 Demonstrasjonen utenfor Lørenskog kommunestyre 10. februar 1930. Selv om billedkvaliteten er dårlig, ser det ut som om to politikonstabler står på trappa til kommunelokalet, noe som kan tyde på at bildet er tatt etter at politistyrken fra Lillestrøm er ankommet. Foto: Historien om Lørenskog (1998). Fotograf: Ukjent. . Den 10. februar 1930 ble kommunestyresalen i Lørenskog stormet av folk som demonstrerte mot kommunens politikk overfor de arbeidsløse i bygda. Det skjedde på kveldstid, midt under et møte, og like etter at kommunestyret med stort flertall hadde vedtatt å utsette behandlingen av en rekke krav fra de arbeidsløses forening på vegne av de arbeidsledige i bygda. Tre politimenn og andre personer på innsiden av salen forsøkte å holde demonstrantene ute, men måtte etter noen minutter gi etter for trykket fra utsiden – der et sted mellom 50 og 100 personer presset på for å få adgang. Etter mye skrik og skrål og håndgemeng mellom politifolk og demonstranter roet situasjonen seg. Etter en tid ankom også et større oppbud av politifolk – først fra Lillestrøm, og så fra Oslo. Det viste seg seinere at Lørenskogs ordfører – Ingvald Kristiansen – hadde ringt etter assistanse fra politiet, som fikk roet gemyttene, oppløst demonstrasjonen og lagt forholdene til rette for at herredsstyret kunne gjenoppta sin dagsorden. Hendelsen vakte stor oppsikt i samtiden. Og den fikk et rettslig etterspill. Sju personer ble tiltalt for brudd på ulike bestemmelser i straffeloven. Alle ble dømt til fengselsstraffer fra 3 måneder til 5 måneder. Tingretten gjorde dommene betinget, men påtalemyndigheten anket til lagmannsretten, som reduserte straffeutmålingen, men omgjorde til ubetinget straff for tre av de tiltalte. Les mer …
Lørenskog Senterparti – Allerede i 1901 stilte gårdbrukere i Lørenskog liste ved herredsstyrevalget. De deltok senere også i ulike felleslister, som resulterte i at gårdbrukeren Kasper Brodal ble valgt til ordfører fra 1917 til 1920. Bortsett fra at gårdbrukerne var medlemmer av Lørenskog Landmandsforening, kan en imidlertid ennå ikke tale om noe organisert politisk parti. I forkant av stiftelsen av Bondepartiet i Kristiansand i juni 1920 ble partistiftelsen også tatt opp på lokalt plan. Formann i Lørenskog Landmandsforening, Petter Høibraaten, innkalte til generalforsamling på Hovelsrud 21. februar 1920, der forsamlingen enstemmig sluttet seg til forslaget om et eget bondeparti. Lokalpartiets første formann var bestyreren på Losby, Ludvig Olsen Sveen. I 1946 fikk Lørenskog Bondeparti sitt første kvinnelige herredstyremedlem, Margit Østbye. Les mer …
Strømsveien på Strømmen i Skedsmo kommune ble anlagt i 1910 til 1911 på jomfruelig grunn på Sagelvas østside, på tvers av ravinene ned fra den bestående Gamle Strømsvei. Den nye veien – som etter hvert skulle få navnet Strømsveien – ble omtalt som grenselinje for den nye chausseen fra Lillestrøm til Furuset da tomten for det nye Folkets Hus ble utskilt fra Søndre Stalsberg i 1909. Strømsveien ble ikke ferdig til Furuset før noen år senere, men starten i 1910 er uomtvistelig.
Før denne tid måtte hestetrafikken mellom Strømmen og Lillestrøm gå via Rælingsbrua ved Lille Strøm gård fordi det fantes ingen bru over Nitelva på det stedet hvor Nybrua eller Nitelv bru ble anlagt. Nybrua var en smal fagverksbru. En lang fylling fra Jenseberget ble anlagt med sprengstein fra det samme berget. Fagverksbrua ble erstattet med den nåværende rundt 1970.
En bil i ny og ne
Lenger oppe mot Sagdalen måtte veien legges rett gjennom den relativt nyanlagte hagen til Magnus Ryen – det røde huset som fortsatt ligger tett inntil Strømsveien ved dagens rundkjøring. Mange undrer seg nok over hvordan det var mulig å legge veien slik den ligger. Ryen fikk beskjed om at den nye veien måtte føres gjennom hans hage, noe som medførte at familien måtte krysse veien for å komme til lysthuset med en sirkel av trær plantet rundt 1890. Men trafikken var beskjeden – «bare noen hestekjøretøyer og en bil i ny og ne». I dag står rester etter kransen med høye løvtrær igjen, og disse trærne er sannsynligvis 120 år gamle. Les mer …
Østmarkas Venner er en forening som har som formål å bevare Østmarka som natur- og friluftsområde for kommende generasjoner. Den ble stiftet 8. november 1966 og har 3368 medlemmer ( 2008). Foreningen arbeider for å beskytte Østmarka mot ytterligere boligbygging, uvettig skogsdrift og bygging av kraftlinjer, avfallsdeponier, skytebaner og veier. Gjennom medlemsbladet «Nytt fra Østmarka», foreningens nettsted og foredrag arbeider foreningen for å spre kunnskap om Østmarkas naturverdier og kulturhistorie. Les mer …
 Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985. (nå Icopal AS) ble etablert 14. mai 1895. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren Hartvig Bache-Wiig, som i 1893, sammen med broren Carl, kjøpte Fjellhamar-bruket med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter Vincentz Thurmann Ihlen (død 1892). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen Andreas R. Lind. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til 1918. I Hans J. Henriksen, fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av Lørenskog Energiverk i 1913, banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter. Les mer …
 Olavskilden på Hammer i Lørenskog. er en liten ferskvannskilde på toppen av det furukledte Hammerberget i Lørenskog, rett ved Hammer-gårdene og Lørenskog kirke. Kilden er 7–8 meter lang og snaut 3 meter på det bredeste. Den går ikke tom, selv ved langvarig tørke. Rundt kilden er det satt opp et stakittgjerde, og rundt den er det plassert ut benker.
Ifølge sagnet skal guden Tor (Tor med hammeren) ha blitt rasende da han så at det ble bygd kirke på Hammer. Med all sin kraft kastet han derfor hammeren sin, Mjølner, mot kirken for å knuse den. Imidlertid var kraften til Olav den hellige, helgenkongen som falt på Stiklestad i 1030, større. Hammeren forandret derfor retning og traff i stedet Hammerberget. Hammeren laget et arr i berget, og der sprang det fram en kilde som fikk navn etter hellig-Olav. Les mer … | 
