 Fyrstikkfabrikken er den lange bygningen helt til venstre. Fabrikken ble anlagt 1875 og brant ned i 1895. Dette bildet er det første bildet vi kjenner av fabrikken. Til høyre for fabrikken, i bakgrunnen, ser vi bestyrerboligen. Åmotåsen til venstre. Det lille taket som stikker opp i elveleiet i forgrunnen tilhørte Heggedals gamle oppgangssag. Kistefossdammen er ennå ikke anlagt. Foto: Asker bibliotek . Svært lite er bevart fra Christiania Tændstikfabrik, fabrikken som produserte fyrstikker i Heggedal fra 1874 til den brant i 1895. I fundamentet til dagens fabrikkbygning skal det finnes enkelte rester av fyrstikkfabrikken. Det finnes noen få bilder, og noen fyrstikkesker finnes bevart. Heggedal og omegn Historielag kjøpte i 2013 fem fulle esker fra fabrikken på en nettauksjon. Da våknet også interessen for å finne ut mer om hva som ble produsert på fabrikken. Les mer …
 Tomras administrasjonsbygg på Drengsrud, som sto ferdig i 1994. Produksjonen som foregikk her frem til 2001, er nå flyttet til Lier. Foto: Karl Braanaas Tomra Systems ASA, Drengsrudhagen 2 i Asker, er et industriselskap grunnlagt i 1972 av brødrene Petter og Tore Planke fra Vollen.
Tomra produserer elektronisk styrte returautomater for drikkevareemballasje i glass, plast og aluminium og er verdens største produsent og leverandør av panteautomater. Selskapet har levert over 65 000 maskiner og er representert i over 45 land. Selskapet ledes av konsernsjef Stefan Ranstrand fra Sandvika, har om lag 2 000 ansatte og omsatte for 3,3 milliarder kroner i 2009.
Navnet er en forkortelse for tomflaskeregistreringsautomat. Les mer …
 Foto: Ranheim: Norske skiløpere (1956) ble stiftet 1. februar 1914 under navnet Djerv, og hadde 925 medlemmer i 2007. Klubben har fotball, ski, bordtennis og volleyball for kvinner på programmet, samt allidrett for barn i alderen 4–7 år og trim og trening for «godt voksne».
Klubben driver Gjellum idrettspark og Blåfjellhytta (på grensen mellom Asker og Røyken), som i skisesongen også benyttes av turgåere. Trening foregår også i Heggedal Idrettshall. Les mer …
 Asker Skiklubbs logo Foto: Ranheim: Norske skiløpere, 1956/Nasjonalbiblioteket , stiftet 14. desember 1889, er Norges største idrettslag med omlag 5000 medlemmer (2010). Daglig leder er Svein Granerud.
Klubben var en ren skiklubb frem til innlemmelsen av Asker Idrettsforening (stiftet 1913) i 1923, deretter tok den også opp fotball og friidrett. Skigruppen ble delt i alpin, hopp/kombinert og langrenn i 1972.
Øvrige grupper er «karagruppa» (1936), håndball (1938), orientering (1945), kajakk (1973), trim (1977), barneidrett (1987), volleyball (1997), skiskyting (2003) og bandy (2008, tidligere egen gruppe i perioden 1935-46).
Andre aktiviteter er skiorientering og kappgang. Turorientering i Norge (i Asker: «Askeladden») ble introdusert av Asker Skiklubb (Jan Martin Larsen) i 1966. Stor produksjon av orienteringskart fra 1958. Les mer …
 Åby-gårdene og mølla. Fra boka Asker, utgitt 1917. Åby er en matrikkelgård (gnr. 60) i Asker, mellom Vettre og Blakstad. Navnet betyr «gården ved elva», altså Askerelva, som renner forbi Åby-gårdene.
På gården er det registrert to gravhauger, en mulig boplass og et gammelt veifar (Ridderkleiva). Gården hadde sag (registrert 1618 og 1683) og mølle, registrert 1690. Mølla ble solgt fra gården i 1845. Den ble helt nybygd i 1900 og tjente som bygdemølle til 1966. Fra 1918 eide Asker kommune mølla.
Gården var kirkegods disponert av skolemesteren i Christiania i 1647, og brukeren het Hans. Første selveier var Erik Ellefsøn fra Blakstad, som kjøpte gården i 1698 og dessuten Drengsrud i 1719. I 1782 kom Jokum Larssøn fra Øvre Voll i Bærum til Åby, og hans etterslekt har eid gården siden. Den ble delt mellom sønnene Edvard og Elias i 1823. De to brukenes bygninger ligger fortsatt samlet. Asker Skytterlag hadde sin bane i dalen nord for gårdstunet 1910–32. Les mer …
 Sult Gruppen har leid Tveiter av Asker kommune fra 2005 og driver i dag selskapslokale i den gamle hovedbygningen fra midten av 1800-tallet. Foto: Karl Braanaas (2006) , Tveter, er gnr. 19 i Asker, Holtsmarks vei 5. Opprinnelig navn er Þveitar, som enten kan bety et utskilt stykke jord eller eng mellom bergknauser. Det siste er en god beskrivelse av innmarka til Tveiter.
Gjennom gården fører oldtidsveien mellom Asker og Sylling. På gården er det funnet en klebersteinsgryte fra yngre jernalder. I Gupuelva hadde gården både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Saga ble nedlagt i første halvdel av 1600-tallet, men satt opp igjen i 1795 og drevet frem til omkring 1900.
I 1647 var Oslo Hospital eier, og brukeren het Erik. Gården hadde en av bygdas største besetninger i 1657 med 4 hester, 12 kuer, 2 geiter, 12 sauer og 3 griser. Leilending fra 1711, Anders Hanssøn kjøpte gården av Hospitalet i 1737 med lånte penger. Kreditoren, Christiania-borgeren Johan Fredrik Larssøn, overtok gården, og Anders ble igjen leilending. I 1753 kjøpte bonden på Vestre Asker, Haagen Evensøn, Tveiter. Sønnen Hans Haagensen (1744–1829) overtok gården i 1774 og bygde opp et helt lite gårdsimperium, Øvre Sem, Vestre Nes og Oust i tillegg til Tveiter. Gårdene ble fordelt på sønnene. Les mer … | 
