Forside:Bydel Gamle Oslo

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Bydel Gamle Oslo (forside)»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Bydel Gamle Oslo
Utsikt over deler av bydel Gamle Oslo fra Ekeberg.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Gamle Oslo er en av Oslos bydeler. Den ligger i den østlige delen av det sentrale Oslo. Den går fra Akerselva i vest, og som er grensen til Sentrum, til Ring 3 (Store Ringvei) i øst. Grensen mot Nordstrand i sør følger bygrensen før 1948 i Ekebergskråningen; i nord strekker bydelen seg til Tøyenparken.

Bydelen omfatter blant annet den eldste delen av Oslo, Gamlebyen, hvilket er bakgrunnen for navnevalget. Det var 1. januar 2020 55 739 innbyggere i bydelen, som har et areal på 7,5 km².   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Familieselskap på Øver-Kallrustad, en sommerdag rundt 1915. Bakerst er Otto Fodstad, med skjegg. Foran han sitter kona Johanne.
Foto: Fra Ranveig Kalrudstads familiealbum
Otto Fodstad (født 18. mai 1849 i Østre Toten, død 19. februar 1919 i Kristiania) var landhandler og agent. Han dreiv på 1880-tallet landhandleriet Frydenlund i Østre Toten, men seinere var han manufakturagent i Kristiania. Fodstad var en av de mange fra bygdene nord og øst for hovedstaden som flytta til byen på slutten av 1800-tallet. I 1900 hadde Fodstad den beskjedne tittelen «regningsbud» for en Aksel Olsen, men han slo seg snart noe opp og ble agent. I 1904 var han agent for «Küenholdt», i 1906 for «Brødr. Dobloug», og i 1910-folketellinga er han titulert som «manufakturagent». Familien bodde først i Vålerenggata 3, men rundt 1905 flytta de til Schweigaards gate 58 i Gamlebyen. Etter 1910-folketellinga bodde de i 3. etasje i en «sidebygning».   Les mer …

Minareten, 2009.
Foto: Shezad Jamil.
Islamic Cultural Centre ble stiftet i 1974, muligens som den første muslimske organisasjonen i Norge. Initiativtakerne var pakistanere, og de fikk hjelp fra ICC i København i oppstartsfasen. ICC er medlem av paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge, og ønsker i følge seg selv å bedre forståelsen mellom muslimer og ikke-muslimer ved å øke kunnskapen om islam i Norge. Dette gjennomfører de blant annet ved å holde åpne møter av foskjellig slag, også på tvers av religioner. De holder jevnlig omvisninger i den nye moskéen i TøyenbekkenGrønland i Oslo. Dronning Sonja åpnet islamutstillingen som ICC laget i mai 2009, og det var da første gang et medlem av det norske kongehuset hadde et offisielt besøk i en moské.   Les mer …

Flyfoto over Vålerenga og Etterstad. Etterstadslottet under oppføring.
(1930)
Vålerenga, tidligere skrevet Vålerengen, er et strøk i Oslo, i Bydel Gamle Oslo. Navnet er fra Volin som er av norrøn avstamning, fra Válin. Siste leddet er -vin (eng), mens første leddet kanskje kommer av váll («avbrent mark»).

Strøket grenser til Kampen i nord, til Etterstad i øst og til Gamlebyen i sør. Mellom Vålerenga og Gamlebyen ligger Galgeberg, som har navnet fordi det var rettersted der tidligere.Området ble hovedsakelig bebygget i siste halvdel av 1800-tallet. Mange av de som bosatte seg på Vålerenga var håndverkere, vognmenn, dreiv med småindustri eller levde av dyrehold, og de kom hovedsakelig fra hele Østlandsområdet. Vålerenga var en del av Aker kommune til strøket ble innlemmet i Oslo under byutvidelsen i 1878.

Utbyggingen var hovedsakelig på jordveien til Vålerengen hovedgård som da var eid av overrettssaksfører Carl Christian Salomonsen (1825-1910) og som sto bak reguleringen, utparselleringen og deler av utbyggingen. Særlig i årene umiddelbart før byutvidelsen i 1878 med tilhørende murtvang, var byggehastigheten også i dette området svært omfattende.

På dette tidspunktet hadde det allerede vært forstadsbebyggelse i området i to tiår, og de første tomtene ble skilt ut i 1855. Denne bebyggelsen var ikke begrenset av murtvangen og bebyggelsen er hovedsakelig tett bebygget med små laftede trehus med panel og med fasader ut mot fortauet i en eller to etasjer. Eksempler på slik bebyggelse, oppført på 1850-tallet er Vålerenggata 10, 12 og 14. Den tette trehusbebyggelsen fra disse 20 årene var en grunn til at strøket ble lagt inn under byen og murtvangen for å redusere brannfaren.   Les mer …

Ruinene av Hallvardskatedralen
Foto: Helge Høifødt
Hallvardskatedralen, også kjent som Hallvardskirken eller Oslo domkirke, var domkirken i middelalderens Oslo. Ruiner av kirken er bevart i Minneparken. Den sørlige delen av ruinene ble i 1960-åra lagt under betonglokk på grunn av utvidelsen av Bispegata. Kirken var viet til St. Hallvard, som er byens vernehelgen.

Katedralen ble oppført under Sigurd Jorsalfare i første halvdel av 1100-tallet. De viktigste delene må ha vært ferdige før 1130, da Sigurd Jorsalfare ble gravlagt ved sørveggen i koret. Opprinnelig var den en romansk basilika med sentraltårn og tverrskip. I årene 12651268 ble den utvidet med et gotisk kor mot øst. Bispeborgen ble forbundet med katedralen med en trebro over Nordre strete.

Etter reformasjonen fortsatte Hallvardskatedralen å fungere som byens domkirke. Kirken klarte seg nokså bra gjennom bybrannen i 1624, og var hovedkirke for Christiania helt til 1639 da Hellig Trefoldighets kirke sto ferdig. Den begynte etter dette å forfalle, og i 1669 ble det bestemt at den skulle rives. Stein ble brukt til byggearbeider på Akershus festning og som gatefundament på Grønland. Etterhvert ble det bygget over ruinen.   Les mer …

Korskirken
Foto: Helge Høifødt
Minneparken, også kjent som Ruinparken, er en park ved Oslo torg i Gamlebyen i Oslo. Ruinene det siktes til i navnet parken har fått på folkeminne er etter Hallvardskatedralen, Olavsklosteret og Korskirken. Parken utgjør en del av Middelalderparkområdet, som er Nordens største sammenhengende område med ruiner fra middelalderen. Parken, som er 14 dekar stor, er avgrenset av St. Hallvards plass og Oslo gate i vest, Bispegata i sør, St. Hallvards gate i sørøst, Egedes gate i øst og Arups gate i nord. Parken var opprinnelig noe større, men da Bispegata ble forlenget mot slutten av 1930-åra la man betonglokk over den sørlige delen av Hallvardskatedralen. Dette prosjektet ble avbrutt av krigen, og først fullført i begynnelsen av 1960-åra.   Les mer …

Clemenskirkens ruiner i 2007.

Clemenskirken, også kjent som Klemetskirken, er den eldste kjente kirken i Oslo, og var via til de sjøfarendes helgen St. Klemens. Den første kirken på stedet var antagelig en enkel trekirke fra 1000-tallet. Den ble erstattet av en langkirke i stein på 1100-tallet. Kirken gikk ut av bruk og forfalt på 1500-tallet, og ble antagelig revet i 1540-åra. Ruinene er i dag synlige i middelalderparken, etter å ha vært dekket av Loengbrua som ble revet i 1995.

Rundt kirken har man funnet noen av de eldste kjente kristne graver i landet. Området ble gravd ut av Gerhard Fischer i 1921. I 19701971 gjennomførte Ole Egil Eide en ny utgravning, og påviste to eldre kirkegårder. Han fant ikke spor etter en eldre kirke, men kirkegårdene er en meget sikker indikasjon på at det har vært en slik. Levninger fra gravene er karbondatert til 9801030   Les mer …
 
 
Kategorier for Bydel Gamle Oslo
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest