Forside:Gjerdrum kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås

Om Gjerdrum kommune
0234 Gjerdrum komm.png

Gjerdrum kommune er en kommune på Øvre Romerike i Viken fylke, før 1. januar 2020 i Akershus. Kommunen grenser til Nittedal, Ullensaker, Lillestrøm og Nannestad. På grunn av nærheten til flyplassen på Gardermoen har Gjerdrum siden slutten av 1990-tallet vært en av kommunene med størst befolkningsvekst. I perioden 1999-2009 økte innbyggertallet med 25,0 %. Gjerdrum er allikevel en liten kommune fortsatt, med 6700 innbyggere (2018) bosatt på bare 83 kvadratkilometer.

Mesteparten av utbygginga har kommet i kommunesenteret Ask og i Veståsen. Disse to områdene har i løpet av de siste åra vokst sammen og regnes av SSB som ett tettsted. De øvrige delene av kommunen preges fortsatt av jordbruk, men antallet aktive bønder er lavt. Som ellers på det sentrale Østlandet er det noen få entreprenører som driver mye av jorda. Mye av jordbruksarealet er bakkeplanert for å tilpasse landskapet til kornproduksjon. Kommunen har aldri hatt noen større industribedrifter, og i 2000-åra har Gjerdrum fortsatt liten arbeidsplassdekning. De fleste innbyggerne arbeider i Oslo, Ullensaker og Lillestrøm.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Gjerdrum bibliotek ligger i Gjerdrum kulturhus og åpnet i 2002.
Foto: Elisabeth Engø.
Gjerdrum biblioteks historie går tilbake til 1832, da Gjerdrum sogneselskap bygde opp et bibliotek. Boksamlingen i GjerdrumRomerike, som ble supplert med gave fra lensmann Lars Ask, ble plassert på Smedstadhaugen skole og kommunelokale og i 1898 flyttet til Gjerdrum herredshus. Fra 1914 fikk biblioteket en ny start med støtte fra Gjerdrum Avholdslag. Biblioteket fikk større lokaler i NOPA-bygget på Ask i tiden 1989-2001. Fra mars 2002 har biblioteket hatt lokaler i Gjerdrum kulturhus på Ask.   Les mer …

Hans H. Rogstad, «Kassereren».
Foto: Gjerdrum bygdebok IV

Hans H. Rogstad (født 22. april 1873 i Gjerdrum, død 8. august 1960 på Jessheim) var bonde i Nordgarden Rogstad, Nordbygda i Gjerdrum. Rogstad var også romeriksbygdas herredskasserer i hele 40 år, fra 1900 til 1940. Til daglig gikk han derfor bare under navnet «Kassereren».

I første halvdel av 1900-tallet var Rogstadgarda sentrale i Gjerdrum, for i tillegg til at Hans H. Rogstad i Nordgarden var herredskasserer, satt navnebroren og søskenbarnet Hans S. Rogstad i Sørgarden som ordfører 1933-42. Hans H. Rogstads kone, Berit (1869-1937), var distriktsjordmor fra 1898 til 1936.   Les mer …

Sørgarden Rogstad rundt 1900. Bak til venstre står Hans Sigvart Rogstad. Foran sitter foreldra Hans Sigvart Jensen (1841-1927) og Maren Hansdatter (1837-1906).
Foto: Julius Myhrer, Frogner i Sørum.
Hans Sigvartsen Rogstad (født 22. desember 1876 i Gjerdrum, død 1946) var bonde på Sørgarden Rogstad, Nordbygda i Gjerdrum. Rogstad var også romeriksbygdas ordfører i tidsrommet 1933-41 og satt som herredsstyremedlem i totalt seks perioder. Til daglig gikk han under navnet Syvartsen på Rogstad. I første halvdel av 1900-tallet var Rogstadgarda sentrale i Gjerdrum, for i tillegg til at Hans S. Rogstad i Sørgarden satt som ordfører, var Hans H. Rogstad i Nordgarden herredskasserer. De to Hans-ene var søskenbarn.   Les mer …

Rolf Fladby.
Foto: Ukjent, hentet fra Tryggve Juul Møller (1962): Studentene fra 1937.
Rolf Mikael Fladby (født 1. juli 1918 i Gjerdrum, død 19. januar 1996 i Bærum) var historiker. Han var i tretti år, fra 1956 til 1986, leder for Norsk lokalhistorisk institutt (NLI). Fladby vokste opp på Nordgarden Flatby i Sørbygda i Gjerdrum. Han kom fra et solid bondemiljø, der faren Kristian Fladby (1868-1932) i to perioder var romeriksbygdas ordfører. Mora het Martha, født Hexeberg (1882-1950).   Les mer …

Sandum Meieri i 1964.

Sandum Meieri, Sandumsmeieriet, lå i Nordbygda i Gjerdrum. Det ble etablert i 1896, og var et av de fem meieria som starta opp i Gjerdrum rundt 1900.

Sandum var det minste av disse og fungerte som et reint ismeieri. Det vil si at det tok imot mjølk fra andelseierne (gardene i nabolaget), kjølte den ned og sendte den så videre til Kløfta stasjon. Derfra ble mjølka frakta med tog til Kristiania, en by som var i sterk vekst på slutten av 1800-tallet, og som dermed var et stort og lukrativt avsetningssted. I motsetning til gardbrukere i mindre sentrale bygder kunne gjerdrumsbøndene selge konsummjølk, noe som ble bedre betalt enn mjølk som ble brukt til smør og ost. Mjølkeproduksjonen i Gjerdrum økte sterkt på slutten av 1800-tallet, som en konsekvens av større etterspørsel og større mjølkemengde pr. ku.   Les mer …

Gjerdrum Senterparti ble danna i slutten av januar 1921, som Gjerdrum Bondeparti. Lokallaget i Gjerdrum ble stifta samtidig med ei rekke andre bondepartilag. Det nystifta partiet hadde det travelt med å organisere lokalforeninger før våronna, en forutsetning for å aktivisere bøndene i politisk arbeid. Det gjaldt å mobilisere velgerne før stortingsvalget i 1921. Gjerdum var før andre verdenskrig en svært god kommune for Bondepartiet. Romeriksbygda hadde vanligvis den høyeste oppslutningen om partiet i hele Akershus fylke, med opptil 74 % av stemmene. På denne tida var Gjerdrum fortsatt en lite urbanisert kommune.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Gjerdrum kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler