Forside:Nordmøre

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen KOMMUNE: Hustadvika • Sunndal • Tingvoll • Gjemnes • Averøy • Kristiansund • Surnadal • Smøla • Aure • Heim • Rindal Om Nordmøre Kart over Midt-Noreg med det noverande Nordmøre markert i grønt. Nordmør (eldre namneform) eller Nordmøre (den vanlegaste namneforma i dag) er eit historisk landskap og ein region i Midt-Noreg. I nyare tid blir Nordmøre vanlegvis definert som dei noverande kommunane Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Kristiansund, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll i Møre og Romsdal samt Rindal og delar av Heim i Trøndelag. Historisk sett har Nordmøre lege under Frostating lagdømme (til dags dato) og Nidaros bispedømme (til Møre bispedømme vart oppretta i 1982). Frå 1500-talet til i dag har Nordmøre sortert under Trondheims len (til 1662), Trondhjems stiftsamt (til amtssystemet vart avvikla først på 1900-talet. Lokalt har Nordmøre vore eige futedømme (fogderi), og frå 1662 av har landskapet sortert under Romsdals amt, som frå 1689 av har inkludert Sunnmøre òg. Frå 1919 av har nordmørskommunane utgjort dei nordaustlegaste 40 % av Møre fylke, no Møre og Romsdal fylke. Av desse gikk Rindal kommune over til Trøndelag den 1. januar 2019.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar De ti familiehusene på Svanviken var på 30 kvm og hadde et dekar jord til. Foto: Riksarkivet Svanviken arbeidskoloni lå i Eide kommune på Nordmøre og ble drevet av Norsk misjon blant hjemløse (1897–1989) som til 1935 het Foreningen til Modarbeidelse af Omstreifervæsenet. I 1907 ga Staten ansvaret for sosiale tiltak blant omstreifer- eller taterslekt til denne foreningen og betalte det meste av utgiftene. Bakgrunn av at Løsgjengerloven trådte i kraft samme år, og det følgende året ble kolonien ble opprettet. Omstreifermisjonens generalsekretær Jakob Walnum sto bak etableringen og regnet dette som en de største bragdene i sitt livsverk. Arbeidskolonien var et virkemiddel innen assimileringspolitikken og spilte en nøkkelrolle i denne overfor denne gruppen. Etter et opphold under andre verdenskrig ble virksomheten startet igjen i 1949 og ble først nedlagt i 1989. Fram til 1957 hadde omtrent hundre familier hatt opphold der, og blant dem rundt fem hundre barn. Hensikten med institusjonen var å avlære de reisende deres kultur og få de reisende, som f.eks. taterne til å bli bofaste, da de ble regnet som en del av fattigdomsproblemet. Misjonen håpet at taterne gjennom botrening skulle bli til produktive fastboende borgere. Gjennom et kontraktsfestet lengre opphold håpet misjonen at taterne tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og vaner som ville gjøre det lettere leve som fastboende nordmenn. Videre skulle de lære å arbeide og livnære seg på lovlig vis. Misjonen hevdet at oppholdet var frivillig, noe det kan stilles spørsmålstegn ved. Mange havnet der på bakgrunn av bestemmelsene i løsgjengerloven. Andre ble plassert der med trusler om å miste barna om de ikke aksepterte et opphold. Noen søkte seg også til Svanviken for å komme ut av en vanskelig livssituasjon. Andre var redde for å bli fratatt barna hvis de ikke tok et opphold i kolonien. Det var begrensede muligheter for å bevege seg utenfor koloniens område, og taterne hadde heller ikke lov til å snakke sitt eget språk, som var rommani. De hadde heller ikke lov til å kle seg tradisjonelt, drive handel eller spille egen musikk. Boligene ble inspisert hver dag.   Les mer … Gjertrud Grøtnes Aarsand Foto: Norske skolefolk (1952) Gjertrud Grøtnes Aarsand (født 13. august 1893 i Hemne, Sør-Trøndelag, død 28. juli 1980) var lærerinne og poståpner. Hun bodde og virka lengst i Kvalavåg på Avaldsnes, i nåværende Karmøy kommune. Hun deltok også i det kristelige ungdomsarbeidet og i søndagsskolearbeidet og var dessuten medlem av misjonskvinneforeninga og edruskapsnemnda. Aarsand var formann i husmorlaget i bygda. Hun var datter av bonde Hans Grøtnes og Gunhild f. Bjerkan. Gjertrud Grøtnes gikk først Fredly ungdomsskole i Trondheim (1913) og tok eksamen ved Elverum lærerskole i 1917.   Les mer … Faksimile fra Tidens Krav 21. juni 1990; utsnitt av omtale av at Ove Borøchstein og Jahn Teigen skulle utgje Snakk sammen : en samtalebok for ungdom. Ove Borøchstein (født 16. juni 1949, død 3. juni 2013) var ein lærar, musikar og forfattar med røter blant anna i det jødiske samfunnet i Kristiansund. I ungdomsromanen Svart natt (1994), der ei av hovudpersonane er av jødisk slekt, tok han blant anna opp problemet med nynazisme. Boka J : historien om kristiansundsjødene (2000) er ei fyldig skildring av det jødiske samfunnet i Kristiansund frå det vaks fram først på 1900-talet til det vart øydelagt av nazistane under andre verdskrigen.   Les mer … David Glick, frå J : historien om kristiansundsjødene David Glick (fødd 4. oktober 1907 i Trondheim, død 22. januar 1943 i Auschwitz) var transportarbeidar på Sunndalsøra frå 1941 av. Ettersom han var jøde vart han deportert til konsentrasjonsleir i 1942, og han vart drepen i dødsleiren Auschwitz. Han var son av Elias Glick (1876–1914) og Jenny Glick f. Wolf (1874–1942). Faren var frå Russland, medan mora var fødd i Tyskland. I folketeljinga 1910 finn vi mora, faren og to eldre sysken i Mellomveien 8 i Trondheim. Faren var handelsmann. Ei eldre syster, Anna Glick gift Matulsky, vart også drepen i Auschwitz. David hadde òg ein eldre bror, Israel Glick som døydde ung i 1919.   Les mer … Avishode fra 1920. Avishode fra 1942. Adresseavisen (i dagligtale ofte Adressa) er ei dagsavis utgitt i Trondheim. Den ble grunnlagt i 1767 som Kongelig allene privilegerede Trondhiems Adresse Contoirs Efterretninger, og er landets eldste avis som fortsatt utgis. Den er også nest største avis utafor Oslo, og dekningsområdet inkluderer Trøndelag og Nordmøre. Adresseavisen har skiftet navn flere ganger, og fikk sitt nåværende navn i 1927. Pr. 2013 eies avisa av Polaris Media.   Les mer … Kåre Olav Solhjell (født 1942 i Vistdal, død 11. desember 2016) var lærer, bonde og bygdebokforfatter. Kåre Olav Solhjell hadde verv som folkevalgt i KrF i Gol kommunestyre og Buskerud fylkesting. Fra 2007 til 2011 var han varaordfører i Gol kommune. Kåre Olav Solhjell var bosatt på Øygardane i Gol i Buskerud, men var født i Vistdal i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Han vokste opp på en gård i Vistdalen. I 1953, da Solhjell var elleve år gammel, flyttet foreldrene til Hansgarden på Osmarka. I 1961 gikk han ett-årig realskole på Syvdsbotn på søre Sunnmøre. Senere to-årig gymnas på Nordfjordeid. Han tok brevkurs i latin i militæret. Etter eksamen artium begynte han studier ved universitetet i Bergen, og avla eksamen i engelsk mellomfag til jul i 1966.   Les mer …		Bibliografi: Nordmøre Arbeidsoppgåver   Kategoriar for Nordmøre Nordmøre Aure kommune Averøy kommune Fjordruta Geitbåter Gjemnes kommune Kr. Halse: Folkemusik fraa Nordmøre (1907) Heim kommune Hustadvika kommune Kristiansund kommune Nordmøre museum Nordmørslystringer Rindal kommune Smøla kommune Sunndal kommune Surnadal kommune Tingvoll kommune Trollheimen   Andre artiklar Melland fort Lesund skulekrins Bedehuset «Louises Minde» Lurvika handelsstad Tverrskotting (T-15633 1967) Kjerkjesteinen (Aure) 6591 Indresæter Havhesten (geitbåt 1890-tallet) Bjørnavatnet (Aure) Niels Tygesen Knagenhielm Herringsøya Magne Gudvangen Skolehistorie for Averøy Ole Toresson Engvik Kvernes prestegjeld Hafskjær (Averøy gnr. 126) Storlauvøya (Averøy gnr. 101) Kongshaug (Averøy gnr. 130) Kalvøya (Averøy gnr. 95) Toskgansbåt Gjemnes (bygd) Kristoffer Eckhoff Knutsen Høgset Kyrksæterøra Hemne Historielag Lorentz Vaagland Matrikkelgardar i Snillfjord Hustadvika (havstykke) Norsk klippfiskmuseum Kristiansund baptistmenighet Harald Haarfagre Johnsen