| Om Gudbrandsdalen
|
 Johannes Flintoe: «I Guldbrandsdalen». Påskrift nedst: “Blanke Knapper. NB smalere fine, grønne Kanter paa Knaphuller &c”. Bildet er truleg frå andre halvdel av 1820-åra, men kan kanskje vera frå så seint som 1830. Distriktet omfatter tolv kommuner: Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal og Lillehammer. Pr. 1. januar 2007 var det 69 602 innbyggere i Gudbrandsdalen, fordelt på 15 342 km². I nord er Otta regionsenter, mens Lillehammer er senter i sør.Som distriktsbetegnelse er Gudbrandsdal først og fremst knyttet til fogderiet med samme navn. Embetsdistriktet tilsvarte de tolv kommunene som er nevnt ovenfor. Fram til 1862 hørte også Sollia i Hedmark til Gudbrandsdal fogderi. Fogderiet ble fra 1861 delt i Nordre- og Søndre Gudbrandsdalen fogderier med skille mellom Nord-Fron og Sør-Fron. Fogderiembetene i Gudbrandsdalen ble avskaffet i 1909. Fra samme år ble Gudbrandsdal politimesterembete opprettet, og Gudbrandsdalen var et eget politidistrikt fram til 1. januar 2016, da det inngikk i det nye Innlandet politidistrikt. Les mer ...
|
|
|
| Smakebitar fra artiklar
|
 Dagsgardsøygarden i Skjåk, der Peder Pedersen Dagsgardsødegård døde. Foto: Hans P. Hosar (2010) (født 1782, død 6. august 1846 på Dagsgardsøygarden i Skjåk), bedre kjent som « Vass-Per» var en oppfinnsom mann fra Skjåk, som var en ekspert i å beregne vannveiene i distriktet. Siden Skjåk har svært lav nedbørsmengde, gjerne så lite som 300 millimeter i året, er kunstige vanningssystemer helt nødvendig for å kunne drive jordbruk i bygda. I Skjåk alene er det registrert cirka 300 km med kunstige vannveier for å forsyne gårdene med vann. Vannveiene går gjerne helt opp til brekanten, der smeltevannet samles i en «tepping» (dam), siden bekkene som frakter smeltevann ned til gårdene raskt tørker opp. Les mer …
Lesja kyrkje er hovudkyrkje i Lesja prestegjeld og ligg på ein haug sentralt i bygda. Kyrkja vart bygd på denne staden i åra 1748-49 og vigsla 20. juni 1750. Ho fekk da namnet Betel. Den eldre hovudkyrkja var truleg ei stavkyrkje som låg nokre hundre meter nedafor nåverande kyrkjetomt, ned mot Lesjavatnet. Kyrkje er soknekyrkja for Lesja sokn, og var tidlegare hovudkyrkje i Lesje prestegjeld.
Det kan ha vore ein førkristen kultstad i området her, for Prestgarden ligg like nedafor den noverande kyrkja og like nord (vest) for den gamle kyrkjestaden.
Byggmeister for den nye kyrkja var Ola Fredriksson frå Nistugu Sør-Hole i Lesja (ca 1711-1769), og ho vart dekorert av den landskjende treskjeraren Jakob Bersveinsson Klukkstad opphavleg frå Lom. Han kom til Lesja for å skjere preikestol kring 1742, og er rekna som den som skapte den nye akantusskurden i Gudbrandsdalen. Prekestolen var han ferdig med i 1745. Betalinga var 40 riksdalar. Samstundes starta bygginga av den nye kyrkja, og Jakob fekk oppdraget med å skjere altartavla. Den var han neppe ferdig med før nokre år etter kyrkja var vigsla – han fekk i alle fall ikkje betalinga, 35 dalar, før i 1766. Jakob skar også korskiljedekorasjonane i kyrkja. Les mer …
 Amund Lo fotografert på 1930-tallet. Foto: Ukjent/Oslo Museum. (født 29. juni 1864 i Nord-Fron i Gudbrandsdalen, død 18. mai 1941) var dyrlege. Han var den første lederen for både kjøttkontrollen i Kristiania og for Kristiania slaktehus.Amund Lo vokste opp på Lo i Sorperoa, Nord-Fron kommune, som sønn av gardbruker Lodver Iversen Lo (1815-90) og Rønnaug f. Skabo (1828-1909). Lo var en av de største gardene i Nord-Fron og fødde ifølge 1865-folketellinga 7 hester og 44 kuer. Amund Lo ble 1901 gift med Kristiania-jenta Ragna, født Johansen (1872-1958), datter av fabrikkeier Berger Johansen (1837-1902) og Hanne f. Berendtsen. De fikk barna Hanne Rønnaug (1904-96) og Iver (1906-32), som også utdannet seg til dyrlege. I 1910 bodde familien i Tordenskiolds gate midt i Kristiania. Les mer …
 Fra venstre Solveig Lillevold, Karl Lillevold og Rolf Teig. Bildet er tatt ved Morkhytta på Dynje. Foto: VenabygdDOTcom Solveig Lillevold (født Kvile, 4. november 1905 i Øvre Rendalen, død 28. november 1997) var lærerinne. Hun tok eksamen ved lærerskolen på Elverum i 1926, etter å ha gått middelskolen på Hamar. Hun ble ansatt ved Smitborg skole i Østre Toten rett etter lærerskolen og ble der til i 1934. Lærerinneposten på Smitborg ble da overtatt av Agnethe Skaug Lundhagen.
Hun var datter av lærer David Pederson Kvile (1861-1918) og Anne f. Jore. Faren var en sentral Venstre-politiker og satt som vararepresentant til Stortinget for Nordre Østerdalen krets.
Solveig gifta seg rundt 1934 med Karl Lillevold (1904-69) fra Venabygda i Ringebu. De gikk samtidig på lærerskolen på Elverum og ble sikkert kjent med hverandre der. Paret bosatte seg i Venabygda, der Karl var lærer og klokker. Les mer …
Storstabburet ved Lom bygdamuseum er eit staseleg tømrahus i tre høgder bygd i 1613 eller kort tid etter. Det er i dag ein del av museet og inneheld ei utstilling om «Vatn og korn» - dei spesielle vatningsteknikkane Nord-Gudbrandsdalen er kjent for og kva korndyrkinga har hatt å seie opp igjennom tidene.
Huset vart bygd som tiendebu for Lom prestegjeld, som den gong òg omfatta Skjåk. Ivar Kleiven meiner grunnen til at huset vart bygd så stort var at den samla tienda (til kongen, presten og kyrkja) frå Lom kunne vera så mykje som 300 tønner. Les mer …
 Heimane rundt Marlo, synst i grenda Reppen. Marlostrædet lengst oppe til venstre, prestegarden nede til høgre. Midt på biletet Marlo skule. Alle heimane oppunder skogbrynet var husmannsplassar under gardane lenger nede på matjordbeltet. Foto:Hans P. Hosar 2009 Marlostrædet (gnr. 57/5) er eit småbruk i Skjåk. Det var husmannsplass under gnr. 57/1 Nedre Marlo (Skjåk prestegard) til 1924, da brukaren fekk kjøpt det til sjølveige. Plassen er fyrst nemnd i kjende kjelder i 1826. Da vart det inngått kontrakt mellom plassmannen Johannes Olsen og husbonden Kristen Rasmussen Marlo. Ordlyden i kontrakten synest vise at Johannes og kona Anne var dei fyrste plassfolka i Marlostrædet. Det peikar i same retning at Johannes er den fyrste som står oppført under Marlostrædet i Ættebok for Skjåk (band I side 176).Johannes og Anne fekk fire born:
- Ola (fødd 1819) er kjend som Ola Tåro, etter namnet på plassen han bygsla som husmann under Uppistun Vange. Han vart forresten bestefar til LO-formannen Halvard Olsen.
- Anne (fødd 1823), flytta til systersonen i Talvik i Finnmark i 1877 (saman med systera Ågot, sjå nedanfor)
- Eilev (fødd 1828), vart buande saman med foreldra i Marlostrædet og overtok bygsla på plassen (sjå nedanfor).
- Ågot (fødd 1833), vart mor til stortingsmann Johannes Kummeneje. Ho flytta i 1877 til sonen som var blitt lærar og lensmann i Talvik. Det var same året han tok til som lærar der. Les mer …
|
|
|
|
|
|
|
| Kategoriar for Gudbrandsdalen
|
|
|
|
|
| Andre artiklar
|
|
|
|
