 Foto: Murene ved Kruggmyr. (Lars Rogstad) er den tidligere vinterveien som i hovedsak fulgte vann og myrer gjennom Østmarka, og som var den tids hovedvei til Christiania fra sagene i Rausjøgrenda og Enebakk. Plankeveien var hovedferdselsåren fra Enebakk og Nordre Follo inn til Christiania helt til den nye kjøreveien til Enebakk sto ferdig omkring 1865; dvs. den veien vi i dag kjenner som fylkesvei 155 fra Oslo til Ytre Enebakk. Les mer …
 Kirkebygda i Enebakk i 1961. Ignarbakke er huset med rødt, valma tak, litt til venstre i bildet. Bak er Enebakk skole og kirke. Ignarbakke er et forsamlingshus i Kirkebygda, Enebakk kommune. Huset, som ble bygd i 1929, ble lenge drevet av Enebakk ungdomslag. Navnet Ignarbakke er den opprinnelige forma av bygdenavnet Enebakk.
Leikarringen Ignar overtok bygget i 1976, og etter mye dugnadsarbeid ble det gjeninnvia i 1981. I tillegg til leikarringens aktiviteter ble Ignarbakke mye utleid til brylluper og ulike sammenkomster. På Ignarbakke hadde Rotary og Lions club møtelokaler, og flere andre organisasjoner brukte huset. En av disse foreningene, Kirkebygden Vel, kosta nytt inventar i bygningen.
Natt til 7. november 2013 brant forsamlingslokalet ned til grunnen. Da brannvesenet kom til stedet, var bygget overtent, og det kunne ikke reddes. Les mer …
 Enebakkmadonnaen er utstilt på Historisk museum i Oslo. Foto: Chris Nyborg (2013) er en statue av Jomfru Maria fra Enebakk kirke. Den er datert til ca. 1230– 1250. Statuen er i eik, og var opprinnelig bemalt. Bare litt rødfarge på kappa er bevart. Høyre arm mangler, og kappa er noe skada. Statuen regnes som et hovedverk i østnorsk unggotikk. Madonnaen er utstilt i Middelaldersalen på Historisk museum i Oslo.
Statuen forestiller Jomfru Maria som sitter på en tronstol med Jesusbarnet på fanget. Hun har en lav liljekrone på hodet, og det antas, basert på lignende statuer, at hun holdt et liljescepter i høyre hånd. Lilja er et vanlig symbol på renhet og uskyld, og derfor også et symbol for Maria. Draktas utforming er inpirert av engelsk 1200-talls skulptur. Les mer …
 Kart fra 1923 som viser Losbylinja gjennom Østmarka til Lørenskog. brukes som betegnelse på skogsområdene øst for Oslo. Østmarka inkluderer områder i kommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk og Nordre Follo og avgrenses av riksvei 120 og riksvei 155 og ellers av bebyggelse og landbruksområder. Totalt dekker Østmarka ca. 256 km2, og av dette ligger omkring 20 % i Lørenskog. Det meste av den delen av Østmarka som ligger i Lørenskog, eies av Losby Bruk. Naturreservatene Ramstadslottet og Østmarka berører Lørenskog i beskjeden grad. Østmarka er en del av det sørøstnorske grunnfjellsområdet og har i hovedsak nord–sørgående daler med delvis skrinn jordbunn. Den høyeste toppen er Barlindåsen i Rælingen (398 moh.), mens Svartåsen (361 moh.), Tronfjellet og Skarpedunderen (begge 359 moh.) rager høyest i Lørenskog.
Det var lærer Johs. Skau ved Vaalerengens skole i Christiania som visstnok var førstemann, i 1914, til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av Nordmarka. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til Aker (nå Oslo). Utover 1900-tallet tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål. Les mer …
| 
