Forside:Østre Toten kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(13 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<!-- Høyre kolonne -->
{{Kommunemal
<div style="width: 34%; float: right;">
|Flertall(er/ar)      = er
{{Portal fokus|Østre Toten|bilde=vindebroen.jpg}}
|Distrikt              = Gjøvik_og_Toten
{{Portal underside|Eksterne portaler}}
}}
{{Portal tickerboks|{{Categorymatch for Østre Toten}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|Q2|{{Categorymatch for Østre Toten}}}}
{{Portal oversikter|}}
{{Portal sisteteaser|count=4|Q1|{{Categorymatch for Østre Toten}}}}
{{Portal underside|Underprosjekt}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__

Nåværende revisjon fra 29. apr. 2010 kl. 22:08

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Østre Toten kommune
0528 Ostre Toten komm.png
Østre Toten er en kommune i Innlandet. Den grenser mot Vestre Toten i vest, Gjøvik og Ringsaker i nord og Hurdal mot sør. Mot øst ligger Mjøsa. Folkemengden pr. 1. januar 2008 er 14.459. Snaut halvparten av befolkningen er bosatt i kommunens tettsteder. Lena er administrasjonssenteret, men Kapp har flest innbyggere (ca. 2000 pr. 2008). De øvrige tettstedene er Skreia, Kolbu (Ner-Kolbu), Nordlia, Lensbygda og Sletta. Lena har eget vinmonopol.

Østre Toten er en av største landbrukskommunene i Innlandet, noe som gjenspeiles i valget av en potetplante som symbol i kommunevåpenet.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Marie Kjølseth var blant landets første kvinnelige leger.
Foto: Anders Beer Wilse/Digitalt Museum
Marie Kjølseth (Marte Marie) (født 11. desember 1870 på Østre Toten, død 13. mars 1923 i Kristiania) var forsker og lege. Hun var blant landets første kvinnelige leger og spesialist i kvinnesykdommer med virke på blant annet fødeklinikk, mødre- og spedbarnshjem. For sin forskning fikk hun flere priser og ble oversatt til andre språk. Kjølseth var også pedagog og en populær foredragsholder. Hun var en aktiv forkjemper for kvinners rettigheter, både innen legeyrket og generelt, blant annet gjennom kampen for kvinners stemmerett.   Les mer …

Østre Toten middelskole på Kraby. Skolebygningen ble oppført i 1903. Vi ser Hoff kirke i bakgrunnen.
Foto: Knut Borgs postkortsamling

Østre Toten realskole ble grunnlagt i 1875 som Østre Toten private middelskole. Dette var en seksårig skole uten eksamensrett. Fra 1882 ble middelskolen en del av den kombinerte Østre Toten middel- og amtsskole. I 1900 tok den kombinerte ordningen slutt, og middelskolen ble samtidig kommunal, fireårig og fikk eksamensrett. Det ble oppført et nytt skolebygg på Kraby, som ble tatt i bruk i januar 1903. Fra 1920 var middelskolen treårig og bygde på eksamen fra folkeskolen.

Skolen gikk utover på 1900-tallet under ulike, offisielle navn, bl.a. Østre Totens høgre skole, Østre Totens kommunale høgere almenskole og Østre Toten realskole (1964-75). Realskolen ble lagt ned i jubileumsåret 1975, i forbindelse med innføringa av den niårige grunnskolen.   Les mer …

Oluf Kolsrud.
Foto: Teologisk fakultet, UiO
(Nils) Oluf Kolsrud (fødd 7. juli 1885 i Østre Toten, død 17. juni 1945 i Oslo) var teolog, kyrkjehistorikar, kjeldeskriftutgjevar og lokalhistorikar. Han var professor i kyrkjehistorie ved Universitetet i Oslo. Truleg er han best kjend for si sentrale rolle innan kjeldeskriftutgjevinga i fyrste halvparten av 1900-talet, mellom anna som hovuddrivkraft bak skipinga av Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt, som han også var fyrste styraren for. Kolsrud gjorde også ein betydeleg innsats for lokalhistoria særleg i Hedmark og Oppland, både som granskar, forfattar og organisator. Oluf Kolsruds gateHamar er oppattkalla etter han.   Les mer …

Nordli skole rundt 1950, Lundstein bak til venstre.
Foto: Ukjent
Håkon Lundstein (født 1. mai 1908 i Etnedal, død 11. april 2001 i Østre Toten) var lærer. Lengst var han ved Nordli skole i Østre Toten. Han vokste opp i Etnedal i Valdres, som sønn av Martin (1872-1973) og Gunhild Lundstein (1886-1983). Også faren var lærer, og i tillegg ordfører, skribent og en kjent person i Etnedal. Håkon Lundstein tok lærereksamen på Hamar i 1934 og hadde dessuten utdanning fra jordbruksskole, håndverksskole og Norges Lærerhøgskole (1946/47).   Les mer …

Den tettbebygde delen av Nordlia sett fra Mjøsa. Til venstre ses noe av byggefeltet Askjumlia, i midten Kallrustad-området og Asgardsfeltet. Lengst til høgre er garden Kolbjørnrud.
Foto: Øyvind Holmstad (2012)
Nordlia er et tettsted i Østre Toten kommune, om lag sju kilometer sørøst for Gjøvik. Det har omtrent 550 innbyggere (2009). Stedet ligger i bygdelaget Nordlia og har navn etter dette. Det strekker seg fra Nordlia grendehus i nord til Groset i sør, på begge sider av Nordlivegen. Det er få sørvisfunksjoner her, med unntak av skole, kirke, grendehus og barnehage. Nordlia framstår som en Gjøvik-forstad med villabebyggelse. Tettbebyggelsen i Nordlia er bygd på tomter fra matrikkelgardene Asgard, Breili, Askjum, Kallrustad og Kolbjørnrud. Tettstedet har vokst fram gradvis siden 1980-tallet.   Les mer …

Bjørnsgård skole på 1920-tallet.
Bjørnsgård skole var en barneskole på Østre Toten, som var i virksomhet fra 1861 til 2008. Til skolen søkte den nordre delen av tettstedet Kapp og den søndre delen av bygdelaget Nordlia. Etter nedlegginga har Bjørnsgård skole fungert som en avdeling under Undesløs barnehage. Skolen har gitt navn til vegene Bjørnsgårdlinna og Bjørnsgårdgutua.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Østre Toten kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler