Junger Foto: Per Ivar Søbstad
Junger er et skogsvann i Øvre Eiker kommune, ca. 4 km vest for tettstedet Ormåsen. Det er et populært badested, fiskevann og rekreasjonsområde. Det ligger en del hytter ved vannet, men det aller meste av strandlinjen er likevel tilgjengelig for allmennheten. Vannet ligger 214 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 400.000 kvadratmeter og omkrets på drøyt 5 km. Vannet har tilsig fra Rørtjenn, Kvennetjenn og Svarttjenn, samt flere mindre bekker. Det har utløp via Jungerbekken og Dørja til Fiskumvannet. Les mer …
Hokksund jente- og guttekorps
Hokksund jente- og guttekorps ble stiftet som Hokksund Guttekorps 15. mars 1950 etter initiativ fra Hokksund velforening. Bakgrunnen var ønsket om å få startet et nytt korps på stedet, da Hokksund Hornmusikk var nedlagt noen år tidligere. På et medlemsmøte 21. februar 1950 ble det nedsatt en komité for «Guttemusikksaken», og denne komitéen la fram sitt forslag på neste styremøte, som ble korpsets stiftelsesdato. Rolf Adler hadde vært formann i komitéen, og han ble også korpsets første formann. Interessen var stor, og rundt 30 gutter meldte seg som medlemmer. Korpset fikk overta de gamle instrumentene etter Hokksund Hornorkester, men disse var gamle og trengte reparasjoner. Nye instrumenter måtte skaffes, noe som var vanskelig, da det enda var rasjonering og lite varer. Her ble fru Karen Berg redningen, da hun hadde mange bekjente i de kretser. Instrumentene kom fra Sandefjord, Hønefoss og Oslo. Mange ganger måtte fru Berg ta penger fra egen pung for å få betalt instrumentene. Startkapitalen var en bevilgning på kr. 500 fra Øvre Eiker kommune, samt medlemskontingenten, som i starten var på kr. 2 i året. I august 1950 ble det dessuten stiftet en venneforening, som var korpsets store pengestøtte fram til 1968, da den ble løsrevet fra Hokksund Vel. Les mer …
Soknekirken St. Paul i Bergen. St. Paul menighet er den katolske menigheten i Bergen. Den første soknepresten ble utnevnt i 1857, og 1858 regnes gjerne som grunnleggelsesåret for menigheten. Formelt ble den det året en misjonsstasjon, og i 1870 ble den selvstendig menighet. Soknekirken St. Paul sto ferdig først i 1876. Det ble raskt etter at St. Olav menighet var oppretta i Christiania i 1843 lagt planer for en misjonsstasjon i Bergen. Selv om det nok hadde bodd katolikker i Bergen i tida etter reformasjonen, hadde de aldri fått begrensa religionsfrihet slik det var i bergstadene og i Fredrikstad. Det var derfor svært få katolikker i byen, og dermed lite grunnlag for å etablere en menighet på kort sikt. Det som allikevel lokka, var dels at Bergen var en svært viktig by, i mange henseender langt viktigere enn Christiania, og dels at det på grunn av den store skipstrafikken ville være et stort antall katolikker som hadde kortere eller lengre opphold i byen. Sokneprest Gottfried Ignatius Montz i Oslo og pater Johan Daniel Paul Stub, som var bergenser, var derfor villige til å forsøke å etablere noe i byen. Fram til 1845 var det bare i Christiania de hadde lov til å etablere fast virksomhet, men i 1845 kom dissenterloven, og dermed var det åpent for nyetableringer. Les mer …
Logo til den håndskrevne avisen Spøg og alvor, som foreningen ga ut.
De Unges Samfund var en forening i Drammen kommune, etablert i 1869 og oppløst i 1894. Offisielt var det Drammens yngre Handelsstand som stiftet De Unges Samfund i august 1869. Elias Kræmmer antyder derimot at Samfundet ble stiftet etter oppmuntring av byens fornemste mødre, «i det håp å skjerme sine håpefulle poder fra St. Olafs farer – for ikke å si fedre». (St. Olafs klub var en såkalt selskapsforening som ble startet på siste halvdel av 1700-tallet).
Foreningens formål var å tjene som et samlingspunkt for de tanker og ideer som rørte seg blant de yngre krefter i byen, for dermed å jobbe for en rikere utvikling ved gjensidig påvirkning. De skaffet seg et godt og rikholdig bibliotek. De opprettet sangforening, orkester, dramatisk forening og en diskusjonsforening. De arrangerte også årlig ett eller flere ball, i tillegg til andre selskapelige sammenkomster. Les mer …
Postkort som viser Katfos. Originalen tilhører Otto Fotland. Foto: Ukjent
Katfos Fabrikker var en papir- og cellulosefabrikk som lå ved Kattfoss i Drammenselva ved Geithus i Modum kommune. Bedriften ble etablert i 1898 som Katfos Cellulosefabrik og var den siste treforedlingsbedriften som ble etablert på Modum. Selskapet skulle produsere sulfittcellulose og dannes med en kapital på 600 000. Ved aksjeinnbydelsen var dette forhøyd til 700 000, men det skulle vise seg at behovet for anleggs- og driftskapital var om lag dobbelt så høyt. Fortjenestemulighetene innen tremasse ble ansett for uttømt i midten av 1890-årene og man mente at mulighetene nå lå i cellulose og papir. Celluloseteknologien var fortsatt ung. Bare en liten del av vannfallet ble tenkt unyttet og bedriften hadde derfor muligheten til å gå over til elektrisk-kjemisk fremgangsmåte i stedet for å fyre med kull. Produksjonen ble beregnet til 5 000 tonn cellulose. Bedriften ble solgt til Follum Fabrikker i 1970, og papirproduksjonen ble avviklet i 1983. Les mer …
|