 Hovedbygninga frå 1884 på Gamnes gard. (2011) har gnr 78 og ligg i grenda Ervik ca. 5 km frå Harstad sentrum. Gamnes var frå gamalt av ein del av hovudgarden, Ervik gard, som har gitt bygda namnet sitt. Heile matrikkelgarden Gamnes er på ca 3000 dekar, og bnr 1 er på 700 dekar. Den fyrste som vi med vissing kan seie har budd på neset, er Anders Andersen, son av Anders Olsen frå Trondheim som i 1701 satt som husmann under Ervik.Gamnes blei 17. mai 1832 skilt ut som eigen gard. Namnet er fyrst kjent frå notat frå den gamle Ervik gard, då fleire av husmennene hadde plassen sin på Gamnes. Namnet kjem nok av ordet gamme, sidan det fans gamle gammetufter i nærleiken av der kor brygga ligg, og i følgje kjeldene fans det fram til 1744 ikkje nokon andre hus enn gammar på garden. Litt lenger inn i marka, ved Storsletta, fins det rester etter jordgammar, som ein samefamilie etterlét seg omkring 1770. Desse restane vert skreve inn i SEFRAK-registeret. Les mer …
 Den gamle Fokus kino kom aldri til sin rett her, mens Tromsø bibliotek skinner i sola. Foto: Einar Dahl ( 2018) er Tromsø kommunes eldste kulturinstitusjon. Når det første kommunale biblioteket så dagens lys, er litt usikkert. Det finnes forhandlingsprotokoller for Tromsø Almuebibliotek fra 1854, men det er ikke starten. Biblioteket kom tidlig i gang, kanskje allerede på 1830-tallet, da en bølge av biblioteketableringer gikk over landet. Dagens Tromsø bibliotek og byarkiv regner sitt etableringsår som 1871, da gikk Tromsø kommune og Tromsø sparebank sammen om å danne Tromsø kommunale bibliotek. I 1878 flyttet biblioteket inn i nye lokaler i Grand hotell i Storgata 44. «I sær er det heldigt, at man har fått et eget utlånsværelse, hvormed man har kundet tilendegjøre den uskik, at den låntagende selv gikk og utsøkte seg bøker fra boksamlingen.»
I 1894 ble biblioteket oppsagt og det flyttet tvers over gaten, til 2. etg. i baptistmenighetens forsamlingshus i Strandskillet 2. Det var heldig, for i 1900 brant Grand hotell. Les mer …
 Christian L. Jensen på sine eldre dager. Foto: Ukjent (født 13. juni 1855 i Bossekop, død 1937) hadde russisk far og samisk mor. Han hadde russisk handelsbrev fra 1873 og kom til Sparbu i Nord-Trøndelag i slutten av 1880-åra. Her ble han gift med Serianna Gjermstad ( 1857- 1917). Sammen fikk de barna Emma Rebekka ( 1892- 1958), Ludvig ( 1894- 1957) og Anna, gift Brensholm ( 1903- 1986). Han bestyrte Sparbu Aktie Handelssamlag så lenge det eksisterte og ble snart en aktet samfunnsbygger – i sær blant de som så og ville at «den nye tid» kom. Jensen bestyrte flere forretninger i bygda, butikker som bar preg av tidens nye ideer. Likevel er han best kjent som innehaveren av Leira Landhandel. Hans engasjement for sosialismens utbredelse må også nevnes. Les mer …
 SS «Nevada», modell, babord side Kvalfangst med seglfartøy i Nordatlanteren Nebbkval-/bottlenosefangst i Nordatlanteren frå Sunnmøre/Ålesund 62.47408549° N 6.15181299° Ø gjekk føre seg i tiåra rundt 1900 (1888 -1915) med spesialutrusta seglfartøy på 55 – 100 netto registertonn (sjå tabell nede i stykket). Fartøya var fyrst kjøpt brukt frå USA og England/dei britiske øyar. Seinare vart det kjøpt nye og brukte fartøy i Noreg. Størrelse og utrusting på fartøya var tilnærma lik for fangst og lasting rundt 1900. Tidleg og seint i perioda var der heftig forsking på fartøy og utstyr. Kvalfangarane var opptekne av god funksjon, ikkje detaljar. Dei sorterte fartøya i to typer etter seglføring, skonnertar og skværseglarar.
Fangstinga fylgde vandringa til nebbkvalen og fangsten var spekk til oljeproduksjon. Kvalen fylgde truleg vandringa til ein blekksprut/akkar. Kvalfangarane sjekka av og til mageinnhaldet til kvalen som var mest blekksprut med innslag av litt sild og torsk. Les mer …
 Skytterlagets fane ble innviet i 1890 Foto: Ukjent 1975 ble stiftet 17. mai 1875, og er med dette et av de eldste skytterlag ikke bare i Nord-Norge, men i hele landet. For å sette lagets historie i perspektiv, kan det nevnes at det en gang hadde sin skytterbane der Torvet i dag ligger; ( Harstadsjøen som det kaltes den gangen). Da var det bare et par hus og noen få båtnaust på stedet. At laget fikk navnet Trondenes Skytterlag var naturlig, da kommunen den gang het Trondenes. I etableringsåret ble det løsnet 1220 skudd, mens tallet i 1936 var 41 385. Dette året hadde laget 421 aktive skyttere og var da det største i Nord-Norge, og antakelig nr. 6 eller 7 i hele landet. Laget arrangerte landsskytterstevne i 1905 og 1946. Stevnet 1946 fikk en ekstra tiltrekning idet Hans Majestet Kong Haakon VII besøkte stevnet og personlig delte ut Kongepokalen. Denne Kongepokalen var blitt mottatt til det planlagte Landsskytterstevnet i 1940, men på grunn av krigen ble den gravd ned på Heggenkollen. Les mer …
 Johan Rønbeck. Foto: John Berthung (født i Hammerfest 17. mars 1911, død 20. februar 1977) var distriktssjef i forsikringsselskapet Glitne, idrettsleder, «superpatriot» og «tiltaksmenneske», gift med Elsa Marie (f. Larsen) Rønbeck, født 6. juli 1916, i Harstad, død 16. november 1987. De hadde to barn: Ellen Marie og Lars. Johan Rønbeck ble i ung alder ansatt som agent i forsikringsselskapet Glitne og jobbet i selskapet i 30 år, derav mange år som distriktssjef. Etter at han sluttet i Glitne, var han i tre år ansatt som direktør i Parkhallene i Narvik. I Harstad var han mest kjent som idrettsleder og samfunnsbygger. Harstad Tidende ga ham hederstittelen «Dugnadsgeneralen». Les mer …
Kasfjord er en bygd og et tettsted i Harstad kommune i Troms. Tettstedet hadde 252 innbyggere per 1. januar 2011, og ligger i bunnen av Kasfjorden, ca. 10 kilometer nord for Harstad sentrum. Tettstedet Kasfjord består av gårdene Øvre Erikstad og Nedre Erikstad (gnr. 90) samt Harbakken (gnr. 89).
Erikstad har vært delt i to adskilte fellesskap så langt tilbake i tiden som kildene rekker. I senmiddelalderen var gårdene visstnok delt mellom konge og erkebiskop. Det er antagelig dette som er opprinnelsen i deling av gården i øvre og nedre Erikstad.
Harbakken har antagelig først vært en del av Erikstad da Harbakken ligger midt i Erikstads gamle leiemål.
I dag brukes Kasfjord som en fellesbetegnelse både på Harbakken og Erikstad, og bruken av gårdenes gamle navn er ikke vanlig i dagligtalen. Les mer …
| 
