 Kornsiloanlegget på Lena i 2012. Foto: Felleskjøpet ble bygget i 1937 på Lena i Østre Toten kommune, og hadde den gang en kapasitet på 1500 tonn. Arkitekten bak kornsiloen var Arnstein Arneberg, som også var delaktig i utformingen av blant annet Skaugum, Oslo rådhus og Sikkerhetsrådets møtesal i FN-bygningen. Lokalt på Lena var Arnstein Arneberg også arkitekten bak flere bygninger på Valle videregående skole ( «Småbruker'n»), samt den tidligere lensmannskontorbygningen.
Siloen ligger i Silogata, som bygningen har gitt navn til. Kornsiloen på Lena er i dag nærmest ikonisk for lokalbefolkningen, og har blant annet vunnet sin plass som et av Opplands sju underverker, gjennom Oppland Arbeiderblads kåring i 2007. Les mer …
 Lena i 1951, omgitt av jorder. Tettstedet ligger midt i det beste jordbruksstrøket på Toten. Kornsiloen til høgre i bildet. Foto: Normanns Kunstforlag er et tettsted og administrasjonssenter i Østre Toten kommune. Stedet ligger omkring to mil sørøst for Gjøvik, og oppsto rundt 1900 som en stasjonsby på Skreiabanen, ei sidelinje til Gjøvikbanen. I 2016 hadde Lena 1202 innbyggere. Tettstedet er et handels- og servicesenter for jordbruksdistriktet omkring, og mye av næringslivet er knytta til landbruket. Lena hadde tidligere både potetmelfabrikk, meieri og brenneri, men nå er Felleskjøpets store anlegg den viktigste landbruksrelaterte virksomheten.
Lena er også et betydelig skolested. Toten folkehøgskole, Valle landbruksskole, Lena ungdomsskole og Lena videregående skole ligger her. Sia 1932 har avisa Totens Blad hatt lokaler på Lena.
Navnet kommer av Lenaelva og ble innført av NSB som navn på jernbanestasjonen i 1902. Les mer …
 Smitborg skole i 1926, fotografert av Anders Beer Wilse. Huset ble revet på 1960-tallet. Bikubene tilhørte førstelærer Leif Sangnes, visstnok en pasjonert honningprodusent! Smitborg skole er en nedlagt barneskole i Østre Toten, om lag to kilometer nord for Skreia. Kretsen ble nedlagt 21. april 2008 etter å ha eksistert siden 1855. Smitborg, som i 2008 hadde 84 elever, var den nest eldste barneskolen i Østre Toten. Kommunen solgte skolen til eiendomsutviklere som skulle gjøre om bygningene til leiligheter. Men natt til 26. juli 2010 brant hovedbygningen på Smitborg, oppført 1955-56, ned.
Ved sida av Hoffsvangen var Smitborg den eneste fastskolen i Østre Toten før skoleloven av 1860, som påbød kommunene å gjøre om omgangsskolene til fastskoler. I 1855 kjøpte bygdefolket i Balkegrenda skolejord og skolehus for egen regning. I dette rike jordbruksområdet var det tradisjoner for skolegang. Blant annet hadde de større gardbrukerne i grenda gitt maleren Peder Balke midler til utdanning. Les mer …
 Østre Toten middelskole på Kraby. Skolebygningen ble oppført i 1903. Vi ser Hoff kirke i bakgrunnen. Foto: Knut Borgs postkortsamling Østre Toten realskole ble grunnlagt i 1875 som Østre Toten private middelskole. Dette var en seksårig skole uten eksamensrett. Fra 1882 ble middelskolen en del av den kombinerte Østre Toten middel- og amtsskole. I 1900 tok den kombinerte ordningen slutt, og middelskolen ble samtidig kommunal, fireårig og fikk eksamensrett. Det ble oppført et nytt skolebygg på Kraby, som ble tatt i bruk i januar 1903. Fra 1920 var middelskolen treårig og bygde på eksamen fra folkeskolen.
Skolen gikk utover på 1900-tallet under ulike, offisielle navn, bl.a. Østre Totens høgre skole, Østre Totens kommunale høgere almenskole og Østre Toten realskole (1964-75). Realskolen ble lagt ned i jubileumsåret 1975, i forbindelse med innføringa av den niårige grunnskolen. Les mer …
 Boka Om Husfliden i Norge ble gitt som personlig gave fra Eilert Sundt til Ole Skattum. (født 1799 på Toten, død 1884 i Østre Toten) var bonde, landhandler og treskjemaker. Han er best kjent fra Eilert Sundts bok Om Husfliden i Norge.
Skattum var bonde på garden av samme navn, i Nordlia i Østre Toten. Han og sønnen Ole Jakob regnes som foregangsmennene i skjemakerarbeidet på Toten. Garden Skattum var relativt liten, så det ble behov for attåtnæring. På 1860-tallet gjorde de over 1000 dusin treskjeer i året, og skjeene ble omsatt over hele landet, til dels også i Sverige og Danmark. Salgskanalene var bl.a. markedet på Grundset, omreisende handelskarer og lokale landhandlere.
Skjemakerarbeidet ble på slutten av 1800-tallet svært utbredt i grenda Nordlihøgda, ettersom naboene så hvor innbringende Skattums husflidsarbeid var. Mellom 1870 og 1880 skal tallet på skjemakere ha vært på det høyeste.Ole Skattum fikk i 1868 Norges Vels sølvmedalje for treskjeene sine. Les mer … | 
