattum i Nordlia, som eldste sønn av den kjente treskjemakeren Ole Skattum. Etter konfirmasjonen kom Skattum i lære hos landhandler Georg W. Nissen på Rogneby i Østre Toten.
Etter tre år der ble han ansatt hos Hans Jacobsen i Storgata i Christiania, en av hovedstadens største bondehandler. Haagen Skattum ble fort firmaets førstemann, og hadde en solid bakgrunn da han i 1858 kom til Gjøvik for å starte butikk. Les mer …
| 
