Forside:Asker kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forside:Asker»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
KOMMUNEDEL: BorgenHovedgårdenLandøyaRisengaSolvangTorstadVollenHurumRøyken

Om Asker kommune
Asker komm nytt våpen.png
Asker kommune ligger på vestsida av Oslofjorden i Viken fylke, tidligere Akershus, og har navn etter administrasjonssenteret Asker. Kommunen grenser mot Bærum og Lier, og i Oslofjorden er det grense mot Nesodden.

I 2016 inngikk Asker, Røyken og Hurum kommuner intensjonsavtale om å slå seg sammen som del av kommunereformen 2014–2018. Sammenslåinga skjedde 1. januar 2020, og den nye kommunen ble altså hetende Asker.

Bosetningen i kommunen er i hovedsak konsentrert til områdene langs Drammenbanen og E18, til kystområdene og til området langs Spikkestadbanen mellom Asker sentrum og Heggedal. Tettbebyggelsen i kommunen er del tettstedet Oslo. Asker har vært en tilflyttingskommune, som opplevde firedobling av folketallet mellom 1954 og 2003.

Det har vært mye utbygging i Asker, men det er fremdeles en god del jordbruk. Særlig er hagebruket viktig, og kommunen har fylkets største areal til grønnsaker, bær og blomster. Omkring 14 prosent av arbeidsstokken er ansatt i industribedrifter, og særlig elektroteknisk industri er viktig. Det er også en del høyteknologibedrifter i kommunen. IKEA anla i 1963 sitt første norske varehus på Nesbru i Asker, og i 1975 ble det flytta til Slependen. Nesten to tredjedeler av de yrkesaktive i Asker jobber utafor kommunen, og halvparten av disse har arbeidssted i Oslo.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler

Norgesbrev fra Johan Bojer til Andreas Wikan 1947-12-22

Hvalstad 22.12.47 Kjære gudsønn

Det var en stor glede å få brev fra deg, og takk fordi du ikke har glemt oss i det gamle landet. Din bror, som med kone og sønn var i Norge i sommer fikk jeg ikke riktig tak på, serlig etter at han kom til Trondheim. Jeg bad ham komme og besøke meg der, så vi kunne få en riktig hyggelig prat på to manns hånd, men han kom ikke. Godt, han om det. Jeg bodde på Aritania, kanske det var det som skremte.

Ja, dere har kommet godt ivei i det nye fedreland, det var vel ikke blitt det samme om dere var blitt i Norge. Den gangen du reiste var det jo så dårlige tider hjemme, men det var jo et lykketreff at du kom dit du nå er. Nå har du vel arbeidet opp en stor forrettning og er en rik man... Det er en ære for meg at du har gitt navnet mitt til en av ungene dine.

Nå er jeg snart 76 år, og da kunne det vel være på tide snart å si verden farvel. Men når helsa er god så får man være tilfreds. Jeg er nå alene i huset sammen med en husholderske, - Randi er prestekone på Hedemark, og dit skal jeg i jula. Halvard er ingeniør i Oslo og Thora gift med billedhogger Dyre Vaa i Telemark. Jeg er bestefar til tolv, så det blir mange julepakker å senne.   Les mer …

Fabrikken på et foto tatt mellom 1899 og 1930.
Foto: Narve Skarpmoen
Kapselfabrikken, fra boka Asker, utgitt 1917.

Foliefabrikken A/S var en bedrift etablert ved Bondibrua i Asker i 1883 under navnet Christiania Kapselfabrikk. Drivkraft til fabrikken ble skaffet fra Askerelva. I 1891 skiftet den navn til Christiania Staniol- & Metalkapselfabrik og i 1930 til Oslo Staniol- & Metalkapselfabrik A/S. Fra 1965 hadde bedriften navnet Foliefabrikken A/S. På folkemunne gikk den hele tiden under navnet «Kapsel'n».

Kapsler, tuber og staniolfolier utgjorde bedriftens produktspekter de første femti årene. Materialet var fra begynnelsen bly, men allerede før 1900 begynte man å valse staniol (tinn). I begynnelsen av 1930-årene kom aluminium, som siden utviklet seg til å bli det dominerende materialet innen slik produksjon. Valseverk gjør det mulig å komme ned mot åtte tusendels millimeter i tykkelse på folien.   Les mer …

Fil:Vardåsen kirke 01.jpg
Vardåsen kirke.
Foto: Commonsbrukeren «Trarir»

Vardåsen kirke, Vardefaret 40 i Asker, er kirke for Vardåsen menighet. Den sto ferdig i 2004 og ble vigslet 14. mars dette året. Arkitekt var Terje Grønmo i arkitektfirmaet Østgård.

Kirkebygget er utført i moderne stil med minimalistisk preg. Arkitekturen fremstår som et kunstverk i seg selv. Bygningen er oppført i betong, tegl, glass og tre av ask. Barnehage i tilknytning til kirken. Uinnredet underetasje på 500 m2. Bruttoarealet er ca. 2000 m2. Kirkerommet har plass til 400 personer inkludert galleriet, med mulighet for utvidelse til 800 plasser med kirketorg og menighetssal. Døgnåpent bønnerom ved kirkens inngangsområde til ettertanke og bønn. Døpefont i asketre og børstet stål. To kirkeklokker fra Olsen Nauen klokkestøperi med innskrift: «Kom, kom og hør et gledens ord» og «Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære».   Les mer …

Vardåsen tuberkulosesanatorium ble åpnet i 1923.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Vardåsen tuberkulosesanatorium (Vardåsen sykehus), Slottsberget 35 i Asker kommune ble bygget som som tuberkulosesykehus for Kristiania, åpnet i 1923. Den første bygningen, i karakteristisk nybarokk med et høyt tårn med spir, sto ferdig til åpningen med 136 senger. Arkitekt var Kristian Hjalmar Biong.

Et behov for et sykehus for tuberkuløse barn meldte seg snart, og «Odden», et stort hvitt hus i nordenden av Nordvannet, ble innkjøpt i 1925 med plass til 26 barn. Oslo kommunale hospital for skrofuløse barn ble flyttet hit fra Bleikøya i indre Oslofjord. I tillegg ble Barnesanatoriet Øvre Åsen for 95 barn ferdigstilt i 1927. Det lå på toppen av en bratt bakke ovenfor det første bygget, som fra da av ble kalt Nedre Åsen. Kurhaller ble bygd til alle avdelingene.   Les mer …

NIKE-raketter på Asker batteri.
Foto: Knut Helbak

Asker batteri i Vestmarkveien i Asker kommune var en 160 mål stor militærleir på Rustan gårds grunn. Den ble også omtalt som Rustan leir.

Leiren ble anlagt som batteri for NIKE-raketter i perioden 1957–59, tatt i bruk 1960. Sammen med tre andre batteriene Trøgstad batteri, Nes batteri og Våler batteri skulle NIKE-batteriet på Rustan beskytte Østlandet mot flyangrep.   Les mer …

Under et av Heinrich Himmlers besøk i Norge. Fra venstre i første rad: Quisling, Himmler, Terboven og Falkenhorst
Foto: Möbius
Josef Antonius Heinrich Terboven (født 23. mai 1898 i Essen i Tyskland, død 8. mai 1945 i Asker) var Reichskommissar, det vil si øverste sivile embetsmann i den tyske okkupasjonsmakten, i Norge fra 1940 til 1945.Terboven vokste opp i en katolsk familie. Faren var bonde. Han meldte seg som syttenåring frivillig til tjeneste i første verdenskrig. Han ble løytnant, og mottok Jernkorset i begge klasser. Etter krigen begynte han å studere retts- og statsvitenskap. Av økonomiske årsaker måtte han avbryte studiene, og begynte å jobbe i bank. Den økonomiske krisen i 1920-årene rammet arbeidsplassen hans, og han mistet jobben. I 1923 meldte han seg inn i nazistpartiet, NSDAP, og han deltok samme år i det mislykkede ølkjellerkuppet i München. To år senere begynte han sin partikarriere.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Asker kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler