Halvor Haavelmo (født 25. november 1886 på Gol, død 16. august 1967 i Skedsmo) var lærer, lokalpolitiker og lokalhistoriker i Skedsmo på Romerike. Han er særlig kjent for bygdebøkene om Skedsmo, og som lærer brant han spesielt for skolehagene. Haavelmo var opprinnelig Venstre-mann, men ble av okkupasjonsstyret utpekt til Skedsmo-ordfører under andre verdenskrig, etter å ha sittet nærmere 30 år i herredsstyret. Økonomen Trygve Haavelmo (1911-99) var sønnen hans. Les mer …
Skedsmo kirke i 2008. Foto: Stig Ervland
Skedsmo kirke ble bygget omkring 1200, og viet til Olav den hellige. Den ble ombygget i årene fra 1858 til 1864. Endringene ble såpass omfattende at den gikk over fra å være langkirke til å bli korskirke. Den gamle kirken er omtalt i Biskop Eysteins jordebok og i Diplomatarium Norvegicum 15. oktober 1325.
Den eldste delen av kirken er utvilsomt det eldste nåværende byggverk i Skedsmo kommune. Kirken ligger vakkert til med fritt utsyn til alle himmelretninger, og kan sees fra store deler av kommunen. Beliggenheten er nok ikke tilfeldig. Det er funnet spor som kan tyde på at det før steinkirken ble bygget, har stått en trekirke på samme sted. Under restaureringen av Skedsmo kirke i årene rundt 1860 ble det nemlig funnet rester av en gammel trekirke. Denne trekirken var antagelig bygget av kong Olav etter slaget ved Nitja i 1022. Ved innføringen av kristendommen i Norge var det vanlig at de hedenske offerstedene ble revet, og kirker ble bygget på samme sted. Alle oldtidsfunn i området tyder på at det i hedensk tid var et offersted der kirken ligger. Les mer …
Erling Stranden i svevet da han som 12-åring var tatt ut til et promoteringshopprenn på Wembley stadion i London 1961. Senere ble han som 20-åring Norgesmester i stor bakke 1969 - foran Bjørn Wirkola.
Strømmen & Lillestrøm Skiklubb ble stiftet i Lillestrøm 22. januar 1916, og allerede i 1919 hadde de Stormyrbakken ferdig. Det var litt av en prestasjon – midt under første verdenskrig. Skiklubben ble snart den dominerende hoppklubben på Romerike, og hadde også mange gode kombinertløpere. De mest berømte utøvere var Kolbjørn Guldbrandsen som tok en fin 7. plass i verdensmesterskapet i 1938 i Finland, og Erling Stranden som ble norgesmester i 1969 i stor bakke – foran Bjørn Wirkola.
Bakkene rundt Strømmen lå vel til rette for skisport, og det første skirenn vi kjenner til gikk fra Nordre Skjetten i 1864 i bakkene ned mot Nitelva med Trond Ryen som arrangør. Noen år senere kan vi lese om et skirenn arrangert av vaktmester Munthe ved Stav distriktsfengsel i 1870. Les mer …
Herbjørn Sørebø. Karikatur fra Dagsrevyens «søndagskommentar» 10. desember 1989. Tegning av Hans P. Hosar.
Herbjørn Sørebø (født 25. april 1933 i Fjaler, død 29. mars 2003) var journalist, kringkastingsmann og forfatter, kjent som mangeårig politisk journalist i NRK, herunder sjef for Dagsrevyen, men også som engasjert nynorskmann og kulturpersonlighet. Sørebø tok examen artium på Firda landsgymnas, og begynte deretter som redaksjonssekretær i Norsk Barneblad. 1955-1956 gikk han på Journalistakademiet, før han begynte i avisa Vårt Land. Les mer …
Lufthansa benyttet tremotors Junkers 52 som standardfly i sin Londonrute fra Kjeller. Kjeller Flyplass ble anlagt som en militær flyplass i 1912. Den har spilt en sentral rolle i landets luftforsvar, etter krigen spesielt når det gjelder anskaffelser og vedlikehold. I de senere år har flyplassen i tillegg hatt et betydelig innslag av allmennflyging og småflyvirksomhet – ofte kalt General Aviation eller GA-flyging. Mindre kjent er det at Kjeller også har hatt sivil rutetrafikk og var Oslos første internasjonale landbaserte flyplass. Les mer …
Propanbrann fra begge tankvognene 5. april 2000. Foto: Nedre Romerike brann- og redningsvesen/Skedsmo kommune. Propanbrannen på Lillestrøm stasjon 5.- 9. april 2000 oppstod ved at et godstog med blant annet to tankvogner som inneholdt 46 tonn kondensert propan, kjørte inn i et godstog som sto i ro på stasjonen. Vognene sporet av, propangass begynte å lekke ut og etter noen minutter var gassen antent. Sekunder etter sammenstøtet mottok alarmsentralene meldinger om brannen fra togledersentralen og fra privatpersoner som hadde vært vitne til episoden. Situasjonen var svært spent like fra det ble konstatert gasslekkasje natt til 5. april til politimesteren sendte ut en pressemelding om at sperringene kunne oppheves kl. 15.00 lørdag 9. april. Les mer …
Grammofonplater produsert i Sagdalen
Den første norske grammofonplatefabrikken kom i drift i Gisledal i Strømmen i 1935. Før den tid måtte plater med norske innspillinger lenge produseres i utlandet. Produksjonen foregikk i første etasje i Nedre mølle, som fram til 1972 lå omtrent der Strømmensaga ble reist i 2009. Det var ingeniør Knut H. Ryen som sto for den daglige ledelsen i nært samarbeid med plateselskapet EMI – Electric & Musical Industries.[1]
Bedriften holdt til i Gisledal med uavbrutt produksjon gjennom 20 år. Med 12 ansatte og 4 presser lå produksjonen normalt på 3000 av de gamle 78-platene i uken, eller noe over 100.000 plater årlig. Det ble brukt råstoff fra England, men under andre verdenskrig ble det sviktende leveranser. Det ble da nødvendig at en leverte inn gamle plater for å få kjøpt nye. I 1955 gjorde vinylplater i 45- og 33-formatene sitt inntog, og i denne overgangsfasen ble virksomheten flyttet til Kjelsås i Oslo.
Selve virksomheten hadde bare det nøytrale navnet Grammofonplatefabrikken, men det er åpenbart at den ble drevet i nær tilknytning til de øvrige virksomheter under Ryen Fabrikker. Platemerkene var velkjente – både His Masters Voice, Odeon og Columbia ble presset her. Les mer …
Leirsund stasjon 1863-1870, stasjonsbygningen til høyre, Sundstua midt i bildet. Foto: Skedsmo historielags samling. Leirsund sundsted har eksistert så lenge det har vært ferdsel på oldtidsveien fra Viken og nordover til Opplandene. Fra Skedsmo kirke gikk denne veien langs Farseggen og ned til Leirsund. Her måtte de vegfarende settes over Leira av en fergemann som benyttet flåte. Den som eide sundet, hadde store rettigheter og bra innkomst. Rettigheten lå til Leirsund gård. Sundmannen, som rent fysisk satte de reisende over elva, bodde i en stue nede ved sundet. Selv sundstedet var ca. 30 – 40 meter ovenfor dagens gangbro. Les mer …
Nitelvens Dampsag mellom 1870 og 1880. Saga het først Ekelund Dampsag, men ble kalt Tandbergsaga.
Ekelund Dampsag på Lillestrøm stod ferdig i 1860, og den lå like ved husmannsplassen Ekelund som tilhørte Vestre Sørum gård. Byggearbeidet ble satt i gang like etter at sagbruksprivilegiene var opphevet 1. januar 1860. Sagbruket ble kalt Tandbergsaga etter navnet på eieren, Engebret Tandberg, som kom fra Norderhov på Ringerike. Tandberg kjøpte store skogområder langs Glomma, og han la saga på dette stedet der det var lett å foredle og omsette skogsproduktene. Her var det opplagsplass både for tømmer som ble fløtt på Nitelva og fraktet fra Fetsund Lenser, og det ble lagt sidespor fra bruket til Lillestrøm stasjon for å kunne frakte trelasta fra sagbruket.
Byggearbeidet ble hindret av storflommen i 1860 da det meste av Måsan lå under vann. Engebret Tandberg benyttet flommen til å frakte kjempesteiner til hjørner på sagbruket og fundamenter til arbeiderboligene og andre bygninger. Steinene ble fraktet på flåter og senket der bygningene skulle ligge. Siden byggearbeidet ikke kunne begynne før flommen gikk tilbake, kom ikke driften i gang før senhøstes 1860 eller våren 1861. Les mer …
|