 Hovedbygningen på Østre Vøyen. (1935) Wøyen guttehjem lå på gården Vøyen (Wøyen) i Bærum i årene 1918 til 1956. Det hadde sin opprinnelse i Guttehjemmet August Herman Francke i Kristiania, som hadde blitt etablert i Kirkeveien 23B i 1897. Hjemmet hadde plass til mellom 80 og 100 gutter, fra førskolealder og fram til konfirmasjonen i 15-årsalderen. I hver avdeling var det mellom 15 og 20 gutter, og hver avdeling hadde en «mor» og noen assistenter som ble kalt «tanter».
Barna kunne bli plassert dit av vergeråd eller fattigstyret og kunne ha sin bakgrunn i omsorgssvikt. Men det var hovedsakelig foreldrene selv som plasserte dem der fordi de hadde problemer de ikke klarte å håndtere.
I tillegg til guttene bodde det mange voksne med familier i egne hus på gården med forskjellige oppgaver og
roller. Les mer …
 Foto: Siri Iversen (2022) i Vestmarka i Bærum er en tidligere plass under gården Øvre Ringi. Bygningene lå sørvest på Jordbrufeltet tett opp under Ramsås. Her bodde fra 1875 svensken Erik Gustav Hansen med sin kone Marie og hennes søster Marta. Noe skarpt samlivsmessig skille mellom kona og hennes søster var det visstnok ikke, etter hva hans kone en gang sa! I 1910 ble huset solgt til nedrivning og flyttet til Levrejordet under Kolsås. I dag er det en del av en privatbolig. Grunnmuren etter to hus i Askelia er fortsatt godt synlig. Les mer …
Lilleakerbanen er en forstadsbane som strekker seg fra Skøyen i Oslo vest til Bekkestua i Bærum. Den betjenes av linje 13, som går mellom Grefsen stasjon og Bekkestua stasjon.
Sporvidden er 1435 mm og det benyttes vignoleskinner fra Hoff til Bekkestua. Sporkryssene er bygd opp, slik at sporvogner med smale hjulbandasjer kan trafikkere banen til og med overkjøringssporet på Øraker. Utenfor Øraker er ikke sporkryssene bygd opp, slik at bare materiell med brede hjulbandasjer kan trafikkere strekningen videre til Kolsås. Kjørestrømmen er 750 volt likestrøm, hentet fra kontaktledning over sporet. Les mer …
 Sigurd Kloumann fotografert rundt 1930. Foto: Ukjent/Oslo Museum (født 1. juli 1879 i Vadsø, død 18. januar 1953) var ingeniør, i samtiden kjent som en betydelig vannkraftutbygger og industrigründer. Han var blant annet involvert i etableringen av Norsk Hydro, var byggeleder for Norsk Hydros første fabrikkanlegg på Notodden, samt Vemork kraftstasjon og fabrikkanleggene på Rjukan, og var deretter direktør for Norsk Aluminium Company fra 1916 til 1945. Kloumann regnes gjerne som grunnleggeren av det moderne Høyanger. Les mer …
| 
