| Om Ullensaker kommune
|
| Ullensaker kommune er en kommune på Romerike i Viken fylke, før 1. januar 2020 i Akershus. Den grenser i nord til Eidsvoll, øst til Nes, i sør til Lillestrøm, og i vest til Gjerdrum og Nannestad.
Kommunen er med i Øvre Romerike regionråd sammen med Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad og Nes.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Ullensaker til Øvre Romerike fogderi i Akershus amt.
Ullensaker har de siste tiåra hatt størst prosentvis befolkningsvekst av alle landets kommuner. Fra 1999 til 2009 økte folketallet i romerikskommunen med 43,5 %, og i 2020 nærmer innbyggertallet seg 40 000. Den viktigste årsaken til veksten er flyplassen på Gardermoen, som åpna i 1998. De fleste nye innbyggerne har slått seg ned rundt kommunesenteret Jessheim. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Frederik Ingier (1805-1882) var sokneprest i Skedsmo fra 1849 til 1882. Frederik Ingier (født på gården Måstad i Ullensaker 11. februar 1805, død 28. juni 1882) var sokneprest i Skedsmo fra 1849 til 1882. Han var sønn av major Christopher Ingier (1756–1825) og Karen Schjeldrup Hals (død 1843), og var bror av Gjerdrum-prest Theodor Christian Krohg Ingier (1796-1874) og oberstløytnant Knud Martin Hals Ingier (1794–1871). Ingier ble gift i 1826 med Sara Charlotte Ording (født 28. september 1804) fra Skien. Paret fikk seks barn.
Ingier ble uteksaminert fra Christiania Katedralskole i 1822, og ble teologisk kandidat i 1825. I 1826 ble han kateket i Skien og førstelærer ved borgerskolen der. Han ble i 1831 sokneprest i Vinje, i 1839 i Ramnes og i Skedsmo i 1849. I 1859 ble han prost på Nedre Romerike.
Ved siden av preste- og prosteembetet utførte Ingier omfattende studier i patristikk (studium av kirkefedrene). Han ble karakterisert som en av tidens mest lærde prester. Les mer …
 Ole K. Laake. Foto: Ullensaker - en bygdebok, bind I Ole K. Laake (født 13. november 1862 i Ullensaker, død 22. mai 1927) var lærer, gardbruker, offiser og Venstre-politiker i Ullensaker kommune på Romerike. Fra 1908 til 1916 var han ordfører. Laake kjøpte i 1902 garden Haug i Hovin sokn og bodde der fram til sin død.Laake ble kaptein i 1898 og rykka opp til major og bataljonsjef i Infanteriet i 1915. Ole K. Laake tilhørte en familie der flere gjorde karriere i det militære. Broren Kristian Laake (1875-1950) ble general og hærsjef. Ole K., Kristian og en tredje bror, Knut M. Laake, var alle sentrale Venstre-menn.
Politiker
Kort tid etter at han flytta til Ullensaker, rundt 1902, engasjerte Laake seg i lokalpolitikken. Først ble han medlem av skolestyret, der han var spesielt opptatt av kretsregulering, eksamensordningen og en middelskole bygd på folkeskolen. I 1905, under avstemningen om Norge skulle ha monarki eller republikk, var Venstre-mannen Laake på republikanernes side, sammen med blant annet Arbeiderparti-mannen M. Jul. Halvorsen.
I 1907 kom han inn i herredsstyret og ble samtidig valgt til ordfører for Venstre. Som ordfører var han medlem av landbruksskolens overstyre, amtveistyret og amtsutvalget. To ganger ble han valgt til amtstingets oppmann. Han gikk av som ordfører i 1916, men var varaordfører fra 1923 til han døde i 1927. I tida som varaordfører representerte Laake det nystifta Bondepartiet.
Laake var også varamann til Stortinget i to perioder og møtte ei tid i 1918. Han var formann i direksjonen til Ullensaker sparebank 1917-27.
Familie
Han var gift med Gunda Harildstad (1869-1903) fra Nord-Fron i Gudbrandsdalen. De hadde barna Solveig (1895-1970), Gudrun (1896-1950), Trygve (1897-1975) og Kaare (1900-1971). Gunda døde da yngstesønnen Kaare bare var tre år. Laake gifta seg seinere opp att med Hjørdis Furulund, datter av verkseier og Venstre-politiker Hans Amundsen Furulund.
Etter farens død i 1927 tok sønnen Kaare Laake over Haug.
Kilder og litteratur
- Agøy, Nils Ivar: «Kristian Laake», i Norsk biografisk leksikon II.
- Ole K. Laake i Historisk befolkningsregister.
- Ole Kristian Kristiansen i folketelling 1865 for Ullensaker prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Ole Kristian Kristiansen i folketelling 1875 for Ullensaker prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Ole Laake i folketelling 1900 for Ås herred fra Digitalarkivet.
- Ole Laake i folketelling 1910 for Ullensaker herred fra Digitalarkivet.
- Kirkebok for Ullensaker 1851-62, døpte 1862.
- Lunde, Aage: Ullensaker 1840-1940, Ullensaker 1988, s. 106, 108.
- Nesten, Hans Jacob Larsen. Ullensaker: en bygdebok. 1. Ullensaker, Komitéen, 1927. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 466-467.
- Norske Gardsbruk: Akershus fylke, 1941, s. 833.
- Skjelmerud, E. B.: Ullensaker sparebank gjennom hundre år : 1848-1948, s. 62-63 Les mer …
 Hans H. Rogstad, «Kassereren». Foto: Gjerdrum bygdebok IV Hans H. Rogstad (født 22. april 1873 i Gjerdrum, død 8. august 1960 på Jessheim) var bonde i Nordgarden Rogstad, Nordbygda i Gjerdrum. Rogstad var også romeriksbygdas herredskasserer i hele 40 år, fra 1900 til 1940. Til daglig gikk han derfor bare under navnet «Kassereren».
I første halvdel av 1900-tallet var Rogstadgarda sentrale i Gjerdrum, for i tillegg til at Hans H. Rogstad i Nordgarden var herredskasserer, satt navnebroren og søskenbarnet Hans S. Rogstad i Sørgarden som ordfører 1933-42. Hans H. Rogstads kone, Berit (1869-1937), var distriktsjordmor fra 1898 til 1936. Les mer …
 Jon Sørensen og familien. Foto: 1910-åra (Akershusmuseet/Digitalt Museum) (fødd i Sandnes 23. august 1868, død i Ullensaker 1936) var lærar, fylkesskule- og folkehøgskulemann. Han var det ein kan kalle ein skuleentreprenør, ein av dei nokså mange i samtida som grunnla og leia privatskular på idealistisk grunnlag. Mange av dei gjorde seg også sterkt gjeldande innan det offentlege skulesystemet, og det gjeld i høg grad Jon Sørensen. Det meste av yrkeskarrieren sin hadde han på Romerike, og mest kjend er han som eigar og styrar av Eidsvoll folkehøgskole 1908-1918. Dette vart i samtid og ettertid vurdert som eit særs vellykka tiltak. Men eit samanfall av familiekrise og dyrtid under fyrste verdskrigen, gjorde at Sørensen gav opp prosjektet og la ned skulen. Han gjekk deretter igjen over i det offentlege skuleverket. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 29. august 1949; artikkel om billøpulykken på Gardermoen i 1949. Under et billøp på en motorbane på Gardermoen 28. august 1949 (Gardermoracet 1949) fant det sted en alvorlig ulykke, der en av konkurransebilene kjørte av banen. To tilskuere og føreren ble drept.
Det var den svenske bilføreren Sture Selander som mistet styring over bilen han førte, en Midget. I tillegg til ham selv ble tilskuerne Svanhild Hansen og Christian F. Ottersen, begge fra Oslo, drept.
Ulykkesbilen var en av ni biler i dagens tredje løp på motorbanen på Gardermoen. Selve ulykken fant sted i en 90-graders sving, der det var samlet flere hundre mennesker.
Aftenposten skildret situasjonen slik i sin dekning av saken 29. august 1949:
| «Det la seg en dyp stillhet over den delen av publikum som hadde vært vitne til ulykken, mens de som ingenting hadde sett, fulgte løpet videre i samme åndeløse spenning. Først da løpet var fullført, var alle klar over hva som var hendt».
|
|
| Les mer … |
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Ullensaker kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
