Norgesbrev fra Johan Bojer til Andreas Wikan 1947-12-22
Hvalstad 22.12.47
Kjære gudsønn
Det var en stor glede å få brev fra deg, og takk fordi du ikke har glemt oss i det gamle landet. Din bror, som med kone og sønn var i Norge i sommer fikk jeg ikke riktig tak på, serlig etter at han kom til Trondheim. Jeg bad ham komme og besøke meg der, så vi kunne få en riktig hyggelig prat på to manns hånd, men han kom ikke. Godt, han om det. Jeg bodde på Aritania, kanske det var det som skremte.
Ja, dere har kommet godt ivei i det nye fedreland, det var vel ikke blitt det samme om dere var blitt i Norge. Den gangen du reiste var det jo så dårlige tider hjemme, men det var jo et lykketreff at du kom dit du nå er. Nå har du vel arbeidet opp en stor forrettning og er en rik man... Det er en ære for meg at du har gitt navnet mitt til en av ungene dine.
Nå er jeg snart 76 år, og da kunne det vel være på tide snart å si verden farvel. Men når helsa er god så får man være tilfreds. Jeg er nå alene i huset sammen med en husholderske, - Randi er prestekone på Hedemark, og dit skal jeg i jula. Halvard er ingeniør i Oslo og Thora gift med billedhogger Dyre Vaa i Telemark. Jeg er bestefar til tolv, så det blir mange julepakker å senne. Les mer …
 Helt siden 1904 har dette forsamlingslokalet - reist på initiativ av Asker Venskabelige Forening - vært møtested for askerbøringer. Bildet er utlånt av Per Schulze. er et festivitets- og forsamlingslokale like ved Asker rådhus, reist etter initiativ fra Asker Venskabelige Forening, en kvinneforening som hadde som mål å få reist et forsamlingslokale i Asker. Emma Lassen Urdal og Anna Hanevold var initiativtakere til prosjektet. Huset ble bygd i 1904 i en stil preget av norsk 1700-tallsarkitektur (ark. Ivar Næss), og innvielsen fant sted 7. desember 1904. Fra 1905 holdt herredsstyret sine møter her, og Asker Sparebank hadde lokaler her. I 1921 ble huset overdratt til kommunen, som hadde kontorer her til 1964, da det nye rådhuset stod ferdig. Les mer …
 Hovedbygningen på Drengsrud. Foto: Stig Rune Pedersen (2016) Drengsrud er en gård i Asker, Johan Drengsruds vei 52. Gården har gitt navnet til strøket Drengsrud.
En steinøks er funnet på gården i 1884. Det var kalkovn nord for gårdstunet.
Gården ble kirkegods i middelalderen, og i 1647 var Kongen (staten) eier. Den kom i bondeeie i 1719. I 1752 inngikk Drengsruds eier, Ellef Eriksøn Åby, en avtale med hoffsteinhogger Jacob Fortling som fikk rett til å bryte marmor i Drengsrudmarka. Kvaliteten viste seg å være for dårlig, men spor etter virksomheten vises fortsatt. Fortling hadde bedre resultater på Gjellebekk i Lier. Hans Hansen fra Bø i Røyken kjøpte Drengsrud i 1809. Les mer …
 Boka Jødeproblemet og dets løsning ble først utgitt i 1939 under pdeudonymet Irene Sverd. Forfatteren var Halldis Neegård Østbye, som senere ga den ut under fullt navn. (født 23. mai 1896 i Stor-Elvdal, død 19. oktober 1983 i Asker) regnes som en av de fremste ideologene i Nasjonal Samling. Hun var spesielt sentral i utviklinga av partiets antisemittiske politikk. Hennes karriere i partiet var på høyden før krigsutbruddet i 1940, og senere ble hun delvis fortrengt, men hun forble medlem av NS gjennom hele krigen. Hun er også knytta til historien om Splitkeinfabrikken gjennom sin mann Peter Schou Østbye, og var første leder i Damenes Skiklubb som ble stifta i 1931. Halldis Neegård var datter av Andreas Olsen (f. 1860 i Stor-Elvdal) og Alma f. Holter (f. 1866 i Son). Han var landhandler på Nordre Negard, og slekta hadde i minst ti generasjoner bodd på Negard. Les mer …
 Frantz Nielsen Ribers håndskrift i et brev til biskop Erik Bredal av Nidaros. Skrevet mellom 1625 og 1646, ettersom Riber omtaler seg som sokneprest i Øyer (pastoris ecclesia Öens in Norvegia). (født omkr. 1585 i Ribe i Danmark, død 1646 i Øyer) var en danskfødt prest som kom til Norge omkring 1608 og hadde flere embeter her i landet.
Han ble i april 1608 kapellan i Romedal, og hadde dette embetet til 1612. Den geistlige eden ble avlagt til biskop Niels Clausen Senning den 16. april 1608, og Frantz signerte Franciscus Nicolaj Ripensis.[1] Han ble så sokneprest i Asker, hvor han var til 1617. Det året oppsto en skandale omkring Frantz Riber. Det kom anklager om at han skulle ha krenka ei jomfru, og den 17. april 1616 ble han pålagt av Oslo domkapitel å forsvare seg. Det endte med at han trakk seg fra sokneprestembetet i Asker.[2]
Fra 1617 til 1625 var han rektor ved Tønsberg lærde skole, et embete han fikk tildelt av biskop Niels Glostrup av Oslo etter å ha levd en stund «privatus» som Glostrup uttrykker det.[3] Nøyaktig hvor han var i perioden fra han gikk av i Asker til han ble tilsatt i Tønsberg er ukjent. Ved biskopens første visitas fikk han kritikk for måten han gjorde jobben på, men det ser ut til at det så gikk bedre. En ser av bevarte brev at han skrev god latin, og han var også interessert i kultur. I tida han var i Tønsberg skal han blant annet ha satt opp flere skuespill for elevene.
Frantz Riber fikk den 3. mai 1624 kongelig oppreisning, og året etter ble han sokneprest i Øyer. Der ble han til sin død i 1646. I 1643 kom han igjen i trøbbel. Biskop Erik Bredal av Nidaros skulle reise gjennom bygda, og Riber nekta å ta ham imot på prestegården. Biskopen skrev en klage, som ble forfatta «under åpen himmel». Ribers svar er bevart (se utsnitt øverst). Utvekslinga inneholdt nokså kraftige uttrykk, men var ikke uten humor. Riber siterte apostelen Paulus, som flere steder sier at en tilsynsmann skal være gjestfri og gavmild. Men han hevder at «hvis Paulus selv var tilstede i egen person, og bodde ved en offentlig vei, tvang han meg naturligvis aldri til dette at jeg skulle stå for alle, sitte for alle og skaffe alle det nødvendige til livets opphold og det fordi jeg bor ved en kongevei» [4]. Det er ikke noe som tyder på at dette var en protest mot Bredal som biskop eller person; det var nok heller retta mot det at sokneprester og andre ble pålagt å underholde folk av høyere rang som kom forbi, noe som kunne bli temmelig kostbart. Avskrifter av to de brevene sirkulerte i både Trondheim og København, og man anser at det er originalen av Ribers brev som befinner seg i Det kongelige bibliotek i København. Les mer …
| 
