Forside:Nordmøre

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
DISTRIKT: Sunnmøre • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
KOMMUNE: Hustadvika • Sunndal • Tingvoll • Gjemnes • Averøy • Kristiansund • Surnadal • Smøla • Aure • Heim • Rindal

Om Nordmøre
Kart over Midt-Noreg med det noverande Nordmøre markert i grønt.

Nordmør (eldre namneform) eller Nordmøre (den vanlegaste namneforma i dag) er eit historisk landskap og ein region i Midt-Noreg. I nyare tid blir Nordmøre vanlegvis definert som dei noverande kommunane Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Kristiansund, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll i Møre og Romsdal samt Rindal og delar av Heim i Trøndelag.

Historisk sett har Nordmøre lege under Frostating lagdømme (til dags dato) og Nidaros bispedømme (til Møre bispedømme vart oppretta i 1982). Frå 1500-talet til i dag har Nordmøre sortert under Trondheims len (til 1662), Trondhjems stiftsamt (til amtssystemet vart avvikla først på 1900-talet. Lokalt har Nordmøre vore eige futedømme (fogderi), og frå 1662 av har landskapet sortert under Romsdals amt, som frå 1689 av har inkludert Sunnmøre òg. Frå 1919 av har nordmørskommunane utgjort dei nordaustlegaste 40 % av Møre fylke, no Møre og Romsdal fylke. Av desse gikk Rindal kommune over til Trøndelag den 1. januar 2019.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Lærer Ole Aalmo.
Foto: Ukjent (skanna av Gunnar E. Kristiansen)
Ole Aalmo (født 14. mars 1861 i Aure, død 1943) var lærer og kirkesanger. I åra 1920-28 satt han som ordfører i Sandstad kommune på Hitra. Han var sønn av bonde Lars Olsen Aalmo og Beret Olsdatter. Ole Aalmo tok eksamen ved Klæbu lærerskole i 1881. Han tok seinere flere lærerkurs og skytterkurs. Aalmo var i perioden 1884-1903 ansatt som lærer i Bøfjorden i Stangvik i nåværende Surnadal kommune, til dels var han også lærer ved fortsettelseskolen i bygda, i tillegg til å arbeide som poståpner. Fra 1903 til 1928 var han lærer ved Strand, delvis også Utset krets, i Sandstad, og samtidig arbeidde han som kirkesanger samme sted. Han fortsatte som kirkesanger til 1931.   Les mer …

Edøy gamle kyrkje (bygd kring 1190) var hovudkyrkja for Edøy prestegjeld fram 1885, da Edøy nye kyrkje på Straumen vart innvigd.
Foto: Olve Utne
Edøy prestegjeld vart utskilt frå Aure prestegjeld i 1749. Fram til 1874 omfatta gjeldet den noverande Smøla kommune, og i tillegg øyane Golmøya, Tustna, Solskjelsøya og Stabblandet, så vel som vestsida av Ertvågsøya og nokre gardar innanfor Vinjefjorden. Ved opprettinga av Tusterens Herred i 1874 vart den delen av gjeldet som låg innanfor Edøyfjorden lagt til Halsa prestegjeld, og frå den tid har Edøy prestegjeld svara til den noverande Smøla kommune.   Les mer …

Tyrhaug fyrstasjon på Ringholmen ved Kyrhaug.
Foto: Olve Utne
Kyrhaug (trad. uttale /"cørʌu/ (Edøya) el. /"çy:rʌu/ (Tustna), ofte skrive Tyrhaug, er ein matrikkelgard og ei grend på Edøya i Smøla kommune på Nordmør. Den mest pålitelige skrivemåten vi kjenner til i eldre skrifter er Kyrhofuit/Kirhofuit, som vi finn i P. Claussøn Friis (1545–1614) sine skrifter; namnet er eigentlig Kyrhau (Kyrhovud), av norrønt *Kýrhǫfuð (‘kuhovud’). Skrivemåten med t-, som finst belagt frå sist på 1500-talet og framover, kjem av at namnet har vorte tolka som tyr + haug: Tørhogh (1590), Thiurhoug (1643), Tyrhoug (1667).   Les mer …

Kulisteinen.
Foto: Dagfrid Boot
Kulisteinen er en 1,9 meter høy, slank og firesidet runestein, med et innhugd kors på den ene bredsiden og runeinnskrift i to loddrette linjer på den ene smalsiden. Toppen av steinen mangler. Steinmaterialet er gneis. Kulisteinen blir kalt Norges dåpsattest, fordi det er første gang man vet om at navnet "Norge" er brukt på norsk jord. Steinen er også en av de første kjente kildene som vitner om og gir en datering av innføringen av kristendommen til Norge. Selve steinen ble i 1913 flyttet til vitenskapsmuseet i Trondheim, men det ble i 1989 reist en kopi på Kuli i Smøla kommune, Møre og Romsdal der man antar at originalen sto.   Les mer …

Skeisdalen er en omtrent fire kilometer lang dal i Gjemnes kommune. Landbruk er hovednæring i bygda. Dalen går omtrent rett sørover fra Øre, som ligger ved Batnfjorden. Helt nede ved fjorden ligger Øre kirke og Ørestua. Garden Teigen er bygdemuseum og er underlagt Gjemnes Bygdemuseum. Lengst inne i dalen, i sør, ligger Larssetra, herfra går en gammel vei (sti) over fjellet til Heggem på Osmarka. Dalen ender i fjellet Dua (798 meter).   Les mer …

Erkebispegarden var lensherresete frå kring 1556 til overgangen til amt i 1662.
Foto: Olve Utne
Trondheims len, òg kalla Trondhjems len, og i ein periode frå 1530-åra til 1550-åra Steinvikholms len, var eit av fire hovudlen i Noreg som vart oppretta i 1503, og det bestod som len med ymse grensejusteringar fram til lenssystemet vart avvikla og erstatta med amt i 1662. Administrasjonsstaden for hovudlenet var for det meste byen Nidaros, seinare kalla Trondheim og Trondhjem. Kjerna i hovudlenet var sjølve slottslenet, og i tillegg fanst det eit varierande antal smålen som underlen. Lensherrens residens ble kalt Kongsgaarden eller Trondhjemsgaard. Smålena vart ofte samanslegne i ulike, meir eller mindre kortvarige konstellasjonar, men etter kvart vart smålena tekne inn i sjølve slottslenet, slik at dette dekte heile Trøndelag, Namdalen og Nordmøre midt på 1600-talet.   Les mer …
 
 
Kategoriar for Nordmøre
 
Andre artiklar