 Aleksander Holmstad - yngre utgave (født 30. september 1879 i Straumen i Fosnes, død 28. juni 1961 i Kvam i Nord-Trøndelag) var en gardbruker som i utgangspunktet var eslet til å bli en havets mann. Da han kom til innlandskommunen Stod i 1922, ble det likevel bruk for hans kunnskaper om sjølivet. Seinere ble han en av de gode pådrivere for å få forbrukerkooperasjonen opp å stå igjen blant sine nye sambygdinger i Kvam.Han gjorde innherredsbygg av seg i 1922. Etter dette var han bare korte turer på besøk hos familien i Straumen. Da tok han på seg mørkdressen sin og skipperlua, og tok bussen til Fosnes.
Aleksander kom til Stod hvor han fikk arbeid som skipper på D/S «Bonden», tilhørende Snaasen dampskibssamlag, og som gikk i fast rutetrafikk over Snåsavatnet fram til i 1926. Etter ei stund fant han fram til Berthe Vennes fra Veines på Kvamssida. De satte bo på et lite småbruk på Stod-sia.Butikken til M. O. Schjei brant ned i 1942. Han så ikke råd for å bygge opp igjen det som i sin tid hadde starta som bygdas første samvirkelag i 1877; Kvam Forbrugsforening. Da så freden kom, fikk Aleksander det for seg at det skulle bygges opp nytt forbrukersamvirke i bygda. Det klarte han; riktig nok ikke helt alene, men etter mange tunge tak, noe framgang og litt motgang, men i godt samvirke med andre sto Kvam Samvirkelag der; omtrent på samme plassen som M. O. Schjei sitt landhandleri hadde stått. Aleksander ga seg ikke med det; han ble også lagets første styreformann, en posisjon han hadde til i 1950 da Kalf Aune overtok stafettpinnen. Dette laget eksisterer fortsatt i 2013 – fra 2004 som en avdeling under Coop Steinkjer, det som i sin tid het Samvirkelaget Steinkjer. Bygdelaget aksjonerer for å bevare «Coop`en», som de ser som en viktig livsnerve i bygda. Mon ikke Aleksander ville ha vært en drivende kraft i et slikt arbeid? Les mer …
 Klassekampen, organ for Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund fra 1909. var sparbyggenes eget arbeiderungdomslag i tiden 1915– 1924. Vi ser laget gå tidvis i takt med og stundom på tvers av hva forbundets ledelse i Kristiania/Oslo hadde som uttalt politikk. Slik sett er det ikke så ulikt et hvilket som helst politisk ungdomslag i Norge. Likevel er det en distinkt skilnad, en differanse vi ikke særlig ofte støter på: Forholdet til Komintern; Den kommunistiske internasjonale. Dette skal vi la bli noe av essensen i denne historien, men først må vi få med oss noen grunnleggende omstendigheter. Vi skal gå fra Sparbu i det som i dag er en del av Steinkjer kommune, via Kristiania og Moskva, Henning, Verdal, Steinkjer, Trondheim og Halle i Tyskland. Les mer …
 Lagets fane Foto: Svein Tømmerdal ble stiftet under navnet Nidaros Totalafholdsforening den 24. februar 1894. Det var «en del medlemmer av Trondhjems Totalafholdsforening» som var kommet sammen for å vurdere hvorvidt det ville være i avholdssakens interesse å starte en ny totalavholdsforening i Trondheim. Da var dette den andre grupperingen som brøt med den gamle Trondheimsforeningen, idet Trøndernes Totalafholdsforening også var blitt stiftet av en utbrytergruppe – den 18. januar 1885. Drøftelsene omkring sakens kjerne ble ikke langvarig, og en lovkomite bestående av fire mann ble valgt for å utarbeide lovforslag for den nystiftede foreningen, som økte raskt i medlemsoppslutning og styrket dermed initiativtagerne i tanken på at også avholdsarbeidet må gå i takt med tiden. Akkurat det argumentet kan ha vært en medvirkende årsak til at navnet snart ble endret til Nidaros Avholdslag. Les mer …
Haakon Aasvejen (fødd 21. august 1862 i Hegra, død 6. oktober 1919 på Eid) var skulestyrar, redaktør, venstrepolitikar og målmann. Han var son av Gunnar Haakensson og Hendrika Hendriksdotter som var husmannsfolk på Åsvegen under garden Knotten i Hegra i Nord-Trøndelag. I Fjordane vart Aasvejen ein leiar for radikalt venstre- og norskdomsarbeid. Han tok initiativet til Firda mållag som vart skipa 1. april 1899 og sat i fylkesstyret til 1905. Då Aasvejen vart styrar ved Fjordenes amtsskole, gjekk skulen heilt over til landsmål som undervisningsspråk. Hausten 1899 fekk han i stand eit opprop for målsaka i Fjordane. Han var svært mykje nytta som talar og som lærar på kurs i nynorsk, mellom anna på eitt som vart halde på Eid i 1900 og truleg var det fyrste i Fjordane. Det var òg Aasvejen som kom med framlegