Forside:Stange kommune

Sideversjon per 29. apr. 2010 kl. 22:22 av Dena Utne (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland
KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes

Om Stange kommune
0417 Stange komm.png
Stange er ei bygd og en kommuneHedmarken i Innlandet fylke, som grenser mot Hamar, Løten, Våler, Åsnes, Nord-Odal og Eidsvoll kommuner. Mot vest ligger Mjøsa, der kommunen grenser mot Ringsaker, Østre Toten og Eidsvoll. Kommunesenteret er Stange. Kommunen ble opprettet som følge av formannskapslovene av 1837, og beholdt uforandrede grenser fram til 1964, da Romedal kommune ble innlemmet. Kommunen ble dermed den største jordbrukskommune i fylket; av fjorten gårder med over tusen mål jord i Hedmark ligger elleve i Stange. Kommunevåpenet, en sølvfarget ard mot grønn bakgrunn, symboliserer betydningen av jordbruket i kommunen. Jønsberg landbruksskole, som er den eldste landbruksskolen i landet, ligger i kommunen.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Setegarden Nordvi, som ligger øst for Ottestad kirke. Faksimile fra Stange bygdebok (1951).

Hans Adam Stockman (født ca. 1647, gravlagt 26. juni 1725 i Stange) var major. Han var gift tre ganger, og gjennom det andre ekteskapet ble han eier av den adelige setegarden Nordvi i Stange. Stockman fikk minst 16 barn, deriblant fire sønner som ble offiserer. Hans Adam Stockman er omtalt i Olai Ovenstads Militærbiografier (1948). Også Ovenstad plasserer Stockman i Norge i 1682, da han var korporal ved oberstløytnant Scharnhorst sin eskadron av gevorbne (verva) ryttere i oberst Bülows regiment. Stockman var kvartermester ved regimentets nasjonale kavaleri til 1. juli 1687, da han ble fenrik ved de gevorbne dragoner i oberst Marschalcks regiment. Han ble 19. januar 1689 forfremma til premierløytnant ved det Smålenske kompani i oberst Richelieus nasjonale kavaleriregiment, men alt året etter ble han flytta til regimentets Hadelandske kompani. Den 26. november 1692 ble han kapteinløytnant ved det samme regiments Vestlandske livkompani.

I 1694 kom Stockman til Hedmarken, der han skulle bli resten av karrieren. Den 10. juli ble han nemlig rittmester og sjef for det Oplandske, seinere kalt Hedemarkske, kompani i det nasjonale kavaleriregimentet. Dette ble fra 1701 dragonregiment, og Stockman fikk da graden kaptein. Den 18. september 1711 ble han forfremma for siste gang, nå til major. Snaut to år seinere, 5. august 1713, tok han avskjed fra det militære.   Les mer …

Andreas Pedersens ruvende gravminne på Hamar kirkegård, «reist av arbeidere i Hamar og Hedmark».
(2007)

Andreas Pedersen, ofte skrevet Andr. Pedersen (født 10. mars 1881 i Stange, død 18. januar 1923 på Hamar) var jernbanemann, seinere sekretær i Hamar kooperative selskap og Ap-politiker på Hamar. Andreas Pedersens gate er oppkalt etter han. Pedersen var sønn av stasjonsmester Iver Pedersen (1850-1912) og Martha Kristine Andersen Rynes (1856-1916). Sigurd Pedersen (1893-1968), som ble Hamar-ordfører, rådmann og stortingsrepresentant, var en yngre bror.

Som sønn av en jernbanemann gikk også Andreas Pedersen inn i NSB. I folketellinga for 1900 finner vi han som kontorbetjent ved Ringebu stasjon, der faren var stasjonsmester. I 1910 var han ansatt som stasjonsbetjent i Øyer, litt lenger sør i Gudbrandsdalen.   Les mer …

Eiliv Austlid som løytnant i 1938, same året som han vart kaptein.
Foto: Ukjent / Hedmarksmuseet
(1938)
Eiliv Austlid (født 6. mai 1899 i Ullensvang, død 15. april 1940 ved Dombås) var gardbrukar og kaptein i Hæren. Han fall under kampane på Dovre under felttoget i 1940. I 2009 fekk han Krigskorset med sverd for si innsats for å redde regjeringa som var på flukt frå tyske styrkar. Eiliv Austlid var son av folkehøgskulestyrar Andreas Austlid frå Østre Gausdal og Gunhild Halvorsdotter Offigsbø frå Lom. I folketeljinga 1900 finn vi han som den yngste av sju sysken saman med foreldrane på Lysheim i Ørsta.   Les mer …

Christian Horne
Foto: Ukjent.
Christian Antonsen Horne (fødd i Romedal, nå Stange kommune, 20. oktober 1838, død same stad 26. oktober 1912) var agronom og gardbrukar, folkehøgskule- og landbruksskulelærar og Venstre-politikar. Han var med Christopher Bruun og starta folkehøgskule på Romundgard i Sel i 1867. Horne var mellom anna ordførar i Vågå og varamann til Stortinget for Kristians amt. Horne var fødd og oppvaksen på garden Horne i Romedal. Foreldra var gardbrukarparet Anton Hansen Horne (1804-1860) og Helene Halvorsdotter frå Grimset i Løten (1810-1853). Christian var nummer tre av ein syskenflokk på åtte.   Les mer …

Opptoget under Landskvinnestemmerettsforeningens møte på Lillehammer i 1908. Karoline Skar var til stede under dette møtet.
Foto: Ukjent/Maihaugen
(1908)

Karoline Skar (fødd Korsødegaard i Stange 2. mars 1850, død på Lillehammer i 1935) var veverske, bedriftseigar og lokalpolitikar på Lillehammer. Ho gjorde også ein stor innsats for husflidsrørsla der tidleg på 1900-talet. Skar var den eine av to kvinner som kom inn i bystyret i Lillehammer ved kommunevalet 1901. Den andre var Marith Tande. Dei var dermed blant dei 100 fyrste kvinnene som vart innvalde i kommunestyra etter at kvinner hadde fått ein avgrensa stemmerett det året. Båe to representerte Det konservative parti. Karoline Skar var dotter av gardbrukarparet Anders Amundsen Korsødegaard (1825-1905) og Alis Amundsdotter fødd Oustad (1821-1873). Karoline var einaste barnet deira. Faren gifta seg opp att, og Karoline fekk ho ei halvsyster, Marie fødd 1883. Korsødegarden var ein mellomstor gard i Tangen sokn i Stange.

Karoline gifta seg med i 1880 med fargarmeister Ole Olsen Skar frå Øyer (fødd 1842), busett på Lillehammer. Dei fekk tre born (Anders, Ågot og Marie).

Både Karoline og Ole hadde gått på folkehøgskule, ho hjå Herman AnkerSagatun ved Hamar, Ole på skulen til Christopher Bruun i Gudbrandsdalen.   Les mer …

Alf Frydenberg som ung mann, trulig fra tida i Østlandsk reisning (ukjent fotograf).
Alf (Birger) Frydenberg (født 2. mai 1896 i Furnes, død 14. mai 1989) var jurist og embetsmann. Han var blant annet fylkesmann i Vest-Agder (1948-1954) og Hedmark (1954-66). På 1920-tallet sto Frydenberg sentralt i språkbevegelsen Østlandsk reisning og etterfølgeren Østlandsk Ungdomsfylking.Han var sønn av kjøpmann, seinere mølleeier og gardbruker Bernt Frydenberg (1868-1925) og Benedicte Charlotte Kristiansen (1872-1953). De første barndomsåra tilbrakte Frydenberg i Hamar-området, for faren hadde fiskeforretning i mjøsbyen. Familien flytta rundt 1907 til garden Hornkvern i Romedal, der det også var et møllebruk.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Stange kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler