 Petter Lillebrænd. Foto: Studentene fra 1915 (1942) (født 16. august 1896 i Nord-Aurdal, død 3. januar 1987 i Gjøvik) var realfagslektor og yrkesskolerektor. Han jobbet ved Gjøvik høyere skole i 30 år (1922–1952), var rektor ved Gjøvik yrkesskole i tretten år (1952–1965) og representerte Venstre i Gjøvik bystyre i 33 år (1929–1959, 1964–1967) hvorav 19 år i formannskapet. Lillebrænd, som hadde befalskurs fra 1916, deltok i felttoget 1940 og ga seinere ut boka I krig langs Begna i 1949. Han skreiv også kapitlet «Skolen under okkupasjonens trykk 1940–1945» i skolens jubileumsbok Fra borgerskole til videregående skole. Her heter det at Lillebrænd selv ble fengslet like etter skolestart høsten 1942, og satt en måned. Les mer …
 «Firma-Anmeldelse». Foto: Norsk Kundgjørelsestidende, 24. mai 1892. sørga i 1889 for telefonforbindelse i Vestoppland. Det var en del av den ikke-statlige utbygginga av telefonnettet i Norge, og ble drevet av kommunene i distriktet. Vestoplandenes Telefonselskab vedvarte helt til staten endelig «innløste» det i 1921. Vestoplandenes Telefonselskab kunne også være en møteplass av mer generell karakter for politikere i distriktet. I 1892 hadde man generalforsamling, hvor Vestopplands «mere fremskudte og meningsberettigede Mænd» også kom inn på spørsmålet om Nordbanen Les mer …
 Sandsgården under oppussing i 2012. Foto: Heidi Froknestad Sandsgården er en bygård i Gjøvik, på hjørnet mellom Strandgata og Niels Ødegaards gate. Gården ble oppført ca. 1900, som en kombinert forretnings- og leiegård. Navnet er etter kjøpmann Martinius Sand, som kjøpte gården i september 1913. I nyere tid har bygningen også gått under navnet Madslangrudgården, etter familien som kjøpte gården i 1936, og som eide den i mange år.
Sandsgårdens byggherre var kaptein og seinere stortingsmann Alf Mjøen, eieren av Gjøvik gård (Ner-Gjøvik). Mjøen dreiv på denne tida omfattende byggevirksomhet, og solgte både tomter og ferdige hus. Sandsgården ble bygd på Ner-Gjøviks grunn. Gården ble tegna i 1898 av Hjørdis Grøntoft, som var en av Norges første kvinnelige arkitekter. Les mer …
 Lærer Fremstad bak kateteret i Fremstad-salen. Han brukte alltid skolefrakk. Det var vanlig arbeidsantrekk for lærere helt fram til slutten av 60-tallet. Kvinnelige lærere, lærerinnene, hadde ofte 3/4-langt skoleforkle med knyttebelte. (Bilde fra privat album.) Lærer Kjell Fremstad (født 24. februar 1899, død 29. desember 1977) kom til Vindingstad skole i Vardal kommune utenfor Gjøvik høsten 1946. Han hadde da fått ett års utsettelse med å tiltre fordi leiligheten i lærerboligen ikke var ferdig. Den var fremdeles ikke innflytningsklar ved skolestart denne høsten. Derfor bodde han til leie hos Harald og Julie Slettum på Fruseth gård det første halve året. I mars 1947 kom familien etter. Sammen med kona Astrid og tre barn, Dagfinn, Reidunn og Turid, flyttet han inn i søndre del av lærerboligen. Den hadde nå fått tilbygg med inngang, trappeoppgang og bad, på deling med den andre leiligheten i huset.
Reidunn Ødegaard, eldste datter (født 5. januar 1940), forteller i denne artikkelen om farens virke på Vindingstad. Les mer … | 
