 Kart over Trondhjems Stift / Nidaros bispedømme (med grenser frå føre 1983) som viser kvar Hemne prestegjeld låg. , fram til 1918 skrive Hevne prestegjeld, var eit prestegjeld i Orkdal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kyrkja. Hemne prestegjeld, som vart frådelt Hitra prestegjeld ved reskript av 5. desember 1765, dekte dei daverande kommunane Hemne og Snillfjord og hadde fire sokn: Hemne, Vinje, Heim (frå 1884) og Snillfjord (frå 1899). Gardane Bjørnslia, Ljøsevollen og Lillehaugen, som tidlegare høyrde til Rindal prestegjeld, vart lagt til Vinje sokn av Hemne prestegjeld ved kongeleg resolusjon av 4. desember 1862. Den noverande kyrkja i Hemne sokn vart innvigd den 29. juni 1817 etter at den gamle hovudkyrkja, «Sancta Margrethæ», som stod på gården Kirkesæter, etter et lynnedslag brann ned natt til 15. desember 1815. Kyrkja er åttekanta og har totalt 500 sitteplassar. Ved Vinjeøra har det vore kyrkje sidan føre reformasjonen. Den noverande kyrkja i Vinje sokn, ei åttekanta tømmerkyrkje, vart bygd i 1820 etter at den gamle kyrkja vart riven, men tårnet og preikestolen, så vel som den gamle altartavla frå 1712 i nederlandsk barokkstil, vart flytta over til nykyrkja. Les mer …
 Originalteikning av ruta Armfeldt fulgte frå Sverige til Steine skanse er ei vanleg nemning på krigshandlingane som gjekk føre seg i Trøndelag under Den store nordiske krigen frå september 1718 til dødsmarsjen til karolinarane over Tydalsfjella i januar 1719. Ein styrke på om lag 10 000 soldatar, i samtida og ettertida ofte kalla Jemtlandsarméen, vart våren og sommaren 1718 samla kring Duved skanse i Jemtland for å foreta eit innfall i og erobre Trøndelag som ein del av det andre forsøket av Karl XII av Sverige på å ta Noreg under denne krigen. Arméen stod under kommando av generalløytnant Carl Gustaf Armfeldt, og felttoget har også fått namn etter han.
Også under det første forsøket Karl XII gjorde på å ta Noreg, var det planlagt ein operasjon i Trøndelag, men den kom aldri i gang. Men no skulle det også opprettast ein front her, også for å forhindre at dei norske avdelingane i regionen vart sendt sørover for å forsterke forsvaret i Sør-Noreg. I utgangspunktet var Karl XIIs plan at Jemtlandsarméen skulle avmarsjere frå Duved 15. august og erobre Trøndelag innan 28. september, altså på seks veker. Det skulle altså vise seg å vere umuleg. Les mer …
 Første malmutskipning fra Narvik, 1903. Damplokomotiv med malmvogner på kaia og dampskip som lastes. Foto: Thorstein Eliasson Brændmo, Nasjonalbiblioteket (født i Meråker i 1838, død i Stanley, Wisconsin, 28. september 1912) var fotograf. Han virket i Nordland fra omkring 1870 til 1904, og deretter i USA. Brændmo fotograferte særlig utendørs, med motiver fra hverdags- og arbeidsliv. Mange fotografer har gått i lære hos Brændmo, som hadde atelierer flere steder i Nordland. Det var særlig arbeids- og hverdagsliv Brændmo spesialiserte seg på. Blant annet dokumenterte han utbyggingen av Ofotbanen og gruvearbeid i Sulitjelma. Flere av Brændmos bilder er senere kopiert av andre fotografer og utgitt for å være deres egne. Han utga sine beste bilder som serien Norske prospekter, med motiver fra blant annet Bodø, datert 1885, Svolvær 1898 og Narvik 1897 og 1904. Antakelig tok han mesteparten av arkivet med seg da han emigrerte til USA. Les mer …
 Arne Kvam Foto: fra boka UNGE VILJER: Det norske totalavholdsselskaps ungdomsforbund 1924-1974. (født 10. august 1902, død 24. april 1950) var en kjøpmann i Trondheim. Han var 6. sønn av gårdsdreng og vognmann John Kvam ( 1858-?) fra Strinda og hustru Emelie Kristiandrine ( 1868-?) fra Leka kommune i Namdalen. Han startet som visergutt og ble kjøpmann, men her framhever vi hans engasjement for avholdssaken gjennom Trøndernes Avholdslag i Trondheim. I 1927 ble han gift med sin Margrethe. I 1946 ble han D.N.T.s formann. På slutten av okkupasjonstida så Arne Kvam seg nødt til å rømme over Kjølen. I Stockholm ble han en viktig brikke i Nationaltemplarorden og ble en god hjelper for Hilding Friman i arbeidet med å forberede en økonomisk hjelpeaksjon i Norge etter krigen. Les mer …
Trøndernes Avholdslag ble stiftet i Trondheim under navnet Trøndernes Totalavholdsforening den 18. januar 1885 i Søndre gate 25 II. Trondhjems og omegns totalafholdsforening, som var blitt stiftet i 1878 var nå blitt for trang for flere av de som ellers sluttet tett og godt opp om total avholdenhet fra all slags alkoholholdig drikke. Det ser vi av det vesentlige idegrunnlaget for å danne enda et totalistlag i Trondheim, som var at avholdsideen var like meget en sosial som en kristelig sak. Laget kom fort i gang, og ble etter hvert en inspirator for andre lag i regionen. De fikk eget hus (Bikuben) i Kongens gate 16 i 1893. Dette ble opptakten til mange begivenheter, men eiendommen ble solgt i 1916. Det sosiale må i høy grad sies å ha vært en stor drivkraft innen dette laget, som fikk medlemmer fra alle lag av folket - mer enn 240 allerede første året. Les mer …
 Dr. Oscar Nissen stiftet Trondheim og omegns totalavholdsforening 23. januar 1878 ble stiftet i 1878, bare tre år etter at Det Norske Totalavholdsselskap var blitt en landsomfattende organisasjon. Foreningen ble stiftet under navnet Trondhjems og omegns totalafholdsforening, og har gjennom årene skiftet navn flere ganger, etter som tiden krevde det. Som en av styrets medlemmer i 1880 finner vi kjøpmann Peder Tangen Lykke, eldste sønn av handelshusgründeren I. K. Lykke. En opprivende strid ledet til at det ble dannet flere totalavholdsforeninger i Trondheimsregionen. Den første avleggeren; Trøndernes Avholdslag kom i 1885, Nidaros Avholdslag ble etablert i 1894. Tross dette; Trondhjems Totalavholdsforening vokste, og ble en fast klippe i bevegelsens virke i begge Trøndelagsfylkene.
Den moderne avholdsbevegelsen ble brakt til Trondheim ved at dr. Oscar Nissen var i byen for å besøke sin bror, korpslege Christian Paul Egede Nissen (1835–91). Korpslegen fikk overtalt sin bror til «i det minste å holde foredrag om avholdssaken», som lå dem begge på hjertet. Til et forberedende foredrag onsdag 16. januar 1878 hadde korpslege Egede Nissen fått leie Sommerveitens bedehus. Interessen var upåklagelig, så bedehuset ble fyllt til møtet med dr. Oscar Nissen. Foredraget ble godt mottatt, i den forstand at det ledet til store diskusjoner omkring skadeligheten ved hyppig bruk av spirituosa. Det fordervelige det omseggripende alkoholmisbruket påførte samfunnet var selvsagt også ett av de tema som den sterkt sosialpolitisk orienterte Nissen tok opp til debatt. Les mer …
 Steinkjer bedehus. Her ble Inntrøndelagen fylke stifta i juni 1891. ble konstituert på Stenkjær bedehus i juni 1891. Da var lagene fra Innherred utskilt fra Trondhjems og omegns totalafholdsforening, som var blitt stiftet 23. januar 1878. Med stort engasjement gikk ildsjeler i bresjen. Dogmene ble etter hvert bekjempet og det gikk godt med organisasjonen som ble som en skole i organisasjonsarbeid og samfunnskunnskap for unge og eldre. I 1920-åra kom det flere reaksjoner, først etter kampen for forbud, så etter at kampen for forbud led nederlag. Men gløden var tydelig og organisasjonen overlevde - i litt bølgende fram- og tilbakegang. Da krigen kom til Norge i 1940 hindret det organisasjonen i å markere sine første 50 år. Men kampen er blitt videreført. Les mer … | 
_i_1946.jpg)
