<onlyinclude>  Så snart nyheten om Gunnar Sønstebys død var kjent kom det mange folk til statuen på Solli plass med blomster og lys. Bildet er tatt 11.mai 2012, dagen etter Sønstebys bortgang. Foto: Siri Iversen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1996 med tittel Blomsteralter. Utsendarar var Hege Westgaard i samband med hovudfagsoppgåva hennar i folkloristikk ved Universitetet i Bergen
Introduksjon til spørjelista
Gjennom aviser og fjernsyn har man i løpet av de siste årene sett at folk legger ned blomster og tenner lys på steder hvor noen har omkommet i ulykker, eller hvor andre tragiske dødsfall har funnet sted. Mellom blomstene og lysene hender det også at folk legger ned små lapper eller brev. Ofte kalles slike markeringer blomsteralter.
Mordet på statsminister Palme, Kong Olavs død og den store Estonia-ulykken er anledninger da mennesker har gitt uttrykk for sin sorg og deltakelse på denne måten. Men også små stille lys langs riksveiene har i de siste årene markert minner om en tragisk ulykke.
I denne spørrelisten ber vi deg svare på noen spørsmål som angår denne skikken. Men ikke minst ønsker vi at du skriver litt om hvilke tanker du gjør deg omkring denne måten å markere dødsfall på.
Snakk gjerne med andre som har opplevet dramatiske dødsfall, og selv har tatt del i de skikkene vi spør etter. Men vær i så fall nøye med å skrive ned alder, kjønn, yrke og bosted til den du refererer til.
NEG sender ut denne spørrelisten i samarbeid med en hovedfagstudent i folkloristikk ved Universitetet i Bergen, Hege Westgaard.
Les gjennom hele spørrelisten før du begynner å skrive. På forhånd takk!
Brukt i publikasjonar
- Westgaard, Hege «som eit spor». Spontanalteret som moderne sorguttrykk i et kulturanalytisk perspektiv. Hovedoppgave i folkloristikk, Universitetet i Bergen. 1998.
Sjå også
Eksterne lenker
 Bildet viser 1878-grensestein nr. 31, som står på en fjellknaus nedenfor Baglerfaret 10. Bokstaven "A" for Aker kan ses, i tillegg til kronen og nummeret. 81 nummererte grensesteiner ble satt opp mellom Kristiania kommune og Aker herred i forbindelse med utvidelsen av Kristiania i 1878, den siste store grenserevisjonen før sammenslåingen med Aker i 1948. Stein nr. 1 sto ved Kongshavn i øst, og nr. 81 sto ved Frognerkilen i vest. Steinene er merket med «A» for Aker på den ene siden, og «K» for Kristiania på den andre. I tillegg er det en krone på begge sider. Steinens nummer er også å finne på begge sider.
De fleste av steinene er laget av grorudgranitt, sannsynligvis framstilt ved steinverkene i Groruddalen. Noen av steinene med tidlige nummer, og som er plassert i bratt og nokså utilgjengelig terreng, er imidlertid av andre bergarter og har en noe annen utforming enn de med høyere numre. De kan derfor være laget av stein funnet lokalt. Den grafiske utformingen, med krone, bokstav og tall, er imidlertid tilnærmet den samme på alle steinene. På enkelte av steinene er det også plassert et rundt høydemerke av metall. Les mer …
 Pater Finn Thorn. Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1926 (1951). Finn Anders Thorn (født 18. januar 1906 i Kristiania, død 17. september 1998 i St. Josephsøstrenes hjem på Grefsen i Oslo) var katolsk ordensgeistlig og litteraturforsker. Han var den første norske dominikaner etter reformasjonen, og fra 1939 til sin død var han tilknyttet dominikanerklosteret i Oslo. Thorn var engasjert i økumenisk arbeid og var også aktiv som foredragsholder og skribent, særlig om litterære emner.
Finn Thorn tok examen artium på latinlinja på Fagerborg skole i 1926, og begynte deretter å studere teologi i Oslo. Han avbrøt etter hvert teologistudiet og gikk til filologi, samtidig som han orienterte seg i retning av den katolske kirke. Han konverterte til den katolske kirke 30. november 1928 for pastor Arne Sund i Oslo.
Thorn avbrøt sine studier i Oslo for godt i 1931, og dro til Paris, der han begynte på en presteutdanning med filosofistudium ved Institut Catholique 1931-1932. I 1932 gikk han inn i Dominikanerordenen, og studerte deretter videre ved de franske dominikanernes studiehus Le Saulchoir i Kain i Belgia 1933-1939. I 1937 ble han ordinert til prest i Le Saulchoir-klosteret, og overført til dominikanarklosteret i Oslo, som han var knyttet til fram til sin død.
Les mer …
 Bolette Gjør fotografert på 1880-tallet Foto: Ukjent/Oslo Museum Bolette Margrethe Gjør (født Nissen 11. mai 1835 i Trondheim, død 4. november 1909 i Kristiania) var forfatter, redaktør og misjonsforeningsleder. Hun var en ledende skikkelse i misjonskvinneforeningsbevegelsen, herunder var hun redaktør for Det Norske Misjonsselskaps kvinneblad, Missionslæsning for Kvindeforeninger. Hun redigerte også barnebladet Børnebibliotheket, og hun utga en rekke bøker. Gjennom forfatterskapet og sin øvrige virksomhet regnes Gjør gjerne som en av 1800-tallets mest betydelige bidragsytere til moderniseringen av kvinneidealet i kristne kretser.
Bolette Nissen ble født i Trondheim, men faren døde tidlig. Moren giftet seg igjen med Severin Henrik Ræder, og hun og søsteren vokste hun opp i et embetsmannsmiljø i Romedal i dagens Stange kommune, der Ræder kom fra. I 1849 begynte hun på Nissens Pigeskole i Christiania, som onkelen Hartvig Nissen hadde etablert samme år.
I 1850-årene grep en svær kraftfull religiøs bevegelse om seg i landet. Den gikk under navnet «den Lammerske vekkelse». Brytningene var voldsomme og fremkalte så mye ytre og indre strid at folk ble fysisk syke. Det skjedde også med Bolette som ble lungesyk og reiste bort til Madeira i perioden 1858-1860. Deretter var hun to vintrer i Balestrand hos familien til presten og stortingsmannen U. H. Sverdrup. Les mer … | 
