Skreiabanen ved Lena stasjon, sett fra taket på Toten kornsilo. Postkort utlånt av Knut Borg.
Skreiabanen er en nedlagt jernbanestrekning, en av Gjøvikbanens sidebaner. Den 22 kilometer lange banen, i kommunene Vestre og Østre Toten, strakte seg fra Reinsvoll stasjon på Gjøvikbanen til Skreia. 6. august 1897 vedtok Stortinget traseen, og drøyt fem år seinere, 26. november 1902, åpna prins Carl banen. I åra som fulgte grodde det opp stasjonsbyer som Skreia og Lena, Bøverbru og Kolbu, i tillegg til mindre tettbebyggelser rundt noen av småstasjonene og holdeplassene.
Skreialinja, som den også ble kalt, hadde persontrafikk fram til 1963. I april 1987 gikk det siste godstoget. Året etter vedtok Stortinget at Skreiabanen, øvre del av Valdresbanen, Numedalsbanen og andre sidebaner skulle nedlegges. Les mer …
Eksportøl, pale ale, fra «Thotens Brewery». Totens Bryggeri ble etablert i 1857 av et interessentskap av gardbrukere på Toten. Bryggeriet leide tomt fra garden Øver-Alm i Østre Toten, sør for den kommende stasjonsbyen Skreia. Bedriften var det eneste større bryggeriet på vestsida av Mjøsa og produserte både øl og mineralvatn. I 1912 kjøpte det opp Toten mineralvandfabrik og det nye felles navnet ble A/S Toten Bryggeri & Mineralvandfabrik. Bedriften holdt det gående til 1918.
Fabrikkbygningene har også seinere vært brukt til framstilling av næringsmidler. Norsk Fruktmat A/S er en av bedriftene som har holdt til i de gamle bryggerilokalene. I dag (2012) er det bilopphoggeri på bryggeritomta. Les mer …
Lauritz Weidemann (født 27. november 1775 på Sukkestad på Toten, død 1. august 1856 på Steinberg i Vestre Toten) var politiker og embetsmann. I 1814 var han medlem av Riksforsamlinga på Eidsvoll, der han framsto som en sterk nasjonalist og slutta seg til det Falsenske parti. Weidemann skreiv et av de mest omfattende grunnlovsutkasta som ble lagt fram under forhandlingene. Forslaget var sterkt konservativt i konstitusjonelle spørsmål, og Weidemann ville blant annet holde fast på eneveldet. Samtidig ble han en slags anfører for bøndene, som han hadde mye kontakt med før grunnlovsforhandlingene begynte, og foreslo en svært vid stemmerett til valg av en rådgivende forsamling, som han kalte «National-Representation». Les mer …
Anne og Ole Kristian Bergs grav på Nordlia kirkegard. Foto: Trond Nygård (2010) Ole Kristian Berg (født 20. mars 1860, død 16. august 1933) var gardbruker på Berg i Nordlia, Østre Toten kommune. Om vinteren dreiv den teknisk begava Berg sagbruk og snekkerverksted. I 1911/1912 bygde han et av Totens første elektrisitetsverk, drevet av vatnet fra Heggshuselva. Slik fikk han strøm til både næringsvirksomheten og våningshuset. Naboen Ole Christian Haug skreiv om dette i dagboka si: "Torsdag 29. Aug [1912] lyste det lidt fra Elektrikverket paa Berg. 30.[?] Aug fuldt Lys paa Gaarden og i Bygningerne. Vandmaskinakselen har 400 omdreininger pr. Minut Dynamoen 1400 Omdreininger efter 1 Aar og 1 Maaned siden arbeidet begynte." Les mer …
Stor-Nøkleberg, til daglig bare Nøkleberg, er en gard i Nordlia i Østre Toten kommune (gnr. 141, bnr. 1 og 2). Eiendommen består i tillegg av Stubberudskauen (gnr. 136, bnr. 2 og 7), Sandåker (gnr. 143, bnr. 1) og Øver-Nøkleberg (gnr. 143, bnr. 1). Til sammen hører det ca. 570 mål dyrka jord og 1640 mål skau til garden. Dette gjør Stor-Nøkleberg til den største landbrukseiendommen i Nordlia.
Nøkleberg ligger ved vegen Nordlihøgda. Herfra går det allé fram til tunet. Den gamle bjørkealleen fra 1928 ble i 2015 hogd ned og erstatta av lindetrær. Les mer …
|