Forside:Oslo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
<onlyinclude>
Fisker Anne Marie Eriksen fra Kvænangen byr på en kaffetår.
Foto: Ukjent, før 1969.
NEG 241 Kaffe er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2012 med tittel Kaffe. Utsendarar var Kari Telste og Norsk Kaffeinformasjon. Denne spørjelista har samanheng med NEG 28 Drikk til maten til kvardags frå 1950.

Introduksjon til spørjelista

Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Brukere av materialet må forplikte seg til å verne opp- havspersonens og eventuelt andre personers integritet.

Denne gangen ber vi deg fortelle om ditt forhold til kaffe. I Norge drikker over 80 % av den voksne befolkningen kaffe jevnlig. De aller fleste, også de som ikke drikker kaffe selv, vil derfor ha erfaringer og tanker rundt de temaene vi spør om. NEG har en del eldre materiale om emnet. I 1950 sendte vi ut spørrelisten ”Drikk til maten til kvardags”. Her var det flere spørsmål om kaffe. Blant annet spurte vi om når kaffe kom til bygda og hvordan man lager kaffe. Mye er sikkert annerledes i dag, men vi blir heller ikke overrasket om vi finner likheter med hensyn til hvor, når og hvordan kaffe blir servert. Vi samarbeider med Norsk Kaffeinformasjon som vil hjelpe oss med å spre undersøkelsen gjennom nettsiden www.kaffe.no og ulike kaffebarer. Les gjerne gjennom hele listen før du begynner å skrive. Lykke til!

Sjå også

Eksterne lenker


Kinamisjonsskolen på Sinsen
Foto: Narve Skarpmoen
NEG 99 Praktisk misjonsarbeid - tilleggsliste er eit tillegg til spørjelista NEG 90 Praktisk misjonsarbeid sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1963 med tittel Praktisk misjonsarbeid. Etter at det kom svar inn til NEG 90 Praktisk misjonsarbeid, kom det fram informasjon som krav nye spørsmål. Resultatet vart å sende ut NEG 99 Praktisk misjonsarbeid - tilleggsliste. Utsendar var Andreas Ropeid.   Les mer …

Skitur på Halsfjellet ved Sålåsundet i Aure kommune på Nordmøre, ca 1931
NEG 86 Ski og skiløyping er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1961 med tittel Ski og skiløyping. Utsendar var Jakob Vaage.   Les mer …

Sauebjeller
Foto: Anne Brit Flatin Borgen, 2008
NEG 65 Ord og nemningar i samband med husdyr er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1957 med tittel Ord og nemningar i samband med husdyr. Utsendarar var Oskar Ernst Bandle og CIAP's internat. Karteringskomm.   Les mer …

Joleftan på Aa i Høydalsmo i Tokke, 1927
Foto: Jørgen Høydalsmoen
NEG 18 Juletre og julehalm er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Juletre og julehalm. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

Oluf Lorentzen med pizzareklame i 1971, Asker og Bærums Budstikke 6.10.1971
NEG 187 Pizza i Norge er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2001 med tittel Pizza i Norge. Utsendar var Ann Helene Bolstad Skjelbred.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 24. november 1960: Annonse for helseundertøy fra fabrikken EKT på Skedsmokorset, eiet og drevet av Edvin Kjell Thorson (1918-2011), som selv hadde utviklet denne formen for heklet undertøy ("helsetrøyen").
Foto: Aftenposten 24.11.1960
NEG 154 Klesplagg, smykker, frisyre er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1990 med tittel Klesplagg, smykker, frisyre. Utsendarar var Göran Rosander og Anne Moestue. Denne spørjelista har samanheng med NEG 152 Klær.   Les mer …

Carl Anton Larsen
(1900-1920)

Carl Anton Larsen, ofte bare omtalt som C.A. Larsen (født 7. august 1860Østre Halsen i Tjølling, død 8. desember 1924 på fangstfeltet i Rosshavet i Antarktis) var skipsfører, havforsker, hvalfanger og selfanger.

