 Staben i 2017. Fra venstre: Jens Erik Kjelstad, Trygve Ramnefjell, Olav Birketveit, Linn T. Sunne, Øystein Stabell, Silje Grøtan Torp, Kari Anita Johansen, Cecilie Lønnum, Karin Heimdal og Tone Nyseter. Foran sitter Turid Skundberg Syversen. Foto: Drengestua kafé Oppland fylkesbibliotek ble oppretta i 1947, som Oppland sentralbibliotek. Siden starten har biblioteket vært samlokalisert med Gjøvik bibliotek, og de to bibliotekene hadde felles sjef til 1999. Seinere har det vært to separate organisasjoner, med hver sin ledelse. Fylkesbiblioteket har siden 1980 holdt til i en sidefløy til Gjøvik rådhus, på adressa Kauffeldts plass 1. Pr. 2017 har biblioteket 9,1 årsverk fordelt på 10 ansatte, leda av Tone Nyseter, som har vært fylkesbiblioteksjef siden 2014.
Fylkesbiblioteket er hjemla i Lov om folkebibliotek og yter bibliotekfaglig veiledning og assistanse til folke- og skolebibliotekene i Oppland. Samtidig skal det gi råd til lokale myndigheter og bibliotekeiere. Fylkesbiblioteket arrangerer kurs og møter om bibliotekspørsmål og sørger for samordning og sambruk av boksamlinger som fjernlånsvirksomheten i fylket og organisering av det lokale lånesamarbeidet. I tillegg har fylkesbiblioteket driftsansvar for bokbussen. Les mer …
 Anders Hovden (1860-1943) var sokneprest på Østre Toten frå 1920 til 1931. Det var tradisjon i Hoffkjørkja at presten gav eit bilde av seg sjølv til kyrkja når han tok avskil, fortel Hovden i dagboka si. Dette måleriet, som heng i Hoffkjørkja, er måla av Frida Rusti. Anders Hovden betalde 300 kroner for det. er ein artikkel som handlar om diktarpresten Anders Hovden (1860-1943) og tida hans på Toten. Hovden var sokneprest i Østre Toten frå 1920 til 1930. Ein dag tidleg i mai 1920 kom eit flyttelass opp gutua til prestegarden på Hoff. Det var nypresten på Toten, diktarpresten Anders Hovden, som med kjerring og born inntok den store garden. Dei kom frå Melhus i Sør-Trøndelag. Der hadde Hovden vori prest i 10 år. Nå hadde han fått eit av dei største og rikaste prestegjelda i landet, Østre Toten, å bryne seg på. Den 9. mai 1920 vart nypresten innsett i kallet. Les mer …
 Harald Gjesdal. Foto: Asker og Bærums Budstikke 1942. (født 26. mai 1892 i Leikanger, død 26. mai 1974) var inkassosjef og politiker for Frisinnede Venstre. Hans arbeidsplasser som inkassosjef var O. Mustad & Søn og Margarincentralen; han var folkevalgt for tre perioder i Bærum kommunestyre og satt mellom 1943 og 1945 på Grini og Sachsenhausen. Han stilte til kommunevalg i 1928, og ble valgt inn som vara i kommunestyret den kommende perioden. Han satt så som fast medlem i tre valgperioder. Partiet var Frisinnede Venstre (seinere Frisinnede Folkeparti, FF), men ved kommunevalget i 1934 stilte de fellesliste med Nasjonal Samling, «Den nasjonale fellesliste», i Østre Bærum valgsokn. Gjesdal var listetopp, og ble innvalgt sammen med Hugo Borgen (NS) og Aashild Domaas (FF). Les mer …
 Siggeruds gate på Gjøvik. Anton Evensen Siggerud (født 1845 i Eidsvoll, død 30. oktober 1899 på Gjøvik) var stasjonsmester på jernbanens brygge på Gjøvik. I bydelen Bakken i Gjøvik ligger Siggeruds gate, en villagate som strekker seg over to kvartaler, sørover fra Hunnsvegen til Bassengvegen. Noen har kanskje spurt seg: «Hvem var denne Siggerud?»
Sommeren 2000 kom det inn til Opplandsarkivets avdeling i Gjøvik ei kasse med arkivsaker, usedvanlig skitten og støvete var den. Under restaureringsarbeider var den funnet på loftet i Haugomgården, Hunnsvegen 3. Da det meste av støvet var fjernet, viste det seg at kassa antagelig hadde stått på loftet i omtrent hundre år. Da medarbeiderne på arkivet leste noen av papirene, viste det seg at innholdet kunne fortelle noe om hvem Siggerud på gateskiltet var. Les mer …
Lars Magnus Moen (fødd i Lesja 29. november 1885, død på Lillehammer fylkessjukehus 22. april 1964) var skreddar og politikar. Han var «husmannsguten som kom til kongens bord» idet han vart kyrkje- og undervisningsminister under statsministrane Einar Gerhardsen og Oscar Torp, i åra frå 1948 til 1953. Som stortingsmann og statsråd gjorde Moen mykje for å betre skulestellet i landet. Mellom anna gjorde han fyrste opptakten til den niårige grunnskulen. I hans statsrådstid vart ei rad viktige kulturinstitusjonar grunnlagde som gjorde mykje til å demokratisere tilgangen til kulturtilbod, geografisk og sosialt. Han skreiv nynorsk, og hadde på lang sikt eit ønske om språkleg samling i landet. Under krigen vart han arrestert for motstand mot regimet, og sat tre og eit halvt år i konsentrasjonsleir.Lars Moen var fødd på plassen Rånålykkja på Lesjaskogen. Det var husmannsplass under Sygard Rånå. Foreldra hadde teke til der året før Lars vart fødd. Les mer …
| 
.jpg)