 Staben i 2017. Fra venstre: Jens Erik Kjelstad, Trygve Ramnefjell, Olav Birketveit, Linn T. Sunne, Øystein Stabell, Silje Grøtan Torp, Kari Anita Johansen, Cecilie Lønnum, Karin Heimdal og Tone Nyseter. Foran sitter Turid Skundberg Syversen. Foto: Drengestua kafé Oppland fylkesbibliotek ble oppretta i 1947, som Oppland sentralbibliotek. Siden starten har biblioteket vært samlokalisert med Gjøvik bibliotek, og de to bibliotekene hadde felles sjef til 1999. Seinere har det vært to separate organisasjoner, med hver sin ledelse. Fylkesbiblioteket har siden 1980 holdt til i en sidefløy til Gjøvik rådhus, på adressa Kauffeldts plass 1. Pr. 2017 har biblioteket 9,1 årsverk fordelt på 10 ansatte, leda av Tone Nyseter, som har vært fylkesbiblioteksjef siden 2014.
Fylkesbiblioteket er hjemla i Lov om folkebibliotek og yter bibliotekfaglig veiledning og assistanse til folke- og skolebibliotekene i Oppland. Samtidig skal det gi råd til lokale myndigheter og bibliotekeiere. Fylkesbiblioteket arrangerer kurs og møter om bibliotekspørsmål og sørger for samordning og sambruk av boksamlinger som fjernlånsvirksomheten i fylket og organisering av det lokale lånesamarbeidet. I tillegg har fylkesbiblioteket driftsansvar for bokbussen. Les mer …
 Gjøvik kirke, som Aschenbach satte opp i 1881/1882. Foto: Jensens (2008) (født 1833 i Schwartsburg-Rudolfstadt i Tyskland, død 10. april 1909), ofte bare J.C.C. Aschenbach, var byggmester. Han satte opp flere større bygg på Opplanda, blant annet Gjøvik kirke. Aschenbach kom opprinnelig fra byen Ringleben i fyrstedømmet Schwartsburg-Rudolfstadt, som er en del av den nåværende forbundsstaten Thüringen. Seinest i 1863 kom han til Norge; 13. februar 1863 ble han tildelt borgerskap i den nyanlagte kjøpstaden Gjøvik. De følgende åra var han bosatt flere steder på Østlandet, blant annet på Lillehammer og Hamar. I 1868 registrerte presten i Drammen i kirkeboka at Aschenbach hadde flytta til Bragernes fra Hamar. Les mer …
 Skibladner-entusiasten Korshavn om bord på båten i 2004. (født 29. desember 1932 på Gjøvik, død samme sted 3. september 2013) var arkitekt. Gjennom 30 år, fra ca. 1962 til 1991, var han den ledende arkitekten i hjembyen Gjøvik, der han blant annet tegna et stort antall forretningsgårder. Korshavns arkitektkontor sto dessuten bak ei rekke hotell, rådhus og kristne ungdomssentre på Østlandet. Bypatrioten Korshavn var engasjert i det lokalhistoriske arbeidet på Gjøvik, og han leda Gjøvik Historielag i perioden 1992-2001. Han vokste opp i Bakkegata 24 på Gjøvik, som sønn av Knut og Valborg Korshavn. Korshavn-familien hadde en ledende posisjon i byens næringsliv, og flere av slektningene hans dreiv i klesbransjen, med handel og fabrikasjon. Les mer …
 Brudevold på sine litt eldre dager. Foto: Ukjent (født 21. februar 1879 i Onsøy ved Fredrikstad, død 1972 på Gjøvik) var lærer og lokalpolitiker. Han vokste opp i Onsøy i Østfold, der faren Ole var lærer og gardbruker. Peder Brudevold gikk ut fra lærerskolen på Elverum i 1900 og fikk først et vikariat ved en skole i Åmot kommune i Østerdalen; dernest var han en kort periode i Kristiania. I 1902 ble Brudevold ansatt ved Gjøvik skole, der han skulle bli til han pensjonerte seg. Som bigeskjeft på kveldstid dreiv Brudevold også som bibliotekar ved Gjøvik bibliotek (1912-42). Han ble sagt opp som bibliotekar av okkupasjonsstyret fordi han nekta å ta timer for lærene som ble sendt til Kirkenes.
Brudevold var en respektert lærer med mange tillitsverv. Han var blant annet formann i Gjøvik bys Vel, Gjøvik Arbeidersamfund, det lokale lærerlaget og byens huseierforening. Under både første og andre verdenskrig hadde han ansvar for den lokale matvareproduksjonen på Gjøvik, som blant annet foregikk som parselldyrking. Les mer …
 Foto: N. Westby-Knutsen/Mjøsmuseet. er et industrikonsern som ble etablert i 1832 av Hans Skikkelstad. Han bygde opp i 1832 Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik på Brusveen i Vardal, like ved den seinere kjøpstaden Gjøvik. Under etterkommerne Ole og Hans Mustad ble bedriften en av landets største, ikke minst gjennom sine tidlige utenlandsetableringer. Mustad bygde fra 1890-tallet opp fabrikker utenlands, og regnes som Norges første multinasjonale selskap. Bedriften har hatt et mangfoldig produktsortiment, men er særlig kjent for sine fiskekroker.
Sjøl om Mustad alt fra slutten av 1800-tallet bygde opp produksjonsavdelinger både i Oslo-området og utenlands, var den lenge den største i Gjøvik-distriktet. På 1970-tallet var antall ansatte på Gjøvik oppe i ca. 1200, men seinere utflagging til Asia gjør at Mustad i dag ikke lenger er noen hjørnestein i byen. I 2009 sysselsetter bedriften rundt 100 personer på Gjøvik. Mesteparten av de gamle lokalene på Brusveen leies bort, ikke minst til Telenors store Gjøvik-avdeling. Les mer …
Peter (Theodor) Holst (født 7. desember 1843 i Trondheim, død 9. januar 1908 på Gjøvik) var offiser, politiker og gardbruker. Han var amtmann i Kristians amt fra 1900 til 1908.
Holst vokste opp på en av Stiklestad-gardene i Verdal, som sønn av gardbruker og offiser Wilhelm Christian Wessel Holst og Sophie Amalie Holst f. Schmidt. Han gikk på skole i Trondheim, og kom inn på Krigsskolen i 1859. I 1863 var Holst ferdig utdanna offiser, og i 1881 hadde han avansert til rittmester. Etter å ha vært oberstløytnant i kavalleriet ble han i 1899 generalmajor. Holst var samtidig politisk aktiv, og satt fire perioder som stortingsmann for Venstre i tidsrommet 1886-1900, innvalgt fra Nordre Trondhjems amt. Han var også forsvarsminister 1891-93 og 1898-1900. Peter Holst skal i sine yngre år ha vært en radikal Venstre-mann, men ble seinere mer moderat.Forfatteren av Gjøvik bys historie, Reidar Mollgard, hevder at «Til amtmann å være, viste Holst en usedvanlig interesse også for saker som kunne fremme byens ve og vel.» Han bidrog blant annet i kommunikasjonsspørsmål, som ved danninga av Gjøvik dampskipsselskap. På grunn av sitt engasjement for byen ble Holst en populær mann på Gjøvik. Les mer …
| 
