Forside:Nordland fylke

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Ofoten • Vesterålen Bodø • Narvik • Bindal • Sømna • Brønnøy • Vega • Vevelstad • Herøy • Alstahaug • Leirfjord • Vefsn • Grane • Hattfjelldal • Dønna • Nesna • Hemnes • Rana • Lurøy • Træna• Rødøy • Meløy • Gildeskål • Beiarn • Saltdal • Fauske • Sørfold • Steigen • Hamarøy • Tysfjord • Lødingen • Tjeldsund • Evenes • Ballangen • Røst • Værøy • Flakstad • Vestvågøy • Vågan • Hadsel • Bø • Øksnes • Sortland • Andøy • Moskenes Om Nordland fylke Nordland er et fylke i Nord-Norge med administrasjonssenter i Bodø. Det grenser mot Troms og Finnmark fylke i nord, Trøndelag fylke i sør og mot Västerbottens län og Norrbottens län i Sverige i øst. Fylket består av distriktene Helgeland, Salten, Lofoten, Ofoten og Vesterålen.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Hovedbygningen på Storgården («Schønninghuset»). Den eneste bygningen som fortsatt står på den største eiendommen på øya. I dag eid av Staten v/Miljødirektoratet. Restaurert utvending de siste årene i regi av foreningen Hjartøyas venner. Tidligere skal bygningen ha vært gulmalt (mulig okergul) og hatt rød teglstein til taktekke. Foto: Oskar Kristiansen (2020) Hjartøya er ei øy i Steigen kommune i Nordland. Øya var tidligere bebodd, men ble fraflyttet i 1963. Hjartøya ligger ved innløpet til fjorden Nordfolda. Øya har et areal på ca. 8,6 km² og høyeste punkt er Grønlikollen på 239 moh. Ved Hjartøya er der flere mindre holmer og skjær. De største av disse er Måsøya, Svinøya og Helløya. Hjartøya ligger langt sør i Steigen Kommune. Hjartøya ligger i munningen til fjorden Nordfolda og sundet på østsida av øya kalles Mulfjorden. Hjartøya ligger på det nærmeste ca. 2,5 kilometer fra fastlandet og avstanden er omtrent lik til begge sider, med Mulen i øst og Foldstranda i nordvest (begge i Steigen). Øya har et areal på ca. 8,6 km² og er omtrent 6 kilometer lang og 2,3 kilometer bred på det bredeste.   Les mer … Tjeldsundbrua sett fra Hinnøya. Foto: Gunnar Reppen (2009) Tjeldsundbrua stod ferdig 22. oktober 1967 og erstattet Tjeldsundferga - fergeforbindelsen Steinsland-Lilleng som hadde sørget for fastlandsforbindelsen til Hinnøya siden 1930. Brua strekker seg over Steinslandsstraumen fra Leikvikhamn i Harstad kommune på Hinnøya til Steinsland i Skånland kommune på fastlandet. Brua er 1007 meter lang og har i alt 32 spenn med hovedspenn på 290 meter. Seilingshøyden er 41 meter. Tanken om bru over Tjeldsundet for å knytte Hinnøya til fastlandet ble lansert i 1952 av kjøpmann Birger Trolie og agent Erling Andreasssen. Det ble nedsatt en selvbestaltet komité bestående av Birger Trolie (form.), Erling Andreassen (form. i arb.utvalget.), havnebetjent Thorvald Back, disponent i HORB Mads Nygård, veisjef O. Skagseth, generalmajor Odd Lindbäck-Larsen og rådmann Magnar Hellebust. Etter hvert som skepsisen til denne «utopiske» ideen la seg, ble det 23. februar 1953 stiftet en offisiell komité for bru over Tjeldsundet.   Les mer … Nils Skandfer. Foto: Norsk Maritimt Museum Nils Skandfer (født 13. juli 1870, død 27. juni 1954 i Harstad) var båtbygger, verftseier og ordfører i Vefsn. Han kom opprinnelig fra Renså, som den gang var ei bygd i Trondenes kommune, seinere Skånland i Troms. Skandfer gikk ett år i lære hos båtbyggerlegenden Colin Archer i Larvik som 28-åring, og startet opp båtbyggeri på det nedlagte handelstedet Kulstadsjøen i Vefsnfjorden i 1903. På båtbyggeriet i Kulstadsjøen bygget han skøyter, kuttere og klippere, som fikk omdømme som meget gode båter. Båtbyggeriet var åpenbart av stor betydning for lokalsamfunnet, både som arbeidsgiver og i kraft av de økonomiske ringvirkningene virksomheten hadde for ymse underleverandører i Vefsn.   Les mer … Annæus Myklevand var en omreisende handelsmann som prøvde seg i mange yrkesgrener, men hadde et avslappet forhold til lov og rett. Annæus Eriksen Myklevand (født 22. juni i 1875 på Sørplassen ved Møkkelvatnet i Grong, død 1935 i Båtsfjord) var sønn av husmann, tømmerhugger og fergemann Erik Johnsen og Julianna Tobiasdatter. Han bodde hjemme til han var åtte år. Da flyttet han og bodde hos fremmede mens han gikk på skole. Rett etter konfirmasjonen begynt han å reise rundt i Trøndelag, Nordland, Troms og Sverige som handelsmann. Men han var en mann som prøvde seg i mange yrker og hadde et avslappet forhold til lov og rett. Allerede som 18-åring ble han straffedømt, og han hadde flere opphold i fengsel i løpet av livet. Likevel er historien om Annæus Eriksen Myklevand fortellingen om en usedvanlig kreativ og fargerik mann som også hadde sine gode sider. Han ble beskrevet som en urolig sjel som levde sitt eget liv, men samtidig var hjelpsom og raus. I avisene ble han tidlig omtalt som «meget kvik og begavet ungdom», at han var kjent som Skandinavias yngste folketaler, en betegnelse han trolig selv sto bak.   Les mer … Herlof og Ragnhild Martinsen Herlof Oskar Strøm Martinsen (født 5. juni 1901, død 30. april 1976), også kjent som Bil-Martinsen og i skrift H. Martinsen, var bilforhandler på Søvik i Alstahaug kommune, Nordland. Han var innehaver av agentur- og kommisjonsfirmaet H. Martinsen, herunder H. Martinsen Bilverksted, på Søvikstranda. Tidlig i 1920-årene gikk Martinsen inn i bilfaget, hvor han forble gjennom yrkeslivet. Men han drev også som snekker og salmaker. Som bilbransjeaktør la Martinsen grunnlaget for en familietradisjon som kom til å vare i nærmere hundre år: barn og barnebarn ble blant annet bilforhandlere. I ettertid omtales Herlof som en markant bilprofil med støvsky bak seg og som en teknisk vidundermann. For øvrig var Martinsen medgrunnlegger av Sør-Alsten Arbeiderparti samt den første lederen av laget.   Les mer … Skor av komagtypen frå Ertvågsøya i Aure kommune på Nordmøre. Foto: Erlend Leirdal Den samiske historia på Nordmøre (inkludert Sunndalsfjella/Dovre) og i Sør-Fosen (i tydinga Agdenes/Snillfjord/Hemne-området og øyane utanfor) er foreløpig lite kartlagt. I 2006 vart det funne fire aernieh (sørsamiske eldstader) med tilhørande båassjoeh, så vel som bl.a. mange fangstgroper for rein ved Aursjøen i fjella mellom Sunndal og Lesja. Ulike skikt av trekolet i eldstadene er datert til ymse tidspunkt i perioden frå 600-talet til kring begynnelsen av 900-talet. Vi veit at det har vore sørsamisk reindrift i Trollheimen og på Fosenhalvøya i lange tider, og det har òg vore reindrift kring Hemnkjølen og så langt vest som fjellområda mellom Valsøyfjorden i Halsa kommune og Bøverdalen i Surnadal kommune heilt fram til 1980. I Aure og Smøla kommunar er det først og fremst i stadnamna at den samiske delen av lokalhistoria kjem til synes. På Veiholmen er det òg gjort éit vesentleg arkeologisk funn: ein gjenstand som vart tolka som ein vevspjelk eller vevkam i horn med typisk sørsamisk ornamentikk, stildatert til kring 1200—1500 evt.   Les mer … Emissær J. A. Hansen ble kretsens første formann. Nordland krets av Det Norske Totalavholdsselskap ble konstituert på et møte i Bodø torsdag 28. september 1882 der fire av de ni laga i Nordland var representert. Etter som organisasjonen vokste, ble fylket med de lange avstander og flerfoldige lag for tungvint. Nyordningen kom som forslag fra kretsmøtet i Kabelvåg i 1895, som så landsstyret godkjente fra dette året til å bli to kretser; henholdsvis Hålogaland og Ofoten, Lofoten og Vesterålen krets av D. N. T.   Les mer … Beinkam fra middelalderen, funnet på Tenngården. Foto: B. Evensen Tenna er en øy og en gård sørøst i Herøy kommune på Helgelandskysten. Gården er nevnt i Aslak Bolts jordebok fra 1430-tallet, og Tenna har som sådan hatt bosetning i alle fall tilbake til middelalderen - noe arkeologiske funn her bekrefter. Gården har fra gammelt av hørt med i Alstahaug fjerding, men ble sammen med Andøy og Sandvær ble overført til Herøy da Herøy ble egen kommune og prestegjeld i 1862.Navnet på øya og gården - tidligere stavet blant annet "Therno" (1430-tall), "Tenødenn", "Tinødenn" (1521), "Endenn", "Tennen" (1530), "Tennem", "Thennen", "Tyennden" (1614), "Tenden" og "Tænden" (1750) - skal komme fra gammelnorsk "therna", altså fuglen terne.Øya er skilt fra naboøya i nord - Sør-Herøy - med det smale Tennsundet. I sørvest ligger Brasøy og Husvær, mot sørøst Andøy og bak denne igjen, Austbø i Alstahaug kommune.   Les mer …		Sjå óg Bibliografi: Nordland fylke Historielag i Nordland fylke   Kategoriar for Nordland fylke Nordland fylke Alstahaug kommune Andøy kommune Beiarn kommune Bindal kommune Bodø kommune Brønnøy kommune Bø kommune Dønna kommune Evenes kommune Fauske kommune Flakstad kommune Gildeskål kommune Grane kommune Hadsel kommune Hamarøy kommune Hattfjelldal kommune Helgeland Helgeland Museums samlinger Hemnes kommune Herjangen Herøy kommune (Nordland) Leirfjord kommune Lofoten Lurøy kommune Lødingen kommune Meløy kommune Moskenes kommune Narvik kommune Nesna kommune Nordlandsmuseet Nordsamisk historie og kultur Ofotbanen Ofoten Ofotfjorden Rana kommune Rombaken Rødøy kommune Røst kommune Saltdal kommune Salten Skulpturlandskap Nordland Sortland kommune Steigen kommune Sulitjelmabanen Sømna kommune Sørfold kommune Træna kommune Tysfjord Vefsn kommune Vega kommune Vesterålen Vestvågøy kommune Vevelstad kommune Vågan kommune Værøy kommune Øksnes kommune Avisklipp fra Helgelands Blad Avisklipp fra Nordlandsposten   Andre artiklar De aller tidligste førerkortinnehavere på Helgeland Smørbukken (løftebukk) Morten Falch (1774–1839) Daniel Nøis Høyforsmoen kapell Peder Welde Berg (frisører i Bodø) Peter Johannessen Engen Landegode fyrstasjon Asle Solbjørg (1918–1986) Erik Gunnes Egil Johnson Hermund Wahl Melbye Carl Herman Hansen Albert Christian Stub Inger Semb Dundas Henrik J. Hjartøy Jansen & Ellingsen Inger Kvanum J. Olsen (fotograf) Utflyttervisa Regine Normann Kirstine Colban (1791–1863) Bø bygdelag Dønna kystlag Jørgen Dass Olsen Karen Bang (død 1803) Ofoten kommune Stunes (Evenes gnr. 4) Kristian Emil Hansen Lenvik