 Moelvenbrakke: Overnattingsbrakke for fire personer. Foto: Ukjent Moelvenbrakka, også kalt moelvbrakka, er den alminnelige og folkelige betegnelsen på produktet «Moelven-hus på hjul» eller «Moelven-koien på hjul», som ble lansert av Moelven Brug i 1950.
Det var bedriftens nye disponent, Johannes Mageli, som unnfanget ideen til Moelvenbrakka. Bakgrunnen var at Moelven Brug høsten 1949 fikk en henvendelse fra Oslo kommune om å levere hjul til det kommunale veivesenets hvilebrakker. Mageli argumenterte for at bedriften samtidig kunne bygge og levere selve huskonstruksjonen til brakkene. Oslo kommune var imidlertid ikke interessert, men bedriften markedsførte også ideen overfor Ringsaker kommune, som bestilte en hvilebrakke basert på Johs. Magelis konsept. Les mer …
 Helleristningene på Glemmastadstranda i Østre Toten. stammer trolig fra steinalderen. Veideristninger er en type helleristninger som ofte avbilder dyr og jaktscener. I Mjøsområdet er det funnet veideristninger i Ringsaker, Østre Toten og Fåberg. Mange av dyrene som blir avbildet på veideristningene, er byttedyr som var en viktig matkilde. Samtidig kunne for eksempel gevir fra elg brukes til redskaper, slik som elghornshakka fra Alstad (14C2 datert til 1050 ± 80 f.Kr.). Denne er funnet ikke lenger enn 6-7 kilometer fra Glemmestadstranda. Samtidig viser arkeologiske funn fra samme periode som veideristningene at det ikke er noe 1:1 forhold mellom viktige byttedyr og motiv på ristningene. Mange viktige næringskilder, slik som en del andre byttedyr enn elg, bær, nøtter og planter er ikke avbildet på ristningene. Det er ikke funnet boplasser som med sikkerhet er samtidig med ristningene i umiddelbar nærhet av dem. Dette kan selvsagt ha sammenheng med at det ikke har blitt lett etter boplasser her, men det kan også bety at ristningene ble laget på andre steder enn der folk bodde. Kanskje var jakt en viktig arena for å samle hele stammen eller mennesker fra forskjellige stammer, og helleristningene markerte slike møtesteder. Les mer …
 Berghhjørnet på Hamar i 1952. Bakeriet og konditoriet lå på hjørnet av Vangsvegen og Grønnegata. Da bildet ble tatt, var forretningen tatt over av en «eftf.». Even Johannesen Bergh (født 16. juli 1873 i Furnes, død 14. oktober 1958) var bakermester og venstrepolitiker i Hamar. Ved sin død ble han kalt «The grand old man innen håndverkerstanden på Hamar og Venstres førende skikkelse i byen i en menneskealder».
Han var sønn av husmann Johannes Mikkelsen (1847–1931) og Helvig Olsen (1846–1909). Familien bodde på Bergseie i Furnes. Bergh gikk i baker- og konditorlære i Hamar fra 1890 til 1894, og han var deretter bakersvenn i Kristiania, Fredrikstad, Røyken og Hamar før han i 1903 etablerte sin egen bakerforretning i Hamar.
Bergh ble gift med Karen Hanssen (1881–1940). I folketellingene for Hamar 1910 og 1920 er familien registrert på adressa Grønnegate 16, som er beskrevet som et «Vaaningshus med foretningslokaler og bageri». Ekteparet Bergh hadde sønnene Harald (f. 1903), Øivind (f. 1909). og Sverre (f. 1915). Øivind ble en kjent musiker, blant annet mangeårig dirigent for Kringkastingsorkesteret. Les mer …
 Jacob Hoel. Foto: Ukjent kunstnar. (fødd på Nes på Hedmarken 7. august 1775, død same stad 30. juli 1847) var offiser, gardbrukar og stortingsmann. Han er mest kjend som leiar for den fyrste bondeopposisjonen på Stortinget 1818-1822, og var bror til bondeføraren Halvor Hoel. Jacob Hoel dreiv stort jordbruk på garden sin Hovinsholm på Helgøya, og han var ein foregangsmann kva gjeld nye avlingar og metodar i jordbruket. Hoel var fødd og oppvaksen på Hol på Nes (nå Ringsaker kommune) på Hedmarken. Foreldra var gardbrukarparet Nils Halvorsen Hoel (1733–80) og Anne Jacobsdatter By (1739–1818) frå garden By i Vardal Sosialt er det truleg meir presist å kalle familien ein proprietærfamilie framfor ein storbondefamilie. Det gjeld iallfall for Jacob Hoel sjølv, som også omtala seg sjølv som nettopp proprietær. Han var offiser og såleis kondisjonert, og han kjøpte fleire store jordbrukseigedomar som han dreiv saman med Hovinsholm. På Stortinget var han ei hovudkraft i arbeidet for å avskaffe adelskap i Noreg. Les mer …
 Anton Fjelstad. Foto: Ukjent Anton Fjelstad (født 3. februar 1855 i Ringsaker, død 1945) var gardbruker i Ringsaker på Hedmarken. Han overtok slektsgarden Øvre Fjelstad på Ring i 1877 sammen med kona Julie, f. Hundskjold (1854-1943). Fjelstad var både meget velstående og teknisk begavet, og han var en viktig aktør i flere av de bondeinitierte industrivirksomhetene i Ringsaker i annen halvdel av 1800-tallet.
Han var blant stifterne av Ringsaker telefonforening. Han var også en av initiativtakerne til Ringsaker-allmenningens torvstrøfabrikk og til en potetmelfabrikk, som ble opprettet som en del av Strand Brænderis virksomhet. Fjelstad satt i styret i Strand Brænderi mellom 1884 og 1912. Fra 1894 var han formann. Ifølge Nationen opprettet Anton Fjelstad også det første setermeieriet i landet, på Hynna. Sammen med en rekke allmenninger og fløtningsinteresser var Fjelstad videre den drivende kraft bak byggingen av en fellesdemning i Åsta-elva, et tiltak som gjorde elva fløtbar. Han var også en de finansielle støttespillerne til gründeren, oppfinneren og industripioneren Theodor Krogvig. Les mer …
| 
