 Strømmens Værksted sett fra vest 1950. Foto MiA.  Bautaen av direktør og utenriksminister Nils Claus Ihlen. Her med det siste togsettet som forlot Bombardiers vognverksted i 2011. Foto: Steinar Bunæs. Amerikalinjens M/S Sagafjord var utstyrt med stevn og rorstamme fra Strømmens Værksted. Fra Strømmen bedriftsavis desember 1965.  Hypermoderne "Gullfisken" møter fortidens transport på Drammensveien i 1940.  Strømmen bedriftsavis med "lyntoget" i desember 1956. Strømmens Værksted satset på levering av jernbanemateriell helt fra starten i 1873. I bedriftens videre virke ble innslaget av transportmateriell stadig mer fremtredende – innenfor en rekke kommunikasjonsgrener. Verkstedets bidrag til landets samferdsel fortjener derfor å bli nærmere belyst. Det er ikke mulig å rekapitulere alle enkeltleveranser, men det er forsøkt å gi et overblikk over noen hovedtyper innen hvert segment.
Leveranser til nesten alle samferdselsgrener
Under skiftende konjunkturer og en rivende utvikling var bedriften hele tiden påpasselig med sin markedstilpasning. Som et godt eksempel på dette nevnes at verkstedet kom i gang med utviklingen av knottgeneratorer allerede før andre verdenskrig brøt ut, og bensinmangelen var et faktum.
Skinnegående kjøretøy
I det etterfølgende er det satt opp en samlet oppstilling innen gruppene jernbane, forstadsbane og trikk. Innen hver av disse ble det levert både gods- og passasjervogner – ofte med en rekke spesialversjoner innen hver av dem.
Fabrikkskilt Strømmens V W Ihlen.
Fabrikkskilt W Ihlen 1875.
Brev fra W.Ihlen til jenbanedirektør Pihl 1874 viser at kontraheringsmåten ikke er helt lik dagens.
Denne transportreklamen i Strømmen bedriftsavis 1944 viser at det midt under krigen ble utvist initiativ både for generatorer og skipsutstyr.
Sporvogn levert til Holmenkollbanen 1938.
Lyntog med dieselelektrisk drift 1946.
Jernbane – godsvogner
Kisvogn Thamshavnbanens første kisvogn fra 1908, eneste gjenværende av første generasjon kisvogner med stålkasse og sidetømming.
Strømmens Værksted produksjonsskilt 1965.
Lukket godsvogn Str V - 1. Foto Jernbanemuseet.
Åpen stakevogn Str V - 4. Foto Jernbanemuseet.
Beholdergodsvogn fra Strømmens Værksted. Foto Jernbanemuseet.
- Stakevogner
- Lukkede vogner
- Postvogner for postsortering
- Malmvogner Ofotbanen
- Kisvogner Sulitjelma
- Pudrettvogner Kristiania
- Spesialvogner ymse
Jernbane – Passasjervogner
Strømmens Værksteds første passasjervogn. Foto Jernbanemuseet.
Jernbanevognbygging 1935. MiA 0231-096 0031.
Kongevogn av eldre type, levert fra Strømmens Værksted.
Motorvogn fra 1944, også kalt skinnebuss.
- Trevogner
- Stålvogner
- Aluminium
Bedriften har levert flere typer spesialvogner, eksempelvis skinnebusser, motorvognsett, ekspresstogsettet «Lyntoget», Flytoget, Postvogner, Kongevogner mv.
Forstadsbane
- Passasjervogner til Holmenkollbanen, Gråkallbanen i Trondheim, T-banen Oslo
- Godsvogner
Oslo Sporveier. T-banevogn 1097, serie T2 fra 1967 på løftebukker på Strømmens Værksted.
Oslo Sporveier. T-banevogn 1044, serie T1 fra 1965, før levering.
T-banens første tog ankommer Bergkrystallen med kong Olav V ombord. Jomfruturen fant sted 22. mai 1966. Foto Bjørn Isachsen.
Trikk
Passasjervogner til Oslo, Bergen, Trondheim
Den første trikken klar for levering 1957 etter at Trondheim i 1956 hadde mistet store deler av sin trikkepark i brann. Str Værksteds bedriftsavis 1957.
Oslo Sporveier. Nyprodusert trikk tilhenger 563 type TBO opplastet på jernbanevogn for forsendelse til Oslo fra Strømmens Værksted.
Ny Oslotrikk klar for levering på Strømmen stasjon. Foto Bjørn Gunnar Kværne.
Kjøretøy på gummihjul
Under skiftende forhold har bedriften tatt opp produksjon av kjøretøy innen disse sektorer:
- Lastebiler
- Busser med dieselmotor
- Trolleybusser til Oslo og Drammen
- 1800 biler 1930-årene
- Elbil i 1970-årene
Et lettmetallkarosseri til en Strømmenbuss kan lett løftes av fire mann. Strømmen bedriftsavis 1947.
Strømmenbuss i aluminium med dieselmotor.
Alf og Joakim Ihlen ved en prototyp av en "Strømmendrosje" registrert første gang 18.12.1933 som D-1125 og levert til Martin Strømmen i Brumunddal. Her utenfor verkstedets administrasjonsbygning. Bilene ble produsert på Strømmens Værksted i årene mellom 1933 og 1939. Foto Strømmens Værksted.
Bilkasser med Dodgemateriell ankommer Oslo havn 1935.
Monteringshallen for biler på Strømmens Værksted.
Strømmens Værksted bilfabrikasjon.
Strømmenbiler i parade ved Akershus festning. Merk at alle har soltak.
Strømmens Værksted satset en kort periode på en elektrisk varebiltype i 1970-årene.
Sjøgående transport
Allerede i en annonse fra 1947 fortelles at verkstedets stålstøperi i de 45 årene siden starten i 1902 hadde levert propellere, stevner og ror til rundt 1700 skip. Skipenes samlede tonnasje tilsvarte hele tre ganger Norges handelsflåte. Strømmens Værksted var så avgjort å regne med også innen internasjonal sjøtransport.
- Skipsstevner
- Skipspropellere
- Ror
- Trifoil plastbåter i 1960-årene
Propell klargjøres i pusseriavdelingen. Fra Strømmen bedriftsavis.
Modell av akterstevn Strømmens Værksted. MiA.
Propell klar for levering. Foto MiA.
Propeller i spesialfrakt fra Strømmens Værksted. MiA.
Støpeøse utenfor Storsenteret. Foto 2005 Steinar Bunæs.
Krankroker i det gamle støperiet er fortsatt å se i det nye Storsenteret. Foto 2005 Steinar Bunæs.
Varianter av Trifoilserien på forsiden av Strømmen bedriftsavis 1968.
Bedriften hadde i 1947 levert propellere, stevner og ror til rundt 1700 skip.
Luftfartøy
Strømmens Værksted kom aldri i gang med flyproduksjon, men i 1940 var det bare dager om å gjøre før også kunne ha lagt inn dette i sin sortimentsliste. Alt lå klart for å signere en samarbeidsavtale mellom Nordisk Aluminium Company i Holmestrand, Strømmens Værksted og Kjeller Flyfabrikk. Pressede aluminiumsprofiler fra Holmestrand skulle leveres til Strømmen, der vinger og andre komponenter ble gjort ferdig og sendt til Kjeller for produksjon av det ferdige flyet. Det kom så langt at det ble satt opp en avtale om å produsere hele 40 av typen Curtiss og 75 av typen Hawk (P-36) på lisens. Johan Koren Christie fra Kjeller var i mellomtiden blitt ansatt i Nordisk Aluminium som prosjektleder. Ved krigsutbruddet 9. april 1940 befant han seg i Stockholm for å studere svensk flyproduksjon. Den dagen ble det bråstopp på prosjektet.
Konservator Kari Amundsen i Akershusmuseet omtalte det mulige flysamarbeidet slik i boken om Strømmen og Strømmens Værksted fra 1996:
AS Strømmens Værksteds sterke stilling innen aluminiumsteknologi førte til at bedriften fikk en kontrakt med Den Norske Stat om bygging av fly for flyvåpenet. Bedriften anså at produksjonen av biler ikke ville være noen stor faktor så lenge krigen varte, og fly kunne produseres for et voksende hjemmemarked. I fredstid ville statens egne fabrikker selv kunne produsere de flyene flyvåpenet hadde behov for. Flykontrakten var en fjær i hatten for det teknologiske nivået ved Strømmens Værksted. Imidlertid innhentet som kjent krigen også Norge, og flyproduksjonen ble lagt på is.
Metallflyfabrikasjon i Norge, melder Aftenposten 29.04.1939.
Strømmens Værksted og Norsk Aluminium forbereder flybyggingen, melder Aftenposten 24.05.1939.
Flyfabrikasjon som norsk industri i større stil. Aftenpostens artikkel 02.11.1939
Vedgassgeneratorer
Vedgassgeneratorer, eller knottgeneratorer, ble under andre verdenskrig et helt nødvendig hjelpemiddel for store deler til å holde virksomheten i gang. Strømmens Værksted hadde funnet fram til gode løsninger, og leverte ulike generatortyper til alle disse transportmidlene:
- Biler
- Busser
- Traktorer
- Skinnetraktorer
- Fiskebåter
Knottgenerator montert på lastebil 1943.
Generator fra Strømmen, bakmontert.
Generator montert på traktor.
Strømmenbuss med generator.
Skiftetraktor med Strømmen-generator.
Strømmen vedgassgenatorer - flere typer.
Prinsippskisse for generator fra Strømmens Værksted.
Advarselen viser at bruk av gassgenerator ikke var helt ufarlig.
Litteratur og kilder
- Aftenposten, 21. desember 1983: "Strømmens Værksted: Siste leddtrikk leveres til Oslo"
- Amundsen, Kari: «Fra trillebår til Gardermobanen. AS Strømmens Værksted – en kort historikk. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 39-69. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Flyproduksjonssamarbeid
- Stefferud, Alf: «Strømmen – tettstedet ved Sagelva. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 11-38. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
- Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.
Les mer …
 Byste av Ole Reistad (1898-1949) i skolegården ved Furuset skole i Oslo. Her har den stått siden 1991, den sto tidligere inne i aulaen. Den er en dublett av Joseph Grimelands tilsvarende byste på Bardufoss fra 1958.  Tørst svartbjørn på besøk i "Slappkista" i Little Norway Ole Imerslun Reistad (født 26. juni 1898 i Kristiania, død 22. desember 1949) var idrettsmann, flyger og offiser, oppvokst på Furuset i det daværende Aker (i dag Oslo, bydel Alna). Reistad var sønn av gårdbruker og handelsmann Christen Reistad (1862–1950) og Gudborg Imerslun (1866–1946). Foreldrene dreiv rundt 1900 gården Lerdal, men kjøpte noen år seinere Nedre Stubberud. Ole Reistad ble i 1927 gift med Bergljot Huseby (1900–1990), og de fikk barna Ole, Ragnhild og Kjell.Reistad var sjef for Little Norway, Hærens og Marinens flyvåpens felles treningsleir i Canada, under krigen. Etter krigen ble han utnevnt til oberst og sjef for Luftkommando Nord ved Bardufoss flystasjon, en posisjon han hadde fram til han døde av sykdom i 1949. Reistad tok med seg svartbjørnbinna «Funny» med to unger («Per» og «Pål»), som nordmennene hadde fått i gave fra kanadiske venner.Det finnes flere veier og gater i Norge som er oppkalt etter ham.
Reistad er gravlagt ved Østre Aker kirkegård i Oslo. Les mer …
 Kongeveier Akershus øst. Kart over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av 1700-tallet. Merk at kartet er dreid 90 grader - nord peker mot venstre. var en viktig forbindelse mellom Akershus festning i Christiania og grensebefestningene Eid skanse, Kiel skanse, Slora skanse og Basmo festning. Underveis måtte Glomma krysses, dette skjedde ved fergeoversettingen Blakersund. Dette ble vurdert som et så viktig punkt å verne at også Blaker skanse kom på plass på elvas østside. Les mer …
 Andre generasjon bru for Hovedbanen over Sagelva 1865. Merk saghusene mellom brusøylene. Dette er ett av få kjente foto som viser noe av den eldre sagbebyggelsen. Foto 1870 fra Jernbanemuseet. Sagelvas oppgangssager hører med til Norges tidligste industrihistorie, og den startet lenge før det egentlige industrielle gjennombruddet kom. Møllene var også viktige, men de var langt færre, og hadde dessuten en mer lokal rolle.
Det vi vet om sagene i eldre tid, stammer gjerne fra takster, manntallslister og folketellingen i 1801. Disse opptegnelsene gir med ujevne intervaller summariske oversikter over eierforholdene, men gir lite opplysninger om hver enkelt sag. En sammenstilling av slike opptegnelser er tatt inn i Sagene skiftet eiere.
Sagelva lå naturlig til rette for utnyttelse fordi fallet var konsentrert over en kort strekning fra Strømmen til Nitelva, byggegrunnen var god og vannføringen var tilstrekkelig stor over lengre perioder vår og høst. Det var dessuten en stor fordel med nærhet til hovedstaden og havnen. Les mer …
 Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre. på Skedsmokorset i Lillestrøm kommune er en del av Akershusmuseet. Det ble etablert i 1937 etter forslag fra den framsynte ordføreren Jonathan Larsen. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården Huseby, som var Skedsmos prestegård frem til 1883. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i 2010 ble det funnet flere rester etter stolper til langhus. Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år. Les mer …
 Erling Wethal var bankens første funksjonær, han ble ansatt som kasserer og bokholder 3. november 1921. Foto: Privat, 1960 (f. 15. april 1900 i Skedsmo, død 29. november 1992) sitt daglige virke var i import av frukt og grønt i Oslo. I tillegg ble han Strømmen Sparebanks første funksjonær da de i 1921 startet sin virksomhet i Trevarelokalet med åpningstid to timer hver fredag kveld. Wethal fikk deltidsstilling som kasserer og bokholder, og måtte oppbevare pengeskap, bankens bøker og øvrige papirer hjemme i eget hus. Denne stillingen hadde han i de ti årene banken holdt til i Trevarelokalet. Wethal var ellers en drivende kraft innen administrasjon av skisporten på Strømmen og Romerike. Les mer …
 Olaf Høgden var varaordfører i Lillestrøm kommune 1914-1918, ordfører 1935-1937 og fra mai til august i 1945. Han representerte Arbeiderpartiet. Høgden var fyrbøter ved Lillestrøm cellulosefabrikk og kinobestyrer i Lillestrøm kommunale kino. Foto: Akershusbasen. Olaf Høgden (født i Øystre Slidre 18. august 1885, død 21. januar 1964) var fyrbøter ved Lillestrøm Cellulosefabrikk AS, kinobestyrer ved Lillestrøm kommunale kino, varaordfører i Lillestrøm kommune 1916-1918, ordfører 1935-1937 og fra mai til august i 1945. Han representerte Arbeiderpartiet.
Høgden bidro til at det oppsto kinostreik ved Lillestrøm kommunale kino under krigen. Det vakte misnøye blant kinopublikumet at tyske soldater gikk for halv pris, og at de aldri brydde seg om å stå i kø til tross for irettesettelser fra kinosjef Høgden. Da tyske soldater i november 1941 gikk forbi køen, ble de irettesatt av kinosjefen. Tyskerne tilkalte politiet, Høgden fikk avskjed fra stillingen og ble fengslet. Denne hendelsen fikk den illegale Romerikes frie avis til å oppfordre til kinostreik, og den ble fulgt. Heretter var det nesten bare tyskere og nazister på kinoen. Når lillestrømlingene ville på kino, dro de til Strømmen der kinoen var privat, og den unngikk nazistenes og tyskernes oppførsel. Les mer …
 Det første styret i Lillestøm Samvirkelags kvinneforening Foto: Ukjent av Norges Kooperative Kvinneforbund ble stiftet under en fest som Lillestrøm koop. Handelsforening hadde 25. februar 1911. På festen var Norges Kooperative Kvinneforbund som var blitt stiftet året før, representert med fru Agnes Larsen, kvinneforbundets første formann (1910-1912). Aktiviteten til foreningen er ganske lik andre foreninger bygd over samme lest, men denne har som få andre benyttet seg av sin sentrale østlandsplassering og nytt godt av tiltak i regi av NKL sentralt.Naturlig nok appellerte Kvinneforbundets formann til at det burde opprettes en kooperativ kvinneforening på Lillestrøm, for slik å styrke lagets organisatoriske og derved økonomiske stilling. Allerede på Handelsforeningens fest ble så Lillestrøm Kooperative Handelsforenings Kvinneforening stiftet blant de tretti som der og da meldte sin interesse. Les mer …
 Kø foran inngangen til kinoen omkring 1930. Foto: Akershusbasen. Lillestrøm kommunale kino ble satt i drift 1. september 1915. Kinoloven av 1913 åpnet for at kommunene kunne drive kinovirksomhet, og Lillestrøm kommunestyre vedtok at den skulle være kommunal.
Kinoen holdt til i Folkets hus, og fra 1920 ble det også kinodrift i Den konservative arbeiderforenings lokaler. Med navnet Lillestrøm Kinotheater sto den kommunale kinobygningen ferdig i 1926, og åpnet 12. mars dette året. I 1930 ble det installert lydfilmapparat og lysbilledapparat.
Etter at kinoen ble stengt i 1987, ble det ikke kinodrift i Lillestrøm før høsten 2005 da SF Kino etablerte seg i nye lokaler ved Stortorvet. Den gamle kinobygningen ble renovert i 1991, og det ble foretatt store utvidelser på hver side. I 1994 ble den gjenåpnet som Lillestrøm kultursenter med status som regionalt kulturhus. Les mer …
 Ruinen av Gudleiv Asakar Kirkja sett mot vest med inngangen. (2012) var en middelalderkirke som sto på eiendommen Østre Asak i Leirsund i nåværende Lillestrøm kommune. Fra kirken er det en praktfull utsikt mot store deler av Skedsmo. I dag er det kun en liten ruin igjen av denne helligdommen som eksisterte i omlag 200 år fra det 14. til det 16. århundre. Innvendig mål av ruinen er 10,7 meter lang og 6,5 m bred, og det var således en liten kirke. Den hadde ikke kor, noe som er meget sjeldent. Man kjenner kun til en annen kirke i Norge av dette slag, nemlig Bønsnes kirke på Ringerike. Inngangen var mot vest, og ved østveggen kan man fortsatt se fundamentet til alteret. Det kan ha vært vinduer på sydveggen. Nordveggen har antagelig vært uten vinduer. Kirkelyden skulle være beskyttet mot det kalde og onde fra nord. Les mer …
 Grammofonplater produsert i Sagdalen Den første norske grammofonplatefabrikken kom i drift i Gisledal i Strømmen i 1935. Før den tid måtte plater med norske innspillinger lenge produseres i utlandet. Produksjonen foregikk i første etasje i Nedre mølle, som fram til 1972 lå omtrent der Strømmensaga ble reist i 2009. Det var ingeniør Knut H. Ryen som sto for den daglige ledelsen i nært samarbeid med plateselskapet EMI – Electric & Musical Industries.[1]
Bedriften holdt til i Gisledal med uavbrutt produksjon gjennom 20 år. Med 12 ansatte og 4 presser lå produksjonen normalt på 3000 av de gamle 78-platene i uken, eller noe over 100.000 plater årlig. Det ble brukt råstoff fra England, men under andre verdenskrig ble det sviktende leveranser. Det ble da nødvendig at en leverte inn gamle plater for å få kjøpt nye. I 1955 gjorde vinylplater i 45- og 33-formatene sitt inntog, og i denne overgangsfasen ble virksomheten flyttet til Kjelsås i Oslo.
Selve virksomheten hadde bare det nøytrale navnet Grammofonplatefabrikken, men det er åpenbart at den ble drevet i nær tilknytning til de øvrige virksomheter under Ryen Fabrikker. Platemerkene var velkjente – både His Masters Voice, Odeon og Columbia ble presset her. Les mer … | 
..jpg)
