 «Paa Snertingdal prestegaard 1918». Kapellan Bjerkeseth på motorsykkelen han brukte i Snertingdalen. I sidevogna sitter familiemedlemmer. Bak er kona med barna Erik og Marie. Foto: Privat. (født 14. mars 1880 i Øre herred på Nordmøre, død 1969) var prest. Han virka på Karlsøy i Troms og flere steder på Østlandet, blant annet i Snertingdalen, Modum og Skedsmo. Bjerkeseth var også en ivrig fotograf. Bjerkeseth var født i Øre, i nåværende Gjemnes kommune, som sønn av gardbruker Erik Bjerkeseth og Kari f. Istad. Han studerte først ved lærerskolen i Levanger; i folketellinga for 1900 er han titulert som «Seminarist». Seinere gikk han middelskolen og gymnaset på Hauges Minde i Kristiania, før begynte han å lese teologi ved universitetet. Våren 1909 tok han embetseksamen med karakteren «Kan vel faa laud». Les mer …
| Dalborgen
|
|
Foto: Widerøe (1951).
|
| Fylke:
|
Innlandet
|
| Kommune:
|
Gjøvik
|
| Gnr.:
|
50 og 51
|
| Bnr:
|
1 og 1
|
 Dalborgen. Det nye våningshuset og låven. (ca 1993)  Dalborgen. Det gamle våningshuset rives. (ca 1980) Dalborgen er en gård i Gjøvik kommune, som består av gårdsnummer 51 bruksnummer 1 og gårdsnummer 52 bruksnummer 1. Eiendommen ligger langs Dalborgsvegen.
Man vet at mange av de gårdsnavn som er sammensatt med ordet "borg" kommer av at de har vært bygdeborger, det vil si primitive festninger som folk i bygdene hadde anlagt for å beskytte seg mot inntrengende fiender. Bygdeborgene omtales ikke i sagaene, derfor antas de å ha hatt sin glanstid før vikingetiden.
Dalborgen nevnes første gang på slutten av 1500-tallet. Fra 1612 var gården dels krongodes, dels kirkegods. Allerede i 1616 må gården ha vært delt, for da nevnes foruten hovedbruket også lille Dalborgen og Dalborgen lille-øde. Der hvor man mener Dalborgen lille-øde lå, er det funnet rester av hustomter, røiskast og åkerbakker.</onlyinclude>
Øvre Dalborgen og Dalborgen lille-øde(som begge nå har blitt til (Nedre) Dalborgen)hører vi om i 1612. Da nevnes Sven på lille Dalborgen og Simen på Dalborgen lille-øde, som før lå under Hunn. Dette leser vi i Vardal Bygdebok fra 1930.
Vi vet at i 1866 eide daværende bruker av øvre Dalborgen, Christian Pedersen gift med Lene Karoline Hågensdatter Ås, 61 mål dyrket jord, 292 mål eng. på jordarealet avlet de 70 tønder korn, 150 tønder poteter 155 skpd høi. De eide 17 kuer, 3 hester og 24 sauer.
Til sammenligning ser vi at Dalborgen nedre i 1866 hadde 113 mål dyrket jord, 388 mål eng.
Der ble det avlet 129 tønder korn, 200 tønder poteter og 300 skpd. høi. På gården var det 32 kyr, 6 hester og 35 sauer. I 1866 var det Christian Tobias Hansen og Marte Jakobsdatter Tranberg. De hadde to barn: Hans som var ugift og Berte som giftet seg med Hans Petter Andersen Nygård. Hans Nygård ble den neste brukeren på nedre Dalborgen. Hans og Berte fikk 8 barn, og det ble den eldste sønnen Adolf, som overtok gården etter faren. Adolf var gift med Thea Granum fra Land.
I år 1900 bodde Adolf og Tea Dalborgen på Dalborgen sammen med sin nyfødte datter Borghild. Det bodde da 10 personer på gården.
Gården ble solgt til sakfører Adolf Skattum, siden til Harald Hveem fra Ullensaker og deretter til Birger og Sverre Lie fra Åsnes.
I 1918 kjøpte forfatteren Andreas Haukland Dalborgen[1]. Gården var da på omlag 500 mål innmark og 1400 mål skog. Haukland er blant de av gårdens eiere som har dyrket opp mest jord. Han skrev til vennen, forfatteren Johan Bojer at: «... det alment siges her omkring, at her aldrig er blit utrettet saa meget ... som siden jeg kom hid.»[2] Men Haukland klarte etter hvert ikke å betale renter og avdrag, og gården ble solgt på auksjon i 1922.
Asbjørn og Petra Overn fra Lier kjøpte da Dalborgen, og hadde den til 1942 da sønnen Lars Overn overtok. Asbjørn og Petra hadde barna: Karl 1913-1940, Lars 1914-1991 (?), Sigrid (født 1916), Rønnaug (født 1918), Olav (født 1924) og Astrid (født 1926).
Lars giftet seg med Gudrun Onsrud fra Biri i 1948. Barna deres er Tor (født 1949), Bjørg (født 1955) og Per (født 1957).
Eier fra 1991 er Tor Overn. Han giftet seg i 1979 med Kari-Anne Jordfald (1953-2008). De har barna Maren (født 1980) og Jostein (født 1983).
Johan Fløttum med familie bodde på Dalborgen i det gamle våningshuset fra 1950 til 1961. Han fant en steinalderøks i en røys en gang i denne perioden. Det viser at det har vært folk heromkring i 4000 år. Denne og dens historie er beskrevet nærmere på denne siden.
På 1950-tallet bodde Johan Fløttum sammen med kona Olga (som kom fra Lisbakken i Snertingdal) og barna Ragnhild (Ragnhild Marie) og Jan (Jan Ottar) i andre etasje i den gamle hovedbygningen. Arne og Aslug Ånnerud bodde i andre etasje den ny hovedbygningen. De hadde ungene Kirsten (gift Haugen) og "Veslegutt" Jan. I første etage i den gamle hovedbygningen bodde Alf og Ågot Skogli mens de bygde Soltun. De hadde ungene Jan, Lage, Åse, Trond, Eva, Liv og Ruth og fikk etter at de flyttet til Soltun Wenche. Ruth var den siste av deres barn som ble født mens de bodde på Dalborgen og hadde Johan Fløttum som fadder.
 Hanse Dalborgen. Foto: fra Vardal Bygdebok som ble utgitt i 1930. |
 Steinalderøks som ble funnet på Dalborgen på 1950 tallet av Johan Fløttum. Datert av oldsaksamlingen ved universitetet til ca 1500-2000 f.kr. Foto: |
Ragnhild Fløttum foran den gamle hovedbygningen på Dalborgen.Fotograf ukjent, cirka 1952
Johan og Ragnhild Fløttum foran den gamle hovedbygningen på Dalborgen. Muligens Liv Skogli i bakgrunnen. Fotograf ukjent, cirka 1952
Ragnhild og Jan Fløttum foran den gamle hovedbygningen på Dalborgen. Ukjent fotograf, cirka 1955
Fra venstre: Jan Fløttum, Tor Overn, Ragnhild Fløttum med Bjørn Overn på fanget foran den gamle hovedbygningen på Dalborgen. Ukjent fotograf, cirka 1955.
Fra venstre: Jan Fløttum, Tor Overn, Bjørn Overn, Ragnhild Fløttum. Kalkuner og barn foran stabburet på Dalborgen. Ukjent fotograf, cirka 1952
Bak fra venstre: Åse Skogli, ukjent, Liv Skogli, Ragnhild Fløttum. Foran fra venstre: Jan Fløttum, muligens Trond Skogli, Eva Skogli. Foran den gamle hovedbygningen på Dalborgen. Ukjent fotograf, cirka 1952
Kilder og litteratur
Referanser
Les mer …
 «Brugseier F. Fischer». Foto: Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914 Fredrik Lauritz Fischer (født 19. oktober 1856 på Hamar, død 6. februar 1915 på Gjøvik) var kjent som sagbrukseier og ordfører på Gjøvik. Fischersaga var byens største sagbruk, og gjorde eieren til en velstående mann. Etter Fredrik Fischers død gikk saga konkurs, men et nystarta selskap videreførte den under navnet Gjøvik Bruk. Mellom 1891 og 1907 var Fischer ordfører i mjøsbyen i til sammen 7 år (1891-93, 1897, 1900, 1905, 1907), innvalgt for Høyre.
I dagens Gjøvik (2013) minner to stedsnavn om Fischers betydning for byen. Dette er Fischers veg på Engelandsjordet og Fischerparken i Strandgata, rett sør for det tidligere sagbruket. Les mer …
 Arnvid Førde. Foto: Faksimile fra Oppland landbruksselskap 150 år (1980) (født 16. juli 1919 i Breim, død 1. juni 2013 på Gjøvik) var en sentral person i norsk landbruk i etterkrigstida, først som landbruksskolestyrer og dernest som fylkeslandbrukssjef. Førde var ordfører i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag 1957/58, etter å ha vært varaordfører 1955-57. I 1972/73 var han statssekretær i Landbruksdepartementet. Fra 1976 til 1988 var Arnvid Førde formann i Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret, der han sammen med landbruksorganisasjonene leda omorganiseringa av norsk meieribruk. Les mer …
 Stensli (sett fra vest) Foto: Solveig Grønnerud, 1976 , Stenslivegen 112, gårdsnummer 51, bruksnummer 10 og 16, er et småbruk i grenda Dalborgskolonien i Gjøvik kommune (tidligere Vardal kommune inntil 1964). Ifølge 1957-utgaven av Norske Gardsbruk hadde Stensli 30 mål dyrka jord og 25 mål annet jordbruksareal. Nye arealoppgaver (2009) viser at bruket nå består av rundt 40 mål dyrka jord og 18 mål skog. I desember kan en kjøpe juletre og juledekorasjoner fra det gamle våningshuset på Stensli, som ca. 1995 ble flyttet noen meter og satt opp på en ny grunnmur. Les mer … |
