Forside:Oslo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Gatemotiv over Fred. Olsens gate 13.
(1935)
Fred. Olsens gate 13 er en gateadresse i Kvadraturen i Oslo. På nord-østre side av nummer 13 krysser Fred Olsens gate Karl Johans gate, og på sør-vestre side krysser gaten Prinsens gate. Gaten løper parallelt med Strandgata i øst og Skippergata i vest. Den er en av eiendommene vi tar for oss i artikkelen Store Strandgate i Christiania omkring 1800.Frem til 1957 lå en 1700-talls bygård på denne adressen, i det som frem til 1934 het Øvre/Store Strandgaden (matrikkelnummer: 102). Hovedhuset på tomten ble først oppført i de første årene etter 1700. Gården (heretter omtalt som Fred. Olsens gate 13) ble i 1957 ansett som et verneverdig kulturminne og flyttet til Norsk FolkemuseumBygdøy hvor det ble gjenoppført i 1981.   Les mer …

Hæge Jonsdotter Lien (1879-1974), fødd Hoslemo. Ho var gift med Kjetil O. Lien og budde i Innistog Løyland. Bilete frå Tore K. Mosdøl. Trykt i Heimar og folk i Bykle (2006) b 4 s 293.
NEG 255 Sau og ull er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2015 med tittel Sau og ull. Utsendarar var Audun Kjus og Ingun Grimstad Klepp.   Les mer …

Knut O. Hoslemo (1889-1929) gjer oppskrift etter Svein K. Hovden. Biletet er teke i 1922 i stoga i Hovden Der nede. Frå Åshild Hoslemo via Setesdalsmuseet. Trykt i Heimar og folk i Bykle (2006) b I s 170.
NEG 151B Tradisjoner (kortversjon) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1989 med tittel Tradisjoner. Utsendarar var Göran Rosander og Anne Moestue.   Les mer …

Fabrikkbygningen og direktørboligen (t.h.) i Pilestredet. Langaard bodde selv i andre etasje og hadde kontorer i første etasje.
(ca 1885)

Conrad Langaards tobakksfabrikk (fra 1962 Conrad Langaard AS) var en tobakksfabrikk som ble startet i 1854 av Conrad Christian Parnemann Langaard i Karl Johans gate etter å ha startet et lite tobakksspinneri i leide lokaler i Storgata 22 i 1849/1850.

I 1871 flyttet produksjonen til nybygde lokaler i Pilestredet 56, ved siden av broren Mads Ellef Langaards virksomhet Frydenlunds bryggeri.

Langaard var en patriarkalsk og religiøst forankret leder overfor sine arbeidere, og bygde arbeiderboliger, spisesaler i fabrikken, installerte elektrisk lys og ventilasjon og fornyet maskiner og utstyr, noe som bedret både arbeidsforholdene og effektiviteten.

Tobakksfabrikken økte omsetningen og ble etter hvert Norges største tobakksselskap. Allerede ved Langaards død rett før århundreskiftet hadde fabrikken rundt 400 ansatte, og bearbeidet rundt 1/4 av all importert råtobakk til Norge. På det meste var det rundt 500 ansatte, i de første tiårene av 1900-tallet. Den gang var ikke tobakksproduksjon så effektivt som i dag, og var ganske arbeidsintensivt.

Opprinnelig var produktsortimentet egenprodusert skråtobakk, dessuten rulle- og pipetobakk, sigarer, sigaretter og snus. Virksomheten importerte også røykeutstyr, sjokolade og andre sukkervarer.   Les mer …

Tannlege Einar Steenbuch annonserte i Østerdølen 22. juli 1904.
NEG 140 Pasienten og tannlegen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1983 med tittel Pasienten og tannlegen. Utsendar var Sigrid Smith. Denne spørjelista er sendt ut i saman med NEG 139 Tenner og tannbehandling frå same året, og har samanheng med NEG 114 Tenner og tannverk frå 1967.   Les mer …

Higen fotografert en gråværsdag. Foto:Pål Felix Fossum (2021).
Higen er et norsk kunstverk av syrefast stål som står på Helsfyr bussterminal i Oslo. Kunstverket ble avduket 15. februar 1978, og Albert Nordengen var tilstede.Kunstverket er laget av den norske grafikeren og billedhuggeren Thor Sandborg (f. 1942)Skulpturen veier 3 tonn og måler 1500 x 350 x 200 cm og står i rundkjøringen ved inngangen til kollektivterminalen fra motorveien.   Les mer …

Karl Flod fotografert ca. 1930.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
Karl Agathon Flod (født 22. juni 1891 i Halden, død 17. september 1964) var gartner, mangeårig herredsgartner i Aker og bygartner i Oslo. Han var også lokalpolitiker i Aker (Ap). Flod var medlem av Aker herredsstyre fra 1927 og formannskapet fra 1930. Han var også formann for generalplankommisjonen for Stor-Oslo og formann i Norsk Gartnerforening.   Les mer …

Birger B. Rasmussens grav ved Ullern kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Birger Braathen Rasmussen (født 23. august 1920, død 6. desember 2007) var født i Drammen som sønn av disponent Birger Rasmussen (1881-1967) og Lilly Bruusgaard. Han var gift med Anne Sofie, født Braathen (1927-1995). Rasmussen var motstandsmann under andre verdenskrig, medlem av Kompani Linge og Oslogjengen. I barne- og ungdomsårene var han aktiv i speiderbevegelsen, og han fikk der erfaringer som ble viktige under krigen. I 1941 bestemte han seg for å dra over til England for å slutte seg til motstandskampen. Da han kom til England hadde han ingen militær erfaring. Han gikk på handelsgymnaset da krigen brøt ut, og hadde ikke utført verneplikt. Han ble tatt inn i Kompani Linge, hvor han etter hvert ble fenrik. Mens han gjorde tjeneste i Kompani Linge nektet han ved et tilfelle i 1942 å utføre ordre, og ble internert sammen med flere av sine medsoldater. Bakgrunnen for dette var at SOE ikke orienterte Milorg om sine aksjoner. Rasmussen og de andre soldatene mente dette var uholdbart, og sa at de var villige til å gjøre hva som helst så lenge norske militærmyndigheter var orientert, men ellers kunne de ikke utføre aksjonen. I løpet av året ble Forsvarets Overkommando opprettet, og dermed med kommunikasjonen mellom norske myndigheter og SOE langt bedre, slik at soldatene igjen følte at de kunne utføre oppdrag. Rasmussen fortalte Egil Brox at det var en eiendommelig situasjon å ha flyktet fra Norge og sluttet seg til en sabotasjetropp som utførte de reneste selvmordsoppdrag, for deretter å bli internert.   Les mer …

Nic Waal omkring 1935.
Foto: Ukjent / Oslo museum
Nic Waal, eg. Caroline Nicolaysen Schweigaard Waal (født 1. januar 1905 i Kristiania, død 28. mai 1960 samme sted) var psykiater og en av Norges første psykoanalytikere. Hun grunnla og leda Nic Waals institutt, der hun var en pionér innen barne- og ungdomspsykiatri.

Hun var datter av major Vilhelm Bernhoft Nicolaysen (1866–1929) og Anna Horn (1872–1933). Gjennom faren var hun grandniese av lege Julius Nicolaysen og halvbrors sønnedatter av arkeolog Nicolay Nicolaysen.

Den 4. august 1927 ble hun gift i Oslo med forfatteren Sigurd Hoel (1890–1960). Dette ekteskapet ble oppløst i 1936.   Les mer …

Johannes Winding Harbitz
Foto: Ukjent, hentet fra Johnsen 1952: Tønsbergs historie. 3:1. Tidsrummet 1814 - ca. 1880.
Johannes Winding Harbitz (født 26. desember 1831 i Askvoll, død 5. september 1917 i Aker) var skipsreder og politiker (H). Han var skipskaptein 1859-1869 og drev deretter rederi i Tønsberg, hvor han også var ordfører i flere år. Harbitz var stortingsmann mellom 1880 og 1894, og var med i Emil Stangs andre regjering 1893-1895, først som medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm, deretter som forsvarsminister og revisjonsminister. Johannes Winding Harbitz var født på Askvoll prestegård, der faren var prest på det tidspunktet.   Les mer …

Envold de Falsen eide Rådhusgata 12-14 i Christiania fra 1802 til 1808.
Foto: Chris Nyborg
(2013)

Envold de Falsen (født 17. oktober 1755 i København, død 16. november 1808 i Oslofjorden) var lagmann i Nordlandene og Finmarken fra 1789 til 1791, samt blant annet assessor i Høyesterett og justitiarius i Akershus stiftsoverrett. Han var også i samtiden kjent som teatermann, dikter og skuespiller. Falsen ble student i 1765 med privat undervisning. Han ble cand. jur. 30. juli 1771. Den 7. desember s.å. ble han kopist i Danske kanselli. Den 24. september 1777 ble han assessor i Overhoffretten og 31. oktober 1788 justitiarius i Overhoffretten. Han ble bestallet som lagmann i Nordlandene og Finnmarken den 23. januar 1789, men innehadde embetet i kort tid da han den 14. oktober 1791 ble assessor i Højesteret og den 19. november 1802 justitiarius i Akershus stiftsoverrett. Han ble 3. desember s.å. forbeholdt ansiennitet blant de tilforordnede til Høyesterett.

Den 24. august 1807 ble han medlem av den midlertidige regjeringskommisjon for Norge, og s.å. også av hovedkomiteen for opprettelse av en låneinnretning i Norge, og av Overkriminalretten i Norge.   Les mer …

Pynting av Kronprins Harald og Sonja Haraldsens bryllupskake. Rolf Bjerke til venstre.
Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Rolf Bjerke (født 5. juni 1909 i Holmestrand, død 8. mars 1994) var konditormester, uløselig knyttet til Ritz Conditorier i Oslo.

Rolf Bjerke vokste opp i Holmestrand som sønn av en konditor, og så fort han var ferdig utdannet, ble han ansatt på Ritz hvor han hadde sitt hovedvirke resten av sitt yrkesaktive liv, som sjefkonditor de siste 30 årene.

Hans dekorasjoner og kaker var legendariske, og Rolf Bjerke vant internasjonale priser hele sin karriere. Han skapte den moderne, asymmetriske dekorasjonen, men var også mester for mer tradisjonelle kaker, som for eksempel bryllupskaken til Kronprins Harald og Sonja Haraldsen i 1968.

  Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Oslo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler