1949: Forskjell mellom sideversjoner
m (årstallmal) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{årssidemal | ||
| århundre = 1900 | |||
| tiår = 1940 | |||
}} | |||
Sideversjonen fra 7. des. 2010 kl. 10:56
| 1949 {{{romertall}}} |
|
◄ | 1920-årene | 1930-årene | ◄ 1940-årene ► | 1950-årene | 1960-årene | ► ◄ | 1944 | 1945 | 1946 | 1947 | 1948 | ◄ 1949 ► | 1950 | 1951 | 1952 | 1953 | 1954 | ► |
| Begivenheter i 1949 |
|---|
| Dødsfall - Fødsler |
| Etableringer - Opphør |
| Fotografi fra 1949 |
Artikler
Under et billøp på en motorbane på Gardermoen 28. august 1949 (Gardermoracet 1949) fant det sted en alvorlig ulykke, der en av konkurransebilene kjørte av banen. To tilskuere og føreren ble drept. Det var den svenske bilføreren Sture Selander som mistet styring over bilen han førte, en Midget. I tillegg til ham selv ble tilskuerne Svanhild Hansen og Christian F. Ottersen, begge fra Oslo, drept. Ulykkesbilen var en av ni biler i dagens tredje løp på motorbanen på Gardermoen. Selve ulykken fant sted i en 90-graders sving, der det var samlet flere hundre mennesker. Aftenposten skildret situasjonen slik i sin dekning av saken 29. august 1949:
| |||||
Dødsfall
Ragnhild Kaarbø (født 26. desember 1889, død 20. august 1949) var kunstmaler, født og oppvokst i Harstad, datter av Anna Elisabeth Kaarbø og Rikard Kaarbø. Hun var bare 11 år da faren døde. Hjemme på Kaarbøgården fikk hun sitt eget atelier i stabburet, og etter middelskole reiste hun til Celle i Tyskland og gikk på internatskole der. Impulsene derfra bidro til hennes yrkesvalg. I 1909 dro hun til Kristiania for å studere ved Kunst- og håndverksskolen. Der var hun elev av Harriet Backer og Henrik Sørensen, som begge var påvirket av nye retninger innen fransk kunst. Etter ett år hos Backer reiste hun til Paris og ble elev hos ekspresjonisten Kees van Dongen. Hun behersket tysk og engelsk og tok også timer i fransk hos en katolsk prest i Harstad før hun reiste til Paris. Les mer … Kristofer Lehmkuhl Foto: Ukjent/Oslo Museum (ca 1920). Kristofer Diedrich Lehmkuhl (født 26. september 1855 i Bergen, død 23. oktober 1949 samme sted) var en forretningsdrivende og politiker (S) som var arbeidsminister i Christian Michelsens regjering 1905-1907. Han var deretter administrerende direktør for Det Bergenske Dampskibsselskab i årene 1908 til 1937. Han var i denne perioden også sentral i opprettelsen av Norges Handelshøyskole. Lehmkuhl ble valgt inn i bystyret i Bergen for Høire, og satt der i perioden 1893 til 1904. Han var i denne perioden medlem av formannskapet i årene 1897 til 1901, og varaordfører i 1901. I sitt politiske virke la han vekt på en nøktern komunneøkonomi og var sentral i flere viktige poliutiske prosesser, som byen elektrisitetsforsyning. Han var også avgjørende for at byens nye sykehus ble etablert på Haukeland, hvor det var utvidelsesmuligheter. Les mer …Sigrid Undset (født 20. mai 1882 i Kalundborg i Danmark, død 10. juni 1949 på Lillehammer) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til middelalderen, ikke minst Kristin Lavransdatter. Hun markerte seg også som katolsk konvertitt. Sigrid Undset var datter av arkeologen Ingvald Martin Undset og Anna Marie Nicoline Charlotte Gyth, svigerinne til filologen Sigge Pantzerhielm Thomas og tante til arkeologen Charlotte Blindheim. Moren var fra Kalundborg, hvor også Sigurd Undset ble født. Hun var den eldste av tre søstre, og vokste opp sammen med dem i Kristiania. Hun sto svært nær sin far, og han trakk henne aktivt inn i sitt arbeid som arkeolog. Farens innstilling til vitenskap og forskning førte til at hun tidlig utvikla en skepsis mot den til tider naive framtidstroen som prega mange, og mot alle former for populærframstillinger. Hun var bare elleve år da han døde, men han satte svært dype spor i hennes personlighet og syn på verden. Hun skildra selv forholdet til faren i erindringsboka Elleve år. Les mer …Ole Ludvig Johannes Bergh (født 12. november 1876 i Åsnes, død 17. februar 1949) var høyesterettsadvokat og høyrepolitiker. Som sådan er han mest kjent som Hamars ordfører i årene 1932 og 1934. Han var sønn av lege Christian Bergh (1835–1877) og Valborg f. Rynning (1841–1919). Etter skolegang og eksamen artium ved latinlinja på Kristiania katedralskole i 1894 begynte Bergh rett på universitetet, med anneneksamen i 1895 og cand.jur.