Rambekk i 1951, før garden ble nedbygd.
Rambekk var en gard i Vardal, fra 1955 innlemma i Gjøvik kommune (gnr. 59, bnr. 2 m.fl.). Garden ble i 1972 ekspropriert av Gjøvik kommune, og rundt 1977 ble mesteparten av jorda og skauen bygd ned. Rambekk ble forvandla til bolig- og industriområde, men husa på garden fikk lov til å stå. Fjøset brukes fra 2008 som selskapslokale.
Før nedbygginga hadde Rambekk ca. 170 mål dyrka jord, 50 mål beite og 170 mål produktiv skau. 30 mål av Bølejordet brukes fortsatt av Rambekk, men det er Gjøvik kommune som eier det. Les mer …
Hovedinngangen på CC Gjøvik sett fra parkeringsplassen ved mjøsstranda. Foto: CC Gjøvik (2007)
CC Gjøvik er et kjøpesenter på Mjøsstranda på Gjøvik, rett nord for sentrum. Senteret ligger mellom Strandgata og Lillehammervegen. Handlesenteret åpna 10. mars 1986, under navnet CC Mart'n. Senteret ble bygd på Gjøvik Bruks tomt, til dels på fyllinger i Mjøsa. Den første tida besto senteret av ca. 30 forretninger på et areal på 12 000 kvm. Bak butikkomplekset sto Gjøvik Bruk og familien Hage, som fra før hadde kjøpesenteret CC Mart'n på Hamar. Brukets disponent, Erling Teigen, var initiativtaker. Seinere utvidelser har gjort CC til det største kjøpesenteret på Opplanda og det 17. største i Norge (2012). Les mer …
Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Foto fra rundt 1953, da drifta kom i gang (ukjent opphavsmann/Mjøsmuseet). Gjøvik Meieri ble grunnlagt i 1870 av bønder fra nedre del av Vardal, med lensmann Andreas Mjølstad og Christian Braastad som pådrivere. Dette første meieriet lå i Hunnsvegen, men i 1953 åpna Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Der lå meieriet til det ble nedlagt i 1999. På meieritomta på Vikodden ligger nå boligsameiet Mjøstunet.
Det første meieriet
De bygde først et enkelt meieri på vestsida av Hunnsvegen, med utsalg av mjølk, ost og prim. Da folketallet på Gjøvik og i Hunndalen økte kraftig på slutten av 1800-tallet, ble det behov for bedre lokaler og produksjonsutstyr, og andelslaget bygde i 1891 et større meieri på andre sida av vegen. I 1920 gikk også leverandørene ved Vardal Meieri, i Kjerkebygda, inn som andelseiere i Gjøvik-meieriet, i 1932 dessuten Redalen Meieri.
Konkurranse
På 1920-tallet begynte konkurransen fra andre distrikter å merkes på Gjøvik. En vare som mjølk hadde høy egenvekt i forhold til verdien, og den var derfor ikke lønnsom å transportere langt med hest og kjerre. Lastebiltransport gjorde imidlertid at meieriene på Raufoss og Gaupen i Ringsaker prøvde å få innpass på Gjøvik. Økt konkurranse i kombinasjon med nedgangstider gjorde at prisene falt, og meieriet på Gjøvik måtte prøve å lede mjølkeflommen unna reviret sitt. Les mer …
Iver Andreas Teisner Foto: Fyresdal. Med bilæte. Bendik Taraldlien, fyrste utgåve 1910. Alb. Cammermeyers forlag. Kristiania.
Iver Andreas Teisner (1808 – 1870) – prost og ordførar - var fødd på Biri 2. juli 1808. Til artium fekk han haud og til embetseksamen i 1836 laud. Han var lærar i 7 år på ein privatskule i Kristiania og frå 1844 var han skrivar i kyrkjedepartementet.
I 1848 vart han prest i Fyresdal og kom hit våren 1849. Han treivst godt og gjorde mykje dugande arbeid, men kvar haust drog han til Kristiania på ferie.
På prestegarden var det mangt å ta fatt på og Teisner gjorde det med hug og dug. Jordene var tilgrodd og fuktige, han fekk kasta opp veiter og drenera, braut opp jord, rydda vekk kratt, køyrde på moldjord der det var for skarpt og køyrde på sand der det var myr. Jamna og stella. Prestegarden var snart ikkje til å kjenne att. Han var den fyrste som sådde grasfrø for å få god eng i Fyresdal. Avling og buskap steig om lag til det tridobbelte. Tidleg om morgonen var han ute og såg til arbeidsfolket og la alt til rette på beste måten. Han kunne verte sint, men det gjekk fort over. Les mer …
Alfred Hagbarth Nærup (født 14. juli 1850 på Kongsberg, død 21. juni 1938 i Son) var jurist og embetsmann. Nærup var sønn av sølvverksforvalter Hans Jørgen Nærup (1809-92) og Hanna Ernestine f. Gottwaldt (1810-92). Han ble student i 1868 og tok juristeksamen i 1873.
Nærup arbeidde først som sorenskriverkontorist på sine hjemtrakter i Numedal (1873-74), og var edsvoren fullmektig samme sted 1874-77. Sistnevnte år ble han ekstraskriver. Fra 1881 til 1892 var han ansatt i Finansdepartementet, først som kopist, fra 1889 som fullmektig. I 1892 ble Nærup ansatt som sekretær hos Skogdirektøren. Denne stillinga hadde han til 1895, da totningen Kristian Adolf Fauchald tok over.
17. mai 1897 ble Nærup konstituert som fogd i Totens fogderi, da Hans Sverre Sommerfeldt gikk av med pensjon etter å ha vært fogd i 37 år. Les mer …
|