 Berghhjørnet på Hamar i 1952. Bakeriet og konditoriet lå på hjørnet av Vangsvegen og Grønnegata. Da bildet ble tatt, var forretningen tatt over av en «eftf.». Even Johannesen Bergh (født 16. juli 1873 i Furnes, død 14. oktober 1958) var bakermester og venstrepolitiker i Hamar. Ved sin død ble han kalt «The grand old man innen håndverkerstanden på Hamar og Venstres førende skikkelse i byen i en menneskealder».
Han var sønn av husmann Johannes Mikkelsen (1847–1931) og Helvig Olsen (1846–1909). Familien bodde på Bergseie i Furnes. Bergh gikk i baker- og konditorlære i Hamar fra 1890 til 1894, og han var deretter bakersvenn i Kristiania, Fredrikstad, Røyken og Hamar før han i 1903 etablerte sin egen bakerforretning i Hamar.
Bergh ble gift med Karen Hanssen (1881–1940). I folketellingene for Hamar 1910 og 1920 er familien registrert på adressa Grønnegate 16, som er beskrevet som et «Vaaningshus med foretningslokaler og bageri». Ekteparet Bergh hadde sønnene Harald (f. 1903), Øivind (f. 1909). og Sverre (f. 1915). Øivind ble en kjent musiker, blant annet mangeårig dirigent for Kringkastingsorkesteret. Les mer …
 Storgarden Rogneby (Rånåby) i 1867. Sjølfolka sitter foran, mens en stor flokk med husmanns- og tjenestefolk står i bakgrunnen. (født 25. mars 1808 på Helgøya i Hedmark, død 11. september 1911 i Østre Toten) var gardbruker på Rogneby (Rånåby) i Østre Toten. Han og broren Even dreiv i fellesskap den største jordbrukseiendommen på Toten. Flere av gardene i nabolaget ble kjøpt opp, blant annet Evang, Skjøl og Alstad, i tillegg til Mjørlund på Eina. Disse hadde til sammen 1500 mål innmark, derav 600 mål på Rogneby aleine. Arbeidsstokken på opptil 150 personer ble flytta fra gard til gard. Les mer …
 Helmer Husebys Meieri ble bygget i 1898 og ble en viktig bedrift langs Kvernveita. Den ble anlagt tvers over kanalen i likhet med nabobygningen Juliefoss mølle(Hedmarksmuseets fotoarkiv) historie er Brumunddals historie: Først kom veita, så kom byen! Kvernveita var en ca. 2 kilometer lang kanal med vanntilførsel fra Brumunda. Langs veita vokste det etter hvert fram omkring 30 bedrifter som hentet energi herfra. - Vi inviterer til en tur langs Brumunddals viktigste industrielle kulturminne!  Bilde:Nedre del av Kvernveita
Et preindustrielt miljø vokser fram i andre halvdel av 1800-tallet: Kvernveitas verdi som energikilde speiles i alle bedriftene som ble anlagt langs veita, og i andre halvdel av 1800-tallet var Kvernveita et etablert industristed med betydelig samfunnsmessig verdiskaping.Gamlegata vokste fram langs Kvernveita og ble et pulserende sentrum i det raskt voksende tettstedet Brumunddal.Det var to hovedårsaker til at Kvernveita i alle år var en mye benyttet badeplass: Vannet ble tidlig varmt på forsommeren, og veita var ganske barnevennlig.Etter at Kvernveita ble lagt ned høsten 1974 lever den videre i brumunddølenes omdømme, og det snakkes mye om å anlegge et friluftsområde i veitas øvre del. Det er ikke for sent å ta vare på betydelig fysiske deler av veita. Les mer …
 Inntunet på Breili ca. 1900. Schultz bodde sannsynligvis i bygningen til høgre. Foto: Jens Raabes bok En storbygd (født 24. juli 1764 i Ringsaker, død på Breili i Østre Toten 18. august 1826) var jurist og embetsmann. Schultz var fra 1790 til 1796 inspektør for Nordgrønland, der han blant annet måtte håndtere gjenstridige engelske hvalfangere. Fra 1800 til 1825 var han fogd i Totens fogderi, med bolig og kontor på Breili. I februar 1813 ble fogden utsatt for det første store bondeopprøret i Norge i forbindelse med matmangelen dette året. Sjøl var Schultz kjent som storeter og gourmand, og ble av opprørerne kalt «det feede best». Børge Schultz var sønn av major Christopher Jørgen Schultz (1725–73) og Johanne Crantz Eeg (død 1824). Som mange andre embetsmannsbarn fikk han hjemmeundervisning og begynte deretter som kontorist for ulike embetsmenn. Schultz reiste så til København for å studere jus, og 30. juli 1788 tok han eksamen med karakteren «bekvem». To år seinere gifta han seg i Eidsvoll med Martinette Christine Schultz Eeg (1753-1836), datter av romsdalsfogden Jacob Andreas Eeg (ca. 1715–87) og Elisabeth f. Leganger (1720–79). At Schultz' mor var født Eeg, kan antyde at han var i slekt med kona. Les mer …
 Anton Fjelstad. Foto: Ukjent Anton Fjelstad (født 3. februar 1855 i Ringsaker, død 1945) var gardbruker i Ringsaker på Hedmarken. Han overtok slektsgarden Øvre Fjelstad på Ring i 1877 sammen med kona Julie, f. Hundskjold (1854-1943). Fjelstad var både meget velstående og teknisk begavet, og han var en viktig aktør i flere av de bondeinitierte industrivirksomhetene i Ringsaker i annen halvdel av 1800-tallet.
Han var blant stifterne av Ringsaker telefonforening. Han var også en av initiativtakerne til Ringsaker-allmenningens torvstrøfabrikk og til en potetmelfabrikk, som ble opprettet som en del av Strand Brænderis virksomhet. Fjelstad satt i styret i Strand Brænderi mellom 1884 og 1912. Fra 1894 var han formann. Ifølge Nationen opprettet Anton Fjelstad også det første setermeieriet i landet, på Hynna. Sammen med en rekke allmenninger og fløtningsinteresser var Fjelstad videre den drivende kraft bak byggingen av en fellesdemning i Åsta-elva, et tiltak som gjorde elva fløtbar. Han var også en de finansielle støttespillerne til gründeren, oppfinneren og industripioneren Theodor Krogvig. Les mer … | 
