Forside:Ringsaker kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes Om Ringsaker kommune Ringsaker kommune er en kommune på Hedmarken i Innlandet fylke. Den grenser til Stange kommune, Hamar kommune og Åmot kommune i øst, Stor-Elvdal kommune, Øyer kommune og Lillehammer kommune i nord, og Gjøvik kommune og Østre Toten kommune i vest. Kommunen er den største i fylket etter folketall, med 34 151 innbyggere per 2018. Administrasjonssentrum i kommunen er Brumunddal, som hadde 8866 innbyggere i 2008. Av tettsteder foruten Brumunddal har kommunen Moelv og en liten del av Hamar, alle tre har bystatus per 2013. Kommunevåpenet er en sølvfarget elg på rød bakgrunn, og representerer elgjakt. Navnet er opphavlig navnet på prestegarden, siste leddet kommer av -akr og betyr «åker», mens første ledd ringis- er av ukjent opphav. Ringsaker kommune ble opprettet i 1838 med formannskapslovene, og beholdt sine grenser til 1964, da Nes og Furnes kommuner ble innlemmet i Ringsaker. Nes kommune ble også opprettet i 1838, og omfattet den søndre delen av Nes-halvøya og Helgøya. Furnes kommune ble utskilt fra Vang kommune i 1891, og omfattet hele den nåværende kommunen sør for Brumunddal, samt en del av det som nå er Hamar kommune. Hamar kommune fikk dessuten en ytterligere liten del i sørøst i 1992, samme år som Hamar og Vang kommuner ble slått sammen. Geografi og turisme Det meste av kommunens areal er fastland, men kommunen omfatter også Helgøya midt i Mjøsa. Områdene ned mot Mjøsa er i all hovedsak forholdsvis flate, og kommunen har landets nest største jordbruksareal. Det er mye korn- og potetproduksjon, og kommunen produserer flest jordbær i landet. Lenger mot nord er det mye åslandskap som er forholdsvis tynt befolket. Kommunens høyeste punkt er Tuva oppe ved grensa til Stor-Elvdal, som når 1090 meter over havet. Mjøsa ligger til sammenlikning på 123 meter over havet. Alf Prøysens navn er uløselig knyttet til kommunen, og på Rudshøgda like sørøst for Moelv befinner museet og opplevelsessenteret Prøysenstua seg. Åstaddalen og Sjusjøen nord i kommunen er svært viktige rekreasjonsområder, og Ringsaker er den kommunen i landet som har flest fritidshytter. På Sjusjøen finnes det i tillegg også hotell, fjellstue og ferieleiligheter. Avstanden er dessuten kort til Nordseter i Lillehammer kommune, hvor satsningen på turisme også har vært betydelig. Traseene for Birkebeinerrittet (sommer) og Birkebeinerrennet (vinter) passerer dessuten Sjusjøen. Kommunikasjoner Dovrebanen går gjennom kommunen fra Jessnes i sør til kommunegrensa mot Lillehammer i nord, med stoppesteder på Brumunddal og på Moelv. Europavei 6 kommer inn i kommunen ved Arnkvern, og går likeledes forbi Brumunddal og Moelv før den via Mjøsbrua går inn i Gjøvik kommune.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Familien Skappel på Skapal i 1893. Simen Skappel nr. 2 frå venstre med foreldra Halvor og Julie nærast på hans venstre side. Foto: Anton Øhre/Digitalt museum Simen Skappel (fødd i Ringsaker 7. februar 1866, død i Oslo 15. juli 1945) var agronom, statistikar, landbruks- og lokalhistorikar. Mest kjend i ettertid er han for avhandlinga Om husmandsvæsenet i Norge frå 1922, som framleis er eit standardverk for studiet av emnet. Han stod sentralt i utviklinga av jordbruksstatistikken i dei fyrste tiåra av 1900-talet. Han var fødd og oppvaksen på Skapal, ein av dei største og beste gardane i Ringsaker. Foreldra var gardbrukarparet Halvor Skappel (1829-1906) og Julie fødd Flifleth (Hersoug) (1833-1909). Faren var mellom anna bankmann, ordførar og hadde ei rekkje andre tillitsverv, engasjert i Venstre-rørsla frå 1870-åra. Det er openbert at Simen Skappel må ha hatt mykje erfart kunnskap frå oppveksten både om landbruk og sosiale forhold som skulle kome han til nytte i hans yrkesgjerning.   Les mer … Nicolai Hersleb Ramm. Samtidig relieff (?). Ukjent kunstnar. Nicolai Hersleb Ramm (fødd 4. februar 1756 i Furnes i nåverande Ringsaker kommune, død 11. september 1830 på Tynset) var utdanna som offiser, men var mesteparten av sitt yrkesaktive liv tilsett som skoginspektør ved Røros og Folldal verk. Han kjøpte garden Moen (Ramsmoen) på Tynset ca. 1787, og budde der til han døydde. Ramm var med og la til rette for bureisinga i Bardu på slutten av 1700-talet, der mange frå Tynset og andre stader i Nord-Østerdalen og Gudbrandsdalen kom til å slå seg ned. Nicolai Hersleb Ramm var morfar til Nikolai Ramm Østgaard, som delvis var oppfostra hjå bestefaren på Ramsmoen. Nicolai Hersleb Ramm var son av major Eilert Jørgen von Hadelen Ramm (1720-1793) og Magdalene Wetlesen (1729-1813). Faren var fødd i Lom, men tenestegjorde mesteparten av karrieren på Hedmarken. Mora var frå storgarden Hornnes (Kåre-Hornnes) i Skjeberg. Foreldra hennar var gardbrukarparet Ole Wetlesen (1686-1762, opphavleg frå Storerød på Hvaler) og Anne Halvorsdotter frå Jellestad i Berg i nåverande Halden kommune.   Les mer … Julie Alfstad deler ut diplomer etter avslutta svømmekurs i Pellervika i Brumunddal i 1967. Foto: Magne Lilleøen/Hedmarksmuseet Julie Alfstad (født Almerud 14. mai 1926, død 21. november 2003) var kroppsøvingslærer, turninstruktør og svømmelærer. Alfstad, også kjent som «Svømme-Julie», lærte flere tusen barn i Mjøsområdet å svømme gjennom de mange kursa hun holdt i etterkrigstida. På hjemstedet Brumunddal hadde Alfstad svømmekurs i mange år. Kursa, som ble holdt i blant annet Kvernveita (nedafor Streket) og i Pellervika, kunne samle 50-60 barn hvert år. I Håjendammen i Østre Toten og tjernet Sillongen i Vestre Toten var det også mange som lærte å svømme av Julie. Aftenposten var i juli 1986 til stede på Sillongen, og meldte at dette var den 40. sommeren som Julie «lærte totningene å klare seg selv i vannet».   Les mer … Jon Angel Bakken. Foto: Hedmarksmuseet Jon Angel Bakken (født 7. februar 1867 i Kolvereid, død 29. januar 1948) var lærer, kirkesanger og bygdebokforfatter. Han virka lengst på Nes på Hedmarken, der han også hadde ei lang rekke tillitsverv, blant annet som lokalpolitiker for Venstre. Han var sønn av bonde Andreas Bakken og Marit f. Olsen. Jon Angel Bakken tok eksamen ved Klæbu lærerskole i 1890. Han gikk også Kuløys folkehøgskole og tok flere kurs, både lærerkurs, sløydkurs og universitetskurs. Bakken ble gift med Klara Herberg-Sørbye (1866-1957) fra Ringsaker, datter av bonde Kristian Herberg-Sørbye og Kjirsten f. Flisaker. Jon og Klara Angel Bakken fikk to sønner og to døtre.   Les mer … Jens Grønbech Wessel (født 20. august 1735 i Vestby, død 11. mai 1807 på Nederkvern i Furnes) var jurist, embetsmann og gardbruker. Foreldrene hans var Ole Wessel (1687-1748), sogneprest i Vestby, og Hedevig Magdalene Vagel (1701-1785). Peter Wessel Tordenskiold var hans onkel, og han var selv onkel til dikteren Johan Herman Wessel (1742-85). Wessel ble kanselliråd i 1761, var sorenskriver i Salten fra 1769, og var eier av Storhamar 1771-1791. Wessels mor var datter av Jochum Mathiesen Vagel (ca. 1649-1721), som var «Comerceraad» og handelsmann i Fredrikshald, og Kirsten Christensdatter Heidmark (1661-1726), opprinnelig fra Oddevoll (Uddevalla). Søstera hennes var Christine Sophie Jochumsdatter Vagel (1687-1771), kjent som «gammelfrua» på Storhamar gard. Wessels far var den tolvte av Jan Wessels (1646-1716) og Maren Schøllers (1656-1742) 18 barn, og dermed eldre bror av Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720).   Les mer … Wilhelm Andreas Wexelsen Wilhelm Andreas Wexelsen (fødd 8. april 1828 i Ringsaker, død 1904 i Kristiania) var teolog, grundtvigianar og sokneprest i Eid og Oppdal. Han var farbror til den kjende statsråden og biskopen Vilhelm Andreas Wexelsen (1849-1909). Foreldra var Wexel Hansen Wexelsen (1784-1867), som var forvaltar ved Hadelands Glasværk, og Marie Lovise f. Wexels (1793-1873). Ho var syster til den kjende grundtvigianske presten Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866), som Wilhelm Andreas Wexelsen var mykje hjå i studietida. Hans søster var Marie Wexelsen (1832–1911)   Les mer …		Se også Liste over artikler om Ringsaker kommune Bibliografi: Ringsaker kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Ringsaker kommune Ringsaker kommune Avisklipp fra Ringsaker Blad ingen underkategorier Brumunddal ingen underkategorier Brøttum ingen underkategorier Furnes ingen underkategorier Moelv ingen underkategorier Nes på Hedmarken ingen underkategorier Næroset ingen underkategorier Veldre ingen underkategorier Vidsyn (hytte i Ringsaker) ingen underkategorier   Andre artikler Berger Langmoen (bedrift i Brumunddal) Arne Bergseng Furubergvegen Vang og Furnes Lærerforening Kristen Løken Simen Baardseth Solhaug (Nordbygdens Forsamlingshus) Thea Haugen Dæhli skole (Ringsaker) Stavsjø skole Otte Mogensen Gyldenaar Johannes Larsen Nerlien Elise Skjellaug Mengshoel Båtforening Helgøya (Bilferge 1938) Tonetta Grøndahl (1880–1953) Kaare Strandli Samsal Johannes Saugstad Kristen Sveum Ring stasjon Bergseng stasjon Veldre skog- og landarbeiderforening Ringsaker Telefonforening Karl Thor Løken Helga Magelssen Nils Nilsen (1869–1947) Jens Saugstad Hanna Hansdatter Grøndahl (1866–1898) Bertha Saugstad