Forside:Oslo kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
|Flertall(er/ar)      = er
|Flertall(er/ar)      = er
|Distrikt              = Oslo
|Distrikt              = Oslo
|By                    = ja
}}
}}

Sideversjonen fra 4. mar. 2010 kl. 13:00

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
<onlyinclude>
Borna er antakeleg fotografert i atelieret til far til tre av dei, Engebret T. Braaten, i Bergheim, Gol sentrum. Framme med hund: Per Braaten. Bak frå venstre: Åsta E. Bergheim, Torkjel E. Bråten og vesle Hjørdis E. Bråten. Per og Hjørdis vart også fotografar.
Foto: Engebret T. Braaten?/Gol bygdearkiv
(1903)
NEG 236 Oppdragelse før og nå er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2011 med tittel Oppdragelse før og nå. Utsendar var Audun Kjus.

Introduksjon til spørjelista

Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Brukere av materialet må forplikte seg til å verne opp- havspersonens og eventuelt andre personers integritet.

Hvordan barn skal oppdras er et mye diskutert emne. Både i dag og i tidligere tider har det vært forskjellige syn på hvordan det er riktig å behandle barn og hva som skal til for at barna skal få gode liv som voksne. De vanligste oppfatningene om barn og barndom og de vanligste måtene å behandle barn på, har endret seg over tid. I denne spørrelisten spør vi etter dine erfaringer med oppdragelse fra tre sammenhenger: Hvordan ble du selv oppdratt? Hvordan har du opplevd det å oppdra barn? Hvordan ser du at dagens foreldre oppdrar barn?

Vi vil gjerne høre både om oppdragelsen i hjemmet og på skolen. Emnet er stort og vi forventer ikke at du skal skrive ned absolutt alle minner som har noe med oppdagelse å gjøre, men fokuser gjerne på konkrete episoder som du mener er talende for hvordan barn ble/blir oppdratt (uten navn). Vi har laget en liste med stikkord og spørsmål som du kan bruke som en støtte for skrivingen. Skriv gjerne ut over spørsmålene.

Sjå også

Eksterne lenker


Unionsoppløsningen 7. juni 1905 i Stortinget.
Foto: Nasjonalbiblioteket
NEG 209 Unionsjubileet 2005 er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2005 med tittel Unionsjubileet 2005. Utsendarar var Ane Ohrvik, Dokumentasjon 2005 og Diakonhjemmets Høgskole i Oslo (DIAFORSK).   Les mer …

Brønn i Pollen, Lyngen
Foto: Axel Lindahl
(1880-1890)
NEG 82 Brønner er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1960 med tittel Brønner. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Denne spørjelista har samanheng med NEG 5 Vannbæring og NEG 5t Vannbæring frå 1947. I 1961 vart det sendt ut ei liste med oppfylgingspørsmål til denne lista som fylgje av at det kom fram nye opplysingar, NEG S17 Brønnfisken.   Les mer …

Fra Østre Toten bygdepride.
Foto: Katrine Moe
(2022)
NEG 198 Synet på intimitet og seksualitet mellom personer av samme kjønn er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2003 med tittel Synet på intimitet og seksualitet mellom personer av samme kjønn. Utsendar var Hans Wiggo Kristiansen i samband med forskingsprosjektet Homoseksualitetens vilkår og ytringsformer i Norge 1920-1980 ved Universitetet i Oslo finansiert av Norges forskningsråd.   Les mer …

Skolen med Sørkedalsveien foran, og Røabanen bak. Den første skolestua til venstre. Hovseter/Holmen til venstre og bak skolen. Til høyre Persbråten videregående skole slik bygningsmassen var fra 1959 til 2007, og Nordre Huseby gård på den andre siden av veien. Stjerneblokkene i Persbråtan i høyre bildekant. Deler av Huseby leir kan skimtes i nedre høyre bildekant.
(1964)
Huseby skole i Oslo kommune ligger i Sørkedalsveien 167. Skolen ble etablert i 1861 som en av 14 fastskoler i Aker herred. Skolen er i dag en barneskole (1.-7. trinn) og hadde ved årsskiftet 2017/18 771 elever og 78 ansatte. I årene 1968 til 1984 hadde skolen også ungdomstrinn. Skolen har navn etter Nordre Huseby gård som lå på den andre siden av Sørkedalsveien for skolen. Gårdsbygningene ble fjernet i 1984 i forbindelse med utbyggingen av den nye Huseby leir, som også var anlagt på gårdens grunn. 29. februar 2016 fikk skolen syv nye klasserom i det nye «Superkubebygget». Dette ligger i den lille skolegården øst for skolen mot Persbråten videregående skole, og er et modulbygg på to etasjer med en grunnflate på rundt 1450 m² og ligger i umiddelbar nærhet av eksisterende bygninger.   Les mer …

Arne Randers Heen på Nebba ca. 1970.
Foto: Bodil Randers Heen.
Arne Randers Heen (født 4. april 1905 i Kristiania, død 7. februar 1991 i Rauma) var skredder, fjellklatrer, fjellfører og patentfører for Den norske Turistforening. Foreldra var Sofie Eriksdtr. Heen fra Hensbakken i Isfjorden (1877-1959) og Gunnar Randers frå Molde (1877-1963), bygningsingeniør. Arne gifta seg i 1964 med Bodil Roland fra Danmark (1917-2006). Hun var betatt av friluftsliv og norske fjell, og kom til Norge i 1947. Sommeren 1960 avtalte hun med Arne, som da var «Kongen av Romsdalshorn», om en bestigning, og det ble starten på et langt liv som kjærester og klatrevenner.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Oslo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler