Forside:Ringsaker kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 29. apr. 2010 kl. 22:22 av Dena Utne (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland
KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes

Om Ringsaker kommune
0412 Ringsaker komm.png
Ringsaker kommune er en kommune på Hedmarken i Innlandet fylke. Den grenser til Stange kommune, Hamar kommune og Åmot kommune i øst, Stor-Elvdal kommune, Øyer kommune og Lillehammer kommune i nord, og Gjøvik kommune og Østre Toten kommune i vest. Kommunen er den største i fylket etter folketall, med 34 151 innbyggere per 2018. Administrasjonssentrum i kommunen er Brumunddal, som hadde 8866 innbyggere i 2008. Av tettsteder foruten Brumunddal har kommunen Moelv og en liten del av Hamar, alle tre har bystatus per 2013. Kommunevåpenet er en sølvfarget elg på rød bakgrunn, og representerer elgjakt. Navnet er opphavlig navnet på prestegarden, siste leddet kommer av -akr og betyr «åker», mens første ledd ringis- er av ukjent opphav.

Ringsaker kommune ble opprettet i 1838 med formannskapslovene, og beholdt sine grenser til 1964, da Nes og Furnes kommuner ble innlemmet i Ringsaker. Nes kommune ble også opprettet i 1838, og omfattet den søndre delen av Nes-halvøya og Helgøya. Furnes kommune ble utskilt fra Vang kommune i 1891, og omfattet hele den nåværende kommunen sør for Brumunddal, samt en del av det som nå er Hamar kommune. Hamar kommune fikk dessuten en ytterligere liten del i sørøst i 1992, samme år som Hamar og Vang kommuner ble slått sammen.

Geografi og turisme

Det meste av kommunens areal er fastland, men kommunen omfatter også Helgøya midt i Mjøsa. Områdene ned mot Mjøsa er i all hovedsak forholdsvis flate, og kommunen har landets nest største jordbruksareal. Det er mye korn- og potetproduksjon, og kommunen produserer flest jordbær i landet. Lenger mot nord er det mye åslandskap som er forholdsvis tynt befolket. Kommunens høyeste punkt er Tuva oppe ved grensa til Stor-Elvdal, som når 1090 meter over havet. Mjøsa ligger til sammenlikning på 123 meter over havet.

Alf Prøysens navn er uløselig knyttet til kommunen, og på Rudshøgda like sørøst for Moelv befinner museet og opplevelsessenteret Prøysenstua seg.

Åstaddalen og Sjusjøen nord i kommunen er svært viktige rekreasjonsområder, og Ringsaker er den kommunen i landet som har flest fritidshytter. På Sjusjøen finnes det i tillegg også hotell, fjellstue og ferieleiligheter. Avstanden er dessuten kort til Nordseter i Lillehammer kommune, hvor satsningen på turisme også har vært betydelig. Traseene for Birkebeinerrittet (sommer) og Birkebeinerrennet (vinter) passerer dessuten Sjusjøen.

Kommunikasjoner

Dovrebanen går gjennom kommunen fra Jessnes i sør til kommunegrensa mot Lillehammer i nord, med stoppesteder på Brumunddal og på Moelv. Europavei 6 kommer inn i kommunen ved Arnkvern, og går likeledes forbi Brumunddal og Moelv før den via Mjøsbrua går inn i Gjøvik kommune.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Det opprinnelig garnspinneriet fra 1914, ombygget i 1946 over Brynsfossen, etter rehabiliteringen i 2003.
(2007)

Joh. Petersen A/S Lin og Bomullsvarefabrikk produserte utstyrsvarer som håndklær og dekketøy i jacquard- og damaskmønster i hvit og kulørt lin, samt i bomull og silke. Etter krigen produserte fabrikken også blåtøysstoffer, skjortestoffer og lignende, samt også frottéhåndklær i bomull og andre bomullsprodukter.

Firmaet Joh. Petersen A/S ble grunnlagt i 1852 i Bergen av tekstilgründeren og manufakturhandleren Johan Petersen (1828-1906). Han kjøpte i 1857 en tomt i Skuteviken av Margrethe Marie Meyer, enken etter Otto Meyer, hvor han året etter startet et dampdrevet bomullsveveri. Dette hadde i 1865 41 ansatte, men stanset produksjonen 1867 da Petersen i stedet drev Bergens Dampmølle i fabrikkens kjeller. Veveriet ble flyttet til Brumunddal og deretter i 1889 til Bryn i daværende Aker herred hvor Petersen hadde kjøpt fallrettighetene til Brynsfossen i Alnaelva. Her ble det anlagt en demning og fikk ført vannet ned til en veveribygning på flaten nedenfor og ga kraft til produksjonen. I 1897 ble anlegget utvidet med en ny, stor bygning.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 11. mai 1982: utsnitt av omtale av Knut Hedemann i forbindelse med hans 60-årsdag. Han var da norsk ambassadør i USA..
Knut Hedemann (født 13. mai 1922 i Ringsaker, død 2. mai 2011 i Oslo) var utdannet jurist, tilknyttet utenrikstjenesten fra 1949, blant annet var han norsk ambassadør i Ottawa, Washington og Wien. Knut Hedemann var sønn av stasjonsmester og Ap-politiker Rudolf Hedemann (1889-1978) og Kristiane Bjørgås (1896–1964), og ble gift i 1948 med Gro Ranveig Hansen (1924-2014).   Les mer …

Else Qvale

Else Marie Qvale (født 5. oktober 1917 i Biri, død 1. oktober 1980) var biblioteksjef.

Hun var datter av gårdbruker Olaf Qvale (1889–1955) og Elisabeth Platou (1892–1958) på Honne i Biri. Familien flytta kort tid etter til Arnkvern i Furnes. Etter eksamen artium på latinlinja ved Hamar katedralskole gikk hun ut av Statens bibliotekskole i 1940. Hun hadde jobbet ved Hamar folkebibliotek under studietida, så fra 1942 til 1946 ved Gjøvik bibliotek før hun tok et år ved School of Library Science på Columbia University, USA. Hjemme igjen hadde hun et år ved Tønsberg folkebibliotek i 1948–1949.

Hun var biblioteksjef for Gjøvik bibliotek i tidsrommet 1949–1973, og i hennes tid (1961) flytta lokalet inn i nye lokaler ved kinoen. En annen viktig oppbyggingsoppgave for biblioteket kom da Gjøvik kommune ble utvidet i 1964.   Les mer …

Storgarden Rogneby (Rånåby) i 1867. Sjølfolka sitter foran, mens en stor flokk med husmanns- og tjenestefolk står i bakgrunnen.
Johannes Sund Rogneby (født 25. mars 1808 på Helgøya i Hedmark, død 11. september 1911 i Østre Toten) var gardbruker på Rogneby (Rånåby) i Østre Toten. Han og broren Even dreiv i fellesskap den største jordbrukseiendommen på Toten. Flere av gardene i nabolaget ble kjøpt opp, blant annet Evang, Skjøl og Alstad, i tillegg til MjørlundEina. Disse hadde til sammen 1500 mål innmark, derav 600 mål på Rogneby aleine. Arbeidsstokken på opptil 150 personer ble flytta fra gard til gard.   Les mer …

Ole Løken (1860-1924)
Foto: Ukjent
Ole Løken (født 12. februar 1860 i Ringsaker, død 1924) var gardbruker og amatørfotograf. Han var sønn av Hans Olsen Ulven fra Ulven i Ringsaker og Marthe Erichsen. Han drev garden Østre LøkenRing, nord for Moelv, fra 1892, solgte gården i 1919 til Hans Ulven som han var onkel til. Bygde Hasselbakken (gnr/bnr 136-5) i 1919. Løken var gift med Wilhelmine (Mimmi) Ring, som var født i Vang kommune i Hedmark i 1876, som eldste datter av oberstløytnant Paul Ring. Mest kjent i ettertiden er Ole Løken fordi han sammen med Martin G. Halvorsen, Anton Fjelstad og Christian Ulven tok initiativet til å stifte AS Moelven Brug i 1899. Løken var medlem av styret i Moelven Brug i 25 år, fram til sin død i 1924. Han var styrets formann i de siste ti årene.   Les mer …

Låven på Skredshol.
Foto: Mahlum (2007).
Skredshol er en storgard i Ringsaker i Ringsaker kommune. Garden ligger langt mot sør i bygda, på Ringsaker-delen av Nes-halvøya, ved den gamle bygdevegen mellom Ringsaker og Nes. Adressa er Stavsjøvegen 347. Skredshol omfattet i 1998 2026 dekar, hvorav 733 besto av dyrket mark og 940 dekar av produktiv skog. I likhet med Tjerne, som ligger like ved, var Skredshol adelig setegard i senmiddelalder og tidlig nytid, og havnet på 1600-tallet under Jens Bjelke. I 1720 ble garden solgt til sjøleie. Amtmann Peter Theodor Holst eide garden en periode fra 1903. Ifølge Oluf Rygh i Norske Gaardnavne het garden opprinnelig Skryðilshóll, av skryðill, som ser ut til å være et tilnavn på en høyde, og hóll («haug», som i Hol).Hovedbygningen på Skredshol er fra 1700-tallet, og er fredet.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Ringsaker kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler