Forside:Ås kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås Om Ås kommune Ås kommune er en kommune i Follo i Viken fylke, før 1. januar 2020 i Akershus. Den grenser til Vestby, Frogn og Nordre Follo, og har navn etter kommunesenteret Ås. Andre steder i kommunen er Nordby, Vinterbro og Kroer. Kommunen er kjent for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), tidligere Norges landbrukshøyskole. Store deler av kommunen består av dyrket mark og skog. Ås er også kjent for fornøyelsesparken Tusenfryd, som ligger på Vinterbro.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Ragna Hegge var lærer ved Kjeller småskole 1923–1930. Foto: Haavelmo bind 1, 1929. Ragna Helene Hegge f. Aalerud (født 21. november 1894 i Ås, død 24. juni 1979 på Eidsvoll) var lærer. Hun begynte på Holmestrand lærerskole i 1914. Etter en tid som lærer i Sandeherred var hun ansatt ved Kjeller småskole 1923–1930. Etter dette arbeida hun ikke som lærer, men var husmor og fra 1945 småbrukerkone på Eidsvoll. Da Martha Østensvig i 1948 skrev bok om slekta fra Ålerud, leverte Ragna Hegge en selvbiografi. Her kunne hun fortelle at hun allerede som småjente ville bli lærer, og at hun lærte sine yngre søsken å lese. Etter å ha tatt lærereksamen i Holmestrand fikk hun sin første jobb på Brækkum skole i Ringebu. Det var der hun traff sin tilkommende, Martinus Hansen Hegge, som da var førsteekspeditør på Tromsa landhandleri.   Les mer … Fra arrestkortet i 1945. Foto: Justismuseet (1945) Ragnar Sigvald Skancke (født 9. november 1890 i Ås, død 28. august 1948 i Oslo) var ingeniør og professor ved NTH, og ble under okkupasjonen politiker i Nasjonal Samling. Som kirke- og undervisningsminister i Vidkun Quislings andre regjering sto han sentralt i både kirkekampen og lærerstriden, og under rettsoppgjøret ble han dømt til døden. Han søkte benåding, og fikk støtte fra blant annet noen tidligere studenter, hele 668 prester og noen framtredende personer. Søknaden ble allikevel avslått av Kongen i statsråd. I august 1948 hadde stemninga vendt seg mot dødsstraff, og både Einar Gerhardsen og Jens Christian Hauge hadde blitt motstandere av dødsstraffen. Men for Skancke var det ingen nåde; benådingssøknaden ble avslått mot to stemmer den 27. august 1948. Han ble dagen etter at benådingssøknaden ble avslått, henretta på Akershus festning som sistemann under rettsoppgjøret etter okkupasjonen.   Les mer … Olav Spydevold. Foto: Ukjent, fra Spydevolds bok Varteig. Olav Spydevold (født 13. mai 1876 i Varteig, død 25. juni 1953) var bygdebokforfatter og gårdsbestyrer på Landbrukshøgskolen på Ås.Han var sønn av Johannes Olsen Spydevold (1825–1892) og Ellen Nilsdatter Torkilsrud (1846–1924). Faren hadde i 1853 overtatt bruket Spydevold (bnr. 5) i Varteig da han gifta seg med den mer enn førti år eldre enka Anne Engebretsdatter.Bygdeboka Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager ble utgitt posthumt i 1956. Ifølge utgivernes forord begynte Spydevold på arbeidet rundt 1914, og fortsatte helt til sin død. Da han gikk bort var det meste av materialet klart, og Knut W. Engebretsen fikk i 1955 i oppdrag å redigere og supplere det før utgivelsen året etter.   Les mer … Helene Grave (1734-1808) Helene Dorothea Grave (1734-1808) var prestefrue i Volda og på Eiker. Hun var datter av sogneprest på Eiker Christian Grave (1700-1763) og hustru Maren Lerche (1708-1743). Hun vokste opp i Moss og Christiania, der faren var prest, og fra 1747 bodde hun hos faren på Eiker prestegård. Hun ble gift på Eiker 24. juni 1758 med Morten Meyer (1725-1763), som to år seinere ble utnevnt til sogneprest i Volda på Sunnmøre. De fikk sønnen Christian Burchard Meyer (1762-1837). Etter mannens død giftet Helene Dorothea seg på nytt i 1764 med hans etterfølger, Hans Strøm, som var sogneprest i Volda 1764-1779 og på Eiker fra 1779 til han døde i 1797. De fikk flere barn, men alle døde unge.   Les mer … Ungdomsbilde av Kristoffer Støren. Foto: Ukjent, hentet fra W. K. Støren: Slekten Støren 1739-1959. Trondheim 1960. Kristoffer Reinhold Støren (født 11. mai 1873 i Trysil, død 21. september 1958 på Ås) var kjemiingeniør og professor i meieriteknologi. Han var en foregangsperson inne norsk meieridrift og meierivitenskap, og sto bak en rekke publikasjoner innen faget.Kristoffer Støren var sønn av sogneprest Abraham Wilhelm Støren (1829-1910) og Lagertha Johanne Dircks (1835-1896). Farsslekten kom fra Støren i Trøndelag. Han var bror av biskop Johan Nicolai Støren (1871-1956). Støren forble ugift.   Les mer … Ås historielags logo. Ås historielag er et historielag i Ås kommune i Akershus. Det ble grunnlagt i 1974 og er tilslutta Follo historielag og Landslaget for lokalhistorie. Laget «har til formål å fremme interessen for bygdas tidligere liv og virke, og arbeide for å ta vare på våre lokalhistoriske verdier, samt å spre kunnskap om denne vår kulturarv». I 2019 hadde laget 138 medlemmer. I 2010-åra har medlemstallet svingt mellom 110 og 140.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Ås kommune Bibliografi: Ås kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Ås kommune Ås kommune NMBU ingen underkategorier   Andre artikler Thorvald Sverdrup (1841–1935) Liste over artikler om Ås kommune Asbjørn Bakken Ås prestegjeld (Akershus) Mathea Glømme Even Glemmestad (1922–2014) Adolf Frogner Elsa Hokholt Korsegården (Ås) Karender Dieseth Kjell Steinsholt Kitt Helene Selsjord Gudolf Blakstad (1861–1922) Sverre Lærum Bjørnebekk (Ås) Jacob Hansen Hoelstad Dagny Fridrichsen Gamle Mossevei (samlebegrep) Kråkstadveien (Nordre Follo og Ås) Høyungsletta (vei i Ås) Falsen-prisen Kaja Storjohann Isaachsen (1873–1954) Veier i Ås kommune Bodils vei Solbergveien (Ås) Grenseveien (Ås) Myrfaret (Ås) Ingrid Berg Heggelund (1992–2011) Gunnar Schultz Bernt Kristian Kristoffersen (f. 1866)