Skreiabanen ved Lena stasjon, sett fra taket på Toten kornsilo. Postkort utlånt av Knut Borg.
Skreiabanen er en nedlagt jernbanestrekning, en av Gjøvikbanens sidebaner. Den 22 kilometer lange banen, i kommunene Vestre og Østre Toten, strakte seg fra Reinsvoll stasjon på Gjøvikbanen til Skreia. 6. august 1897 vedtok Stortinget traseen, og drøyt fem år seinere, 26. november 1902, åpna prins Carl banen. I åra som fulgte grodde det opp stasjonsbyer som Skreia og Lena, Bøverbru og Kolbu, i tillegg til mindre tettbebyggelser rundt noen av småstasjonene og holdeplassene.
Skreialinja, som den også ble kalt, hadde persontrafikk fram til 1963. I april 1987 gikk det siste godstoget. Året etter vedtok Stortinget at Skreiabanen, øvre del av Valdresbanen, Numedalsbanen og andre sidebaner skulle nedlegges. Les mer …
D/S «Hamar» var en dampbåt som mellom 1888 og 1951 gikk i lokaltrafikk på Mjøsa. Båten, den første som Hamar Dampskibsselskap anskaffa, har blitt kalt «lokalbåten framfor alle lokalbåter», og var særlig viktig folk på Neslandet. I dagligtalen gikk den under navnet «Hamar'n». En modell av D/S «Hamar» er utstilt på Mjøssamlingene på Minnesund. Båten hadde samme besetning i mange år. Kaptein var Martin Larsen, som også var disponent i Hamar Dampskibsselskab. Styrmann gjennom 47 år var Georg («Jørg») Gundersen, som også bodde om bord på båten. Les mer …
Lena i 1951, omgitt av jorder. Tettstedet ligger midt i det beste jordbruksstrøket på Toten. Kornsiloen til høgre i bildet. Foto: Normanns Kunstforlag Lena er et tettsted og administrasjonssenter i Østre Toten kommune. Stedet ligger omkring to mil sørøst for Gjøvik, og oppsto rundt 1900 som en stasjonsby på Skreiabanen, ei sidelinje til Gjøvikbanen. I 2016 hadde Lena 1202 innbyggere. Tettstedet er et handels- og servicesenter for jordbruksdistriktet omkring, og mye av næringslivet er knytta til landbruket. Lena hadde tidligere både potetmelfabrikk, meieri og brenneri, men nå er Felleskjøpets store anlegg den viktigste landbruksrelaterte virksomheten.
Lena er også et betydelig skolested. Toten folkehøgskole, Valle landbruksskole, Lena ungdomsskole og Lena videregående skole ligger her. Sia 1932 har avisa Totens Blad hatt lokaler på Lena.
Navnet kommer av Lenaelva og ble innført av NSB som navn på jernbanestasjonen i 1902. Les mer …
Familien på Øver-Kallrustad ca. 1925, etter at kona Otilie døde. Fra venstre står Hans, Helga og Martin Kalrustad. Bildet er tatt foran hovedbygningen, som Martin Kalrustad utbedra i si tid på garden. Foto: Fra Ranveig Kalrudstads familiealbum
Martin Kalrustad (født 24. februar 1855 i Nordlia i Østre Toten, død ca. 15. november 1927) var gardbruker og tømmermann. Livsløpet hans kan deles i tre adskilte faser: Oppvekst på husmannsplassen Skattumenga, arbeid som gardskar på Skattum i ungdomsåra og drift av egen gard (Øver-Kallrustad) som voksen familiefar. At en husmannssønn ble gardbruker, var ikke helt uvanlig på slutten av 1800-tallet.
Framstillinga bygger hovedsakelig på offentlige kilder (mest folketellinger) og et rikt fotomateriale. I familiealbumet til svigerdattera Ranveig Kalrudstad er det mange bilder av Martin Kalrustad hjemme på "basen" Kallrustad", fra både hverdag og helg. Også muntlige kilder er brukt i noen grad. På 1990-tallet var det fortsatt noen eldre folk i Nordlia som kom i hug n Mattin Kæillrusta. Naboen Oskar Bekkelund (1917-97) fortalte f.eks. at han hadde fått den første øksa si av bonden på Øver-Kallrustad. Les mer …
|