Han ledet flere ekspedisjoner i Antarktis og åpnet for den norske hvalfangsten i Sørishavet, blant annet gjennom etableringen av landstasjonen i GrytvikenSør-Georgia som som en forløper for den pelagiske (=på åpent hav) hvalfangsten gjennom ekspedisjonene til Rosshavet.I 1887 hadde Christensen vært med på å stifte selskapet A/S Oceana som sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper. I årene 1892-94 var Larsen med som kaptein og ekspedisjonsleder på selfangeren «Jason» på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene. «Jason» var rigget som bark, og bygget på Rødsværven (senere Framnæs mek. Verksted) i 1881, både verft og fartøy var eid av Christensen.

Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette, men de skulle komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling. Dette skyldes at «Jason»-ekspedisjonene observerte store mengder blåhval, finnhval og knølhval i Antarktis og rundt Sør-Georgia. Larsen foreslo derfor å starte kommersiell hvalfangst der.   Les mer …

Hovel Helseth og hans kone, Inger Maria Lorentzen
Hovel Helseth (1779-1865) var handelsmann og industrigründer. Han var født den 27. august 1779HelsetNes på Hedmarken, der faren hans var leilending. I perioden 1799 til 1806 var Hovel Helseth ansatt ved enkemadam Teisners kjøpmannshandel på Kongsberg, og fra 1806 til 1811 var han lærer ved Alunverkets skole i Gamlebyen i Oslo. Fra 1811 virket han også som kjøpmann i Drammen. Han forpaktet gården UlverudEiker fra 8. mai 1822. Han kjøpte gården av fru Collett for 5000 spd to år seinere. Han eide også de tilhørende Solbergmøllene i Solbergvassdraget, som han bygde nytt i 1827. Han var dessuten eier av Solberg Spinderi, som ble flyttet til Solbergelva fra Drammen i 1820-åra.   Les mer …

Thorbjørn Egner fotografert ca. 1961.
Foto: Ukjent/Oslo Museum

Thorbjørn Egner (født 12. desember 1912 i Kristiania, død 24. desember 1990) var forfatter og tegner, kjent for sine barnebøker, radioopptredener og sine lesebøker for skolen. Egner var sønn av kjøpmann Magnus Egner (1872–1952) og Anna Hansen (1874–1957), og ble gift i 1937 med Annie, født Eliasen (1912–2000). Egner var født og oppvokst på Kampen, et strøk i Oslo mellom Tøyen og Vålerenga, i dagens bydel Gamle Oslo. Faren drev kolonialhandel i huset der familien bodde, i Normannsgata 5.

Egner bodde på Kampen til 1937, da han og kona som nygifte flyttet til Hammerstads gate på Majorstua.   Les mer …

Ilangko Basilingham.
Foto: Tamilenes liv og historie i Norge.

Ilangko Balasingham (født ca. 1968, Sri Lanka) er professor i medisinsk signalbehandling og kommunikasjon ved Institutt for elektroniske systemer, NTNU, og seksjonsleder ved Seksjon for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, Oslo Universitetssykehus. Etter endt utdannelse i Trondheim flyttet Balasingham i 1998 til Oslo.

  Les mer …

Kavitha Laxmi (ukjent fødselsår) er danser og koreograf, forfatter og redaktør, bosatt i Oslo.Kavitha har utgitt fire diktsamlinger og en novellesamling. Hovedtemaer i diktene hennes er livskamp, feminisme og kjærlighet. Flere av dem er publisert i magasiner og på nettsteder. Hun har også gitt ut en diktsamling på norsk, “Lotus i snømasser”. I 2009 fikk hun “Årets dikter”-pris for diktsamlingen “Min Edens hage”, en pris som deles ut av Thiruppore Tamil Sangams i Sør-India. Hun har også jobbet med oversettelsen av Henrik Ibsens Peer Gynt til tamilsk.Kavitha underviser i og koreograferer tamilsk, klassisk dans. Hun lager musikaler, ofte med temaer fra tamilsk mytologi og religion eller med utgangspunkt i kvinnelige karakterer fra tamilsk litteratur.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Oslo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler