Hans Bøhn (født 1792 i Eidsvoll, død 1855 i Ullensaker) var lensmann i Ullensaker fra 1836 til sin død i 1855. Ca 1822 ble han ansatt av sorenskriver Laurentius Borchsenius ved sorenskriverkontoret på Plogstad gård i Ullensaker. Her jobbet han frem til 1835 da han fikk tilbud om stilling som lensmann i Gjerdrum. Han takket nei til dette tilbudet og overtok istedet jobben som lensmann i Ullensaker, noe som visstnok var av større utfordring. Bøhn kjøpte gården Søndre Algarheim 2-3 år før han ble ansatt som lensmann. Han drev gården bra: han ryddet mye nytt Åkerland og bygde store, solide hus på gården. Bøhn ble valgt inn i kommunestyret for Ullensaker rett etter at Formannskapsloven trådte i kraft i 1838. Han hadde også mange andre tillittsverv i bygda. Les mer …
 Frederik Ingier (1805-1882) var sokneprest i Skedsmo fra 1849 til 1882. Frederik Ingier (født på gården Måstad i Ullensaker 11. februar 1805, død 28. juni 1882) var sokneprest i Skedsmo fra 1849 til 1882. Han var sønn av major Christopher Ingier (1756–1825) og Karen Schjeldrup Hals (død 1843), og var bror av Gjerdrum-prest Theodor Christian Krohg Ingier (1796-1874) og oberstløytnant Knud Martin Hals Ingier (1794–1871). Ingier ble gift i 1826 med Sara Charlotte Ording (født 28. september 1804) fra Skien. Paret fikk seks barn.
Ingier ble uteksaminert fra Christiania Katedralskole i 1822, og ble teologisk kandidat i 1825. I 1826 ble han kateket i Skien og førstelærer ved borgerskolen der. Han ble i 1831 sokneprest i Vinje, i 1839 i Ramnes og i Skedsmo i 1849. I 1859 ble han prost på Nedre Romerike.
Ved siden av preste- og prosteembetet utførte Ingier omfattende studier i patristikk (studium av kirkefedrene). Han ble karakterisert som en av tidens mest lærde prester. Les mer …
 Karoline Hammerstad, 14. februar 1938. Foto fra gardsarkivet på Engelstad i Nannestad. (født Elstad 10. oktober 1865 i Ullensaker, død 9. februar 1951 i Nannestad) var lokalpolitiker og aktiv sanitetskvinne i Kolbu på Toten, gift med overrettssakfører Hans Hammerstad (1863-1918). Karoline Hammerstad ble enke i 1918, og bodde på sine eldre dager i Nannestad. Hun arva eiendommene til den barnløse halvbroren Jacob Elstad (1852-1926), som hadde overtatt både Elstad i Ullensaker og Engelstad i Nannestad. Hammerstad bosatte seg på Engelstad, der hun satte opp nytt fjøs i 1929. Hun solgte eiendommen i 1936, og tok føderåd. Elstad solgte hun i 1939 til barnehjem for Ullensaker. Les mer …
 De tre Rogstadgarda i Gjerdrum i 1949. Til venstre er Arstun, i midten Sørgarden og til høgre Nordgarden. Både Nordgarden og Sørgarden tilhører fortsatt etterkommere av Hans Olsen Rogstad. Foto: Akershusbasen/Digitalt Museum (født 7. mars 1805 i Ullensaker, død 22. januar 1882 i Gjerdrum) var gardbruker på Rogstad i romeriksbygda Gjerdrum. Han vokste opp på Haug, Hovin sokn i Ullensaker, men kjøpte i 1834 Sørgarden Rogstad. I det meste av brukertida forpakta han òg presteenkesetet Nordgarden Rogstad, og fikk skjøte på eiendommen i 1865. Bygdebokforfatter Birger Kirkeby karakteriserer Hans Olsen på Rogstad som en «første klasses gardbruker og en framstegsmann». Rogstad-bonden var dessuten underoffiser, først korporal, seinere vaktmester. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 29. august 1949; artikkel om billøpulykken på Gardermoen i 1949. Under et billøp på en motorbane på Gardermoen 28. august 1949 (Gardermoracet 1949) fant det sted en alvorlig ulykke, der en av konkurransebilene kjørte av banen. To tilskuere og føreren ble drept.
Det var den svenske bilføreren Sture Selander som mistet styring over bilen han førte, en Midget. I tillegg til ham selv ble tilskuerne Svanhild Hansen og Christian F. Ottersen, begge fra Oslo, drept.
Ulykkesbilen var en av ni biler i dagens tredje løp på motorbanen på Gardermoen. Selve ulykken fant sted i en 90-graders sving, der det var samlet flere hundre mennesker.
Aftenposten skildret situasjonen slik i sin dekning av saken 29. august 1949:
| «Det la seg en dyp stillhet over den delen av publikum som hadde vært vitne til ulykken, mens de som ingenting hadde sett, fulgte løpet videre i samme åndeløse spenning. Først da løpet var fullført, var alle klar over hva som var hendt».
|
|
| Les mer …
| 
_05.01._1915.jpg)