-graden i 1899. Han satt i Studentersamfundets styre vår og høst 1897, og dessuten ei tid i Den konservative studenterforenings styre. Les mer …Jens Rennord Schreiner (født 4. august 1858 i Christiania, død 18. februar 1949) var filolog, rektor og politiker i Moss. Han begynte i Venstre og representerte partiet som varamann på Stortinget, gikk så med i Arbeiderpartiet i 1907 og befant seg i Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti mellom 1921 og 1927. Han var sønn av Peter Andreas Schreiner og Margareta Maria Rennord. Etter eksamen artium i 1876 tok han språklig-historisk lærereksamen i 1886 og kom til Moss i 1889 som adjunkt ved Moss middelskole. I Norges filologer og realister står det at han skreiv «En del journalistikk» på si. Dette er en kraftig underdrivelse. Som ekstrajobb ved siden av skolen tok han over som redaktør av Moss Avis i 1889. Raskt kom det klager over at hans sammenblanding av redaktørjobben i ei venstreavis, og jobben som lærer, hadde «vakt anstøt». I Moss bys historie er dette kalt for en liten «lærerstrid», men Schreiner overlevde angrepene på «et møte blant skolens forstandere» i desember 1890. Les mer …Lise Karine Stauri (fødd i Stavanger 6. januar 1882, død i Sør-Fron 14. februar 1949) var lærar, folkehøgskulestyrar og organisasjonsmenneske. Namnet hennar er sterkt knytta til Gudbrandsdalens folkehøgskule på Hundorp i Sør-Fron. Ho dreiv fyrst saman med mannen sin, Rasmus Stauri, som var grunnleggjar og styrar av skulen. Da han gjekk bort i 1932, tok ho over som styrar og var det i mange år etter det, nesten heilt fram til ho døydde. Lise Stauri var den fyrste, og i si tid den einaste, kvinnelege folkhøgskulestyraren i landet. Ho var internasjonalt orientert, noko som gav seg konkrete utslag i verksemda ved skulen på Hundorp.
Les mer …
Helga Snarud (født Winningstad i 1884, død 20. januar 1949) ble utdannet ved Statens kunst- og industriskole i Oslo. Hun skal også ha undervist der en periode. Hun kom til Furnes i 1921 da hun giftet seg med major Mikkel Snarud på Snarud gård. Helga Snarud var ei dyktig og engasjert dame. I 1929 ga hun ut et broderihefte med mønsterark i samarbeid med Den Norske Husflidsforening. Heftet kalte hun Hvitsøm fra Hedmark. Mønstrene var kopier fra mønster hun fant på overlaken og putevar som hun samlet inn fra gårder i Furnes og Vang Hun hadde en nevø Johan Stafsberg som reiste rundt på motorsykkel og hentet sengetøyet for henne. Det er dokumentert at dette sengetøyet stammer fra midten av 1800-tallet og noe enda eldre. Hun tegnet mønstrene av og tilpasset dem til tekstiler som passet bedre til den tids bruk, duker gardiner, løpere og puter. Les mer …
Peter Thorvald Gaustad (født 7. desember 1878, død 11. januar 1949) var gardbruker og offiser fra Stange, og stortingspolitiker for Høyre. Fra 1913 til 1916 var han varaordfører i Stange herredsstyre, og i de to periodene 1916–1919 og 1925–1928 var han medlem av Stange formannskap. I 1930 ble han forfremmet til major og forrettende sjef for Østopland Infanteriregiment nr 5, en stilling han beholdt fram til 1938 da han ble forfremmet til oberstløytnant og leder for samme regiment. Gaustad ble valgt inn på Stortinget som 5. representant etter valget i 1930 fra valgkretsen Hedmark fylke, hvor han var medlem av landbrukskomiteen i perioden 1931–1933. Les mer … Severin Aarskog (fødd 26. juni (?) 1874 i Rovde på Sunnmøre, død 6. juni 1949), ofte berre S. Aarskog, var lærar og lokalpolitikar i Høle kommune ved Sandnes. Han vaks opp i Årskog i Rovde, Sande kommune, som son av Johannes R. og Birte Aarskog. Severin Aarskog tok eksamen ved Kristiansand seminar i 1895. I 1896 fekk han stipend til lærarkurset i Tromsø. Også den yngre broren Johan vart lærar. Les mer …
Marie Caroline Ludvikke Høeg (født 15. april 1866 i Langesund, død 22. februar 1949 i Oslo) var fotograf, forlegger og kvinnesaksforkjemper. Foreldrene til Marie var fisker og fraktmann Hans Jacob Høegh (f. 1827 i Langesund) og Nielsine Bolette Nordby (f.1829 i Tønsberg). Marie Høeg var som ung fotografelev i Brevik. Hun tok fotografutdannelse i Finland. Etter læretiden hadde hun egne fotoatelierer i Ekenäs og Hangö i Finland. Det var også i Finland hun møtte sin partner og livsledsager Bolette Berg (født 22. september 1872 i Nannestad). Berg var også fotograf. Les mer … Ivar Dahle (fødd 16. mai 1877 i Gulen, Sogn, død i Heidal i nåverande Sel kommune 26. august 1949) var folkeskulelærar og lokalpolitikar. Han var ordførar i Heidal i nær 25 år, fyrst som arbeidardemokrat, sidan som kommunist og arbeidarpartimann. Dahle var ein av dei fyrste av ganske mange sosialistiske vestlandslærarar som gjorde seg gjeldande i Norddals-bygdene i mellomkrigstida. Han gjekk i bresjen for ei rekkje store tiltak i Heidal, som bureising, vegbygging, skuleutbygging og anna. På regional basis markerte han seg særleg i samferdselspolitikken, som talsmann for kommunal rutebildrift. Han var målmann og gjorde mykje for å få til språkskiftet til nynorsk i kommunen. Han var ein særs omtykt og på same tid sterkt omstridd ordførar i ei vanskeleg tid for bygda. Dahle vart til slutt pressa ut av politikken som følgje av kvasse fraksjonsstridar i den lokale arbeidarrørsla rett før krigen. Under krigen vart han fråteken heim og arbeid, og han vart fengsla av Gestapo. Les mer …
Erik Johannessen Rudser (fødd i Skjåk 17. desember 1867, død i Lom 25. august 1949) var lærar og kyrkjesongar i Lom hovudsokn i meir enn ein mannsalder. Han var ein oppglødd norskdomsforkjempar, og som skulestyreformann fekk han mykje å seie for språkskiftet til nynorsk i Lom.Han var fødd på garden Nistun Russar på Ramstadstronda i Skjåk, der foreldra var brukarar. Faren var Johannes Gregoriussen (1830-1907). Mora Marit Erlandsdotter (fødd 1834) var frå Kvåle i Skjåk. Erik var den sjette av i alt ni born. Les mer …  Byste av Ole Reistad (1898-1949) i skolegården ved Furuset skole i Oslo. Her har den stått siden 1991, den sto tidligere inne i aulaen. Den er en dublett av Joseph Grimelands tilsvarende byste på Bardufoss fra 1958. Foto: Stig Rune Pedersen (2012)  Tørst svartbjørn på besøk i "Slappkista" i Little Norway Foto: Forsvarsmuseet Ole Imerslun Reistad (født 26. juni 1898 i Kristiania, død 22. desember 1949) var idrettsmann, flyger og offiser, oppvokst på Furuset i det daværende Aker (i dag Oslo, bydel Alna). Reistad var sønn av gårdbruker og handelsmann Christen Reistad (1862–1950) og Gudborg Imerslun (1866–1946). Foreldrene dreiv rundt 1900 gården Lerdal, men kjøpte noen år seinere Nedre Stubberud. Ole Reistad ble i 1927 gift med Bergljot Huseby (1900–1990), og de fikk barna Ole, Ragnhild og Kjell.Reistad var sjef for Little Norway, Hærens og Marinens flyvåpens felles treningsleir i Canada, under krigen. Etter krigen ble han utnevnt til oberst og sjef for Luftkommando Nord ved Bardufoss flystasjon, en posisjon han hadde fram til han døde av sykdom i 1949. Reistad tok med seg svartbjørnbinna «Funny» med to unger («Per» og «Pål»), som nordmennene hadde fått i gave fra kanadiske venner.Det finnes flere veier og gater i Norge som er oppkalt etter ham. Reistad er gravlagt ved Østre Aker kirkegård i Oslo. Les mer …Helga Augusta Lind Alstad (født 23. februar 1876 i Harstad, død 4. desember 1949) var en betydelig forretningskvinne i Harstad. Hun ble i 1906 gift med fanejunker Hans Andreas Alstad, født 4. september 1873 i Bodin, død 11. desember 1940. Helga Lind var av gammel Harstad-slekt, født og oppvokst i Indre Fjordgate, (Lind-fjæra). Hun var datter av jekteskipper Andreas Gerhard Pedersen Lind.(1843-1920) og Hansina (1841-1904), født på Høgforsen. De flyttet farshuset hans fra Harstadhamn til Seljestad (Lind-fjæra) i 1867. (Huset står der ennå.) De fikk fem døtre og en sønn. Andreas Lind har fått en gate som går forbi huset oppkalt etter seg. Helga Lind var som 24-åring «butikkjomfru» hos Knut M. Saue, etter at hun en tid hadde vært ansatt i en forretning i Hammerfest og senere hos Ole Mittet, Harstad. Da Saue avviklet butikkdelen av forretningen i 1903, overtok Helga Lind forretningen med varebeholdning og fortsatte å drive i Saues lokaler. Les mer … Boktrykker, faktor, sanger, musiker og dirigent Gustav Christiansen. En vekstfaktor for Steinkjers sang og musikkliv fra 1912 til 1949. Foto: Martin Knoph Gustav Christiansen (født 26. oktober 1877 i Trondheim, død samme sted 13. desember 1949) hadde et stort musikalsk talent, som han øste av for flere kor og orkestre både i Trondheim og Steinkjer. Han var sønn av Johan Kristiansen Jule og Grethe Røvik fra Inderøy. Christiansen vokste opp hos nære slektninger på Jule i Inderøy kommune fra 1885 til 1890. Han dro til sjøs (med jekt) allerede før han ble konfirmert. Det falt seg slik at han ble konfirmert i Trondenes kirke. I 20-årsalderen ble han utsatt for en ulykke som ledet til amputasjon av en fot, og han måtte da oppgi sjømannslivet. Christiansen utdannet seg til boktrykker med håndverksbrev fra 31. desember 1903 i Waldemar Janssens trykkeri i Trondheim. Der ble han til 1907. Fra 1907 til 1912 var han typograf i arbeideravisa Ny Tids trykkeri, Trondheim. I 1912 reiste han til Steinkjer hvor han var han faktor i A/S Indtrøndelagens trykkeri i Steinkjer til 1916. Han ble innvilget et stipendium til den grafiske verdensutstillingen i Leipzig i 1914. I 1916 reiste han tilbake til Trondheim og var faktor i Adresseavisens trykkeri til 1920. Fra 1920 var han tilbake i Steinkjer og var først trykker hos A/S Nord-Trøndelag fra 1920 til 1940 og bestyrer i Steinkjer trykkeri A/S 1940–1947. Les mer …Anders Beer Wilse (født 12. juni 1865 i Flekkefjord, oppvokst i Kragerø, død 21. februar 1949 i Oslo) var fotograf, og brukte mye av sitt yrkesliv på å reise rundt i Norge og ta bilder. Han regnes som Norges fremste fotograf fra første halvdel av 1900-tallet. Wilse ble født i Flekkefjord, og var sønn av infanterikaptein og stadsingeniør Lauritz Marius Wilse og hustru Caroline Dorothea Beer, datter av fabrikkeier og skipsreder Anders Beer (1801–1863). Han vokste opp i Kragerø som eldste sønn og andre barn av fem søsken. Tretten år gammel dro han til sjøs. Han kom så tilbake til Norge igjen, og begynte 17 år gammel på Horten tekniske skole på Karljohansvern i Horten, og tok eksamen i 1882. På grunn av de økonomiske nedgangstidene var det vanskelig for ham å få arbeid som nyutdannet ingeniør, og i 1884 emigrerte han til USA. Som så mange andre nordmenn slo han seg ned i Midtvesten, først i Sør-Dakota. Han hadde først en rekke strøjobber, men fikk etter en stund en fast stilling som ingeniør og arbeidet med prosjektering av jernbanen vestover. Sommeren 1886 kjøpte han sitt første kamera der. Fotograferingen var først en hobby ved siden av arbeidet som jernbaneingeniør og som karttegner fra 1897 for den amerikanske stats geografiske oppmåling i Seattle. Da han i denne stillingen skulle kartlegge de øde fjellområdene i Montana og Idaho, opplevde han fotografiets betydning i en profesjonell sammenheng. Wilse ble gift med den norske Helen Marie Hutchinson i 1892 i USA og de fikk tre barn sammen. Selv om fotovirksomheten i Seattle gikk godt, ønsket de å flytte hjem, og i 1900 flyttet han sammen med familien tilbake til Norge og Kristiania. I folketellinga 1900 finner vi familien Wilse i Hegdehaugsveien 9, men de bosatte seg snart i Balders gate 15 hvor de ble boende fram til 1930. Allerede i april 1901 etablerte en fotoforretning i Nedre Slottsgate 13. Senere flyttet forretningen til Prinsens gate 25, og i 1920 til den da nybygde Handelsbygningen i Drammensveien 20, nå Henrik Ibsens gate 60. Les mer …Opphør
Falstad skolehjem, opprinnelig Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn var en oppdragelsesanstalt for «vanartede gutter fra Trondhjemsområdet». Institusjonen ble åpnet i 1895 på gården Falstad nedre i Ekne i daværende Skogn kommune i Trøndelag.
Oppdragelsesanstalten ble stiftet i 1895 etter årelangt arbeid fra «Komiteen for opprettelsen av en oppdragelsesanstalt for forsømte gutter i det nordenfjelske Norge» (Falstadkomiteen). Bakgrunnen for deres arbeide var at det var ventet en ny lov vedrørende straffeforfølging av lovovertredende barn. Frem til dette tidspunktet var oppdragelsesanstalter i Norge lagt til isolerte øyer. I 1896 kom Lov om omsorg for forsømte barn («Vergemålsloven»), som var den første barnevernsloven i verden. I denne ble blant annet den kriminelle lavalder ble hevet fra 10 til 14 år. Loven gjorde skolehjemmene statlige og skulle være et stasningsfelt som skulle gi de yngste lovovertrederne opphold i statlige skolehjem i steden for fengselsstraff. Ordningen skulle også fange opp barn som ble ansett å ha store atferdsproblemer. Institusjonens formål var «en kristelig Aand ledet Opdragelse at uddanne saadanne Gutter til hæderlige og nyttige medlemmer af Samfundet». I tråd med den tids nye tanker, skulle de som kom skjevt ut i samfunnet reddes og oppdras i stedet for å bli straffet og tuktet. Staten la til rette for sosiale tiltak rettet mot individer som falt utenfor samfunnets normer. Les mer … |
Fødsler
Thor Sørheim (født i Skedsmo i 1949) er forfatter. Han er utdannet cand. mag. med fagene norsk, kristendomskunnskap og psykologi, og har jobbet som lærer ved Stalsberg skole, frilansjournalist og litteraturkritiker. Sørheim debuterte i 1974 med diktsamlingen Bror Søster, og har siden gitt ut ni diktsamlinger, barnebøker, en roman og flere lokalhistoriske publikasjoner. Fra 1982 til 1985 var han med i den tverrpoetiske aksjonsgruppa Stuntpoetene. Sørheim var styreleder i Norsk forfattersentrum fra 1996 til 1998, der han spesielt engasjerte seg i formidling av samtidslitteratur. I perioden 1987 til 1991 var han leder i Den norske Forfatterforenings litterære råd. Han har fått flere priser, blant annet Skedsmo kommunes kulturpris. Sørheim har i mange år hatt Statens garantiinntekt for kunstnere. Les mer …  Faksimile fra Tidens Krav 21. juni 1990; utsnitt av omtale av at Ove Borøchstein og Jahn Teigen skulle utgje Snakk sammen : en samtalebok for ungdom. Etableringer
 Årboka for 2009 har 240 sider med innhold som spenner fra omtaler av kulturpris og olsokprofil, via markeringen av fred med svenskene i 200 år og samepioneren Daniel Mortensen til Arbeidernes Sangkor. Verdal historielag, stiftet 24. april 1949, holder til i Verdal kommune i Trøndelag. Laget gir ut årbok og har også andre arrangement gjennom hele året. Siden 1983 har laget vært medlem av Landslaget for lokalhistorie. Første leder var Oddmund Suul. På grunn av en variert oppslutning og interesse lå i dvale fra 1956 til 1976. Etter nystart gikk medlemstallet etter hvert opp til rundt 500, men i 2010-åra har tallet falt til om lag 400. Les mer … Per (Reinhard) Johnsen, som opprinnelig var fra Gullhaugen på øvre Seljestad, kom fra Fjærvoll Samvirkelag i Nordland og ble lagets første bestyrer. Seljestad Samvirkelag ble sannsynligvis stiftet i 1949. Det skal ha skjedd med en viss fødselshjelp av Harstad Samvirkelag. Laget fikk en omflakkende tilværelse, rundt omkring på Seljestad i daværende Sandtorg kommune, og nådde aldri de helt store omsetningsmessige høyder. Vareutvalget var lite i et særdeles lite og vanskelig lokale, som lå tilnærmet vis a vis butikken til Magda Melvik. Lageret var på skrå over gata, i det man da kalte Gaarder-kaserna. Det var et svært dårlig lager med jordgulv som var forsøkt forbedret med diverse steinheller. Seinere flytta de til Seljestadv 23 - Stangnesgården, seinere best kjent som (Antonsens radioservice) – og enda seinere til butikken ved siden av Baker Ivan Andreassen, i Seljestadveien 63, men det var etter at laget var innlemmet i Harstad-laget – som en avdeling av Harstad Samvirkelag. Les mer …
Breidablikk selvbyggerlag ligger på Gamle Skjetten ved Strømmen i Lillestrøm kommune. Selbyggerlaget ble i tidsrommet 1951-1960 landskjent for særlig to forhold: Jordhus og norgesrekord i dugnadsinnsats. Prosjektet har blitt stående som et lysende eksempel på kollektiv boligbygging i ordets rette forstand. I tiårsperioden ble det reist 48 hus, og av disse var 13 bygd av leire. Les mer …  Den norske Fredskomité ble stiftet i juni 1949, av folk som før 9. april 1940 hadde arbeidet med å styrke det norske forsvaret gjennom et nordisk forsvarsforbund. Mange av dem som sto i bresjen, var aktive i den antifascistiske motstandskampen mot okkupasjonen av Norge. Det internasjonale Verdensfredsrådet var da etablert i Paris den 20. april, og aktivister som deltok under konferansen i Paris, dro hjem med det forsett å starte en fredsorganisasjon i Norge. Flere av de samme var også aktive med på innsamling av underskrifter til «Stockholmsappellen 1950», som var verdens første kampanje mot atomvåpen og samlet inn 273 470 566 underskrifter på verdensbasis. Både i Øyvind Ekelunds bok Ulike veier til fred:Organisert fredesaktivisme i Norge 1953-1963 og Lars Erik Rowes hovedoppgave i historie Forsvaret av freden og kampen mot krigsbrannstifterne»:Fred som politisk våpen i den kalde krigen 1949-1956 blir Verdensfredsrådet og Den norske Fredskomité framstilt som pro sovjet-kommunistiske organ. Les mer … Råde historielag er et historielag i Råde kommune i Østfold. Laget ble stiftet i 1949 og er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie og Østfold historielag. Råde historielag utgir årboka Røtter som utkom første gang i 2003. Historielaget eier Råde bygdetun. Les mer … Rennebu historielag vart starta 27. desember 1949 og er historielag for Rennebu kommune i Trøndelag. Ingebrigt O. Rokkones tok initiativet i 1947 ved å sende eit brev til kommunestyret med oppmoding til å oppnemne ein nemnd som kunne førebu skipinga av eit historielag. Kommunestyret nemnde opp ein person frå kvar av dei åtte skulekrinsane som var da: Aune, Voll, Refshus, Berkåk, Nordskogen, Gisnås, Havdal og Nerskogen. Les mer … 
Leirsund meieri ble bygget i 1913. Med jernbanen så bøndene i området muligheten til å få sin melk relativt raskt inn i det store markedet Christiania. Således ble Leirsund Meieri bygget rett ved Leirsund stasjon, og det ble anlagt lasterampe der. Meieriet ble opprettet som et andelslag blant bøndene i distriktet. Til planleggingen av meieriet ble det nedsatt en byggekomité som besto av byggmester Martin Jacobsen og bøndene Johan Kjus Enger, Martin Myhrer, Jens Bøhler og Jens Børke. De kjøpte Ganle Leirsund Landhandleri som hadde stor tomt i stasjonsområdet. Meieriet ble bygget rett syd for Gamle Leirsund landhandleri som ble solgt i 1917 til H. Faller. Les mer … | ||||
.jpeg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
