 Vaktposten Sigurd Nordlie ved skilderhuset med spade mens leiren ble benyttet av Arbeidstjenesten(1943) Bjørkelangen leir ligger rett øst for Bjørkelangen og Lierelva langs Riksvei 170. Den ble anlagt under andre verdenskrig som arbeidsleir for Arbeidstjenesten i 1941. Arbeidet besto i grøfting av myrer, vedhogging, gårdsarbeid m.m. Arbeidstjenesten virke her varte fram til 23. desember i 1943, den enkeltes tjenestetid varte i 79 dager.
Senere ble den brukt som rekruttskole for vernepliktige norske gutter med tanke på tvangsoverføring til østfronten som frontkjempere, noe det imidlertid ikke ble noe av da det ble erkjent at denne tjenesten måtte bygge på frivillighet.
Etter krigen ble leiren Bjørkelangen tvangsarbeidsleir for landsvikdømte nordmenn som følge av rettsoppgjøret etter andre verdenskrig, blant annet medlemmer av Rinnanbanden, siste løslatt 11. juli 1954, før den året etter ble overtatt av Heimevernet under betegnelsen Bjørkelangen HV-leir, HV-distrikt 04 fram til 1959, da avdelingen flyttet til Kongsvinger festning. Leiren ble deretter benyttet til andre HV-formål. Les mer …
 O. C. Berger, fotografi fra Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold. (født 2. april 1845, død 1912), vanligvis kjent som O. C. Berger, var landhandler og gardbruker på Fossmoen i Blaker. Han var også lokalpolitiker for Høyre, og satt ei tid i herredsstyret i Aurskog kommune. Berger kom fra nordre Berger i Aurskog, og var sønn av gardbruker Christian Pettersen nordre Berger (1801-1859) og Kristine Fredrikke Olsdatter Bliksrud (1805-1875) fra Høland. Berger var også engasjert i kirkelivet i bygda. Han var kirkeverge ved Blaker kirke i åra 1886-1891, og var også blant de første som framsatte tanken om et gravkapell ved kirka. Les mer …
Aurskog prestegjeld var et av Den norske kirkes prestegjeld i Akershus. Det besto av to sokn, Aurskog sokn og Blaker sokn, som hadde vært annekssokn siden før reformasjonen. Aurskog kommune ble opprettet ut fra prestegjeldet i 1838, og tilsvarte prestegjeldet territorielt fram til 1919, da Blaker ble skilt ut som egen kommune.
I 1918 hadde soknepresten følgende arbeidsplan: «Gudstjeneste avholdes to paahinanden følgende søndager i hovedkirken og den 3die søndag i Blaker kirke. Av de paa hovedkirken faldende søndager forrettes 8 i Mangen kapel, hvori der ogsaa forrettes 4 ganger aarlig av kaldskapellanen i Nes.» Les mer …
| 
.jpg)
