| Om Setesdal
|
Valle frå Åmli. Foto: Siri Johannessen (2008) Setesdal er dalføret langs Otravassdraget, som strekk seg frå lengst nord i tidlegare Aust-Agder fylke. Historisk har ein rekna de to kommunene Bykle og Valle kommune til Setesdal, medan området sørover vart kalla Otrudal. Etter kvart flytta ein grensa sørover til Bygland. Dalen vart då delt inn i Øvre og Nedre Setesdal. I dag reknar ein ofte også med Iveland og Evje og Hornnes til dalen, noko som medfører at meir enn halvparten av Aust-Agder tilhøyrer Setesdal. Dette området svarar til Setesdal fogderi, som eksisterte frå 1660 til 1919.Nede i dalen er det områder som tidlegare var nærastt uframkommelege, og dalen var derfor lenge isolert frå kysten i sør. Stiar og kløvveger på heiane var då einaste moglegheit til å komme fram. Frem til 1800-talet var det mest ferdsel til/frå Setesdal i retning aust-vest. Det vil si at iallefall midtre og øvre del av dalen hadde mest kontakt mot Rogaland og mot Fyresdal i Telemark. I mellomalderen skatta setesdølane til Stavanger.
Fyrst i 1846 vart hovudvegen frå Kristiansand til Bykle anlagt, og setesdølane trakk då meir mot byen i sør. Særleg i Bykle hadde det vore vanskeleg kommunikasjon sørover, då den smale og bratte Byklestigen var einaste veg.I Setesdal har ein tatt vare på meir av mellomalderens byggeskikk, folkekunst og drakter enn dei fleste andre stader. Dalen har også ein rik tradisjon for segn og folkemusikk og for sine handverkstradisjonar. På Rysstad i Valle ligg både Setesdalsmuseet og Agder folkemusikkarkiv, og ellers er særleg sølvsmedane frå Setesdal kjend for sine arbeider. Les mer ...
|
|
|
| Smakebitar fra artiklar
|
Løyning pr 5.8.2005. Foto: Aanund Olsnes
Løyning i Bykle kommune ligg sør for Dalen, på nordsida av vassføret frå Vatnedalsvatnet og ned mot Otra. «Bruket ligg noko løynleg til, med åsar og haugar ikring», skriv Olav Haslemo (h.oppgv. 1968, 78), og meiner at namnet grunnar seg på det løynlege lægjet. Me skal ikkje reise innvendingar mot denne tolkinga.
Johannes Skar (Gamalt or Sætesdal II, 257) fortel at rudningsmannen her var numedøl og heitte Kjetil Skavleim, og dette stemmer. Kjetil kom frå Rollag, øvst i Numedal, og foreldra hans var Eivind Kjetilsson Vindegg og kona, Ingebjørg Pedersdotter. Eivind døydde ung, og Ingebjørg gifte seg då omatt med Knut H. Kjemshus på Nordre Skavleim. Såleis kom Kjetil til Skavleim.
Kjetil åtte Nordre Skavleim frå 1774 til 1789. I det sistnemnde året selde han garden sin til verbroren, Steinar Helleiksson Kvisle. I bygdeboka frå Rollag (K. Hoff: Rollag bygdebok, II, 215) står det at «både Kjetil og kona må ha døydd straks etterpå» men det er berre avdi dei sidan ikkje er synlege i kjeldene i heimbygda, og det kjem altså av at dei hadde reist til Bykle. Les mer …
Åsdokk 1965. Foto: Fjellanger-Widerøe
Åsdokk er eit småbruk sunnanfor sjølve Trydalskvelven i Bykle kommune, omlag i breidd med Grasbrokke, men på vestsida av Smidjehylen. Kvifor bruket i den gamle gards- og ættesoga (18) vert omtala som Åstog er uvisst, ingen andre kjelder kjenner den namneforma, og at Åsdokk er det rette vert stadfest av stadnamna på austsida, Kvernhusåsen og Åsdekkane.
Som så mange av småbruka i Bykle har også dette opphavet sitt i ein husmannsplass, og Åsdokk var plass under Nordstog. Her budde ingen i 1865, men i 1875 var her både rudd og busett. Det viktigaste som skjedde med Nordstog Trydal i tida mellom 1865 og 1875 var at Knut Hallvardsson Hisdal i 1867 fekk hand om garden. Knut Hallvardsson var son åt Gunvor Folkesdotter, som var syster av Åse Folkesdotter, kona åt Olav Salmundsson, som var fyrste oppsitjaren me veit om i Åsdokk.
Olav og huslyden hans hadde i årevis fyrr dei kom hit flakka og flutt som bruksfolk (medbrukarar) frå den eine garden til den andre. På denne bakgrunnen kunne ein halde det for truleg at Knut Hallvardsson, straks han fekk tak i Nordstog, sette bort Åsdokk til morsystera og mannen hennes. Husmannskontrakt fekk dei også, «paa lengstlevendes levetid», som det heitte, men den vart ikkje skrive fyrr nokre år seinare, i 1875, då plassen var ferdig etablert. Les mer …
Sanden 1965. Foto: Fjellanger-Widerøe
Sanden, også kalla Eidsvollsbakken, låg innunder Sandefjellet, i bakkane ned mot den austre stranda av Bykil i Bykle kommune. Næraste grannen i sør var plassen Stigamidjom under Trydal, men Sanden gjekk ut frå Bjones, og fekk difor bruksnummer under Stavenes.
Staden vart busett kring 1875, og matrikulert som eige bruk i 1878. Landskylda vart i 1878 sett til 2 øre. Så vidt me kan sjå var Tarjei og Arne Tarjeissøner Bjones og huslydane deira dei fyrste som budde i Sanden. Me har plassert den nærare omtalen av Tarjei i bolken om Bjones, men Arne set me opp her:
- Arne Tarjeisson Bjones, f 1841, til Amerika med heile huslyden
- g 1871 m Eli Olavsdtr. Nesland, f 1833. Les mer …
Teigen 5.8. 2005. Stoga vart renovert på 1990-talet, då den eldste delen vart riven og erstatta av eit nytt inngangsparti i ei høgde innåt det tohøgders bygget frå 1931. Foto: Aanund Olsnes
Teigen er eitt av bruka på Stavenes i Bykle kommune. Det er vanleg å tenkje seg at det av bruka i ein gard som har det lågaste bruksnummeret lyt vera det eldste. Dette kan vera tilfellet, men treng ikkje vera det, ettersom bruksnummera er tilstelte av lokale matrikkelkommisjonar, som stundom la heilt andre omsyn enn dei historiske til grunn. Teigen i Stavenes er då eit instruktivt døme. Bruket har bnr 1, men likevel er det klårt sekundært i høve til Nordstog, og ettersom Nordstog etter alt å døme er sekundært i høve til Utistog, lyt Teigen også vera yngre enn det bruket.
Vidare vil me meine at Teigen også er yngre enn Systog, men der møter me ein vanske, ettersom dei to bruka dukkar opp omlag samstundes i dei skriftlege kjeldene, noko etter år 1700. Oppfatninga vår av den relative alderen til dei to bruka, har då ikkje anna å stø seg til enn ei aldersrangering av bruksnamna. Men denne er til gjengjeld klår nok: Namnet Teigen lyt vera det yngste av bruksnamna i Stavenes, ettersom namn i Setesdal som ender på -stog mest sannsynleg skriv seg frå høgmellomalderen (tida 1050-1350), medan namn som Teigen, Haugen, Flaten og Øyne vanlegvis ikkje er eldre enn frå 1600- eller 1700-talet, og jamvel kan vera frå 1900-talet.
Sjølvsagt kan ein finne unntak frå reglar som denne, ma. hender det at gardsbruk har fått nye namn i samband med tunflytjing, men me har ingen haldepunkt for å plassere Teigen i Stavenes som eit slikt unntak. Me vil difor meine at alderen på bruksnamnet tilsvarar alderen på bruket, og plasserer båe litt etter 1700.
Når det gjeld tydinga av namnet, er ho beint fram nok. Ein teig er eit avgrensa jordstykke. Les mer …
Haugebakk i Bykle ligg vestom Kroné og litt høgre i terrenget, altså ikkje fullt så langt ut på bruna mot åjuvet. Tilliks med Kroné har Haugebakk gått ut ifrå Uppistog, og også tilliks med Kroné vart det eit sjølveigande småbruk. Men Haugebakk vart aldri matrikulert for seg sjølv, og difor er eigedomen utan eiga landskyld og eige bruksnummer. Ein grunn til at dette i seinare tid ikkje har vorte oppfatta som nødvendig, er rimelegvis at oppsitjaren i Haugebakk etter 1949 også har ått Kroné, og at dei to bruka sidan då har vore rekna som eitt, med bnr 6 under Byklum, men utan at denne faktiske samanslåinga nokon gong har vorte formalisert.
Bruket kom til ved at Hallvard Torleivsson kaupte ein utmarksteig av Ånund Pålsson på Kultro i 1883, dyrka han opp, sette seg opp hus, og flutte hit.
Hallvard var frå Uppistogshaugo, foreldra hans var Torleiv Torleivsson Holen og kona, Margit Knutsdotter, fødd Hisdal. Les mer …
Steinsland ligg sør for Nylund i Berdalen i Bykle kommune, og har sams opphav med dette. Det var ein dryg halvpart av det terrenget (bnr 13) som Bykle kommune eksproprierte frå A/S Sætersdalen i 1938. Som me har fortalt i bolken om Nylund, dela kommunen bnr 13 i to, og selde den fyrste parten til Olav Eivindsson Sanden i 1942.
Samstundes selde kommunen eigedomen her til Sjur O. Vatnedalen i Systog Dalen, gnr 6, bnr 18. Prisen var 3.000 kr. Sjur ville ha Steinsland til tilleggsjord. Men kaupet hans vart gjort om inkje under tilvising til «Skrivelse fra landbrugsdepartementet pr 23.8.1946», som slo fast at sal av kommunal eigedom i krigstida ikkje skulle gjelde, ettersom det var NS-ordføraren som hadde stått for salet. Nå var Sjur jøssing og motstandsmann god som nokon (jfr. bolken om Jeiskeli), men endå gjorde det nye kommunestyret vedtak om annullering av kaupet hans, grunngjevinga var at han hadde eit anna bruk frå fyrr. Eigedomen her gjekk difor attende til Bykle kommune, som hausten 1947 selde han på nytt. Prisen var den same som ved det tidlegare salet, og kauparen denne venda var Olav S. Løyning.
Han var frå Løyning og son åt Sigbjørn Knutsson Vatnedalen på det bruket og kona, Martha Sjursdotter, fødd Vatnedalen. Les mer …
|
|
|
|
|
|
|
| Kategoriar for Setesdal
|
|
|
|
|
| Andre artiklar
|
|
|
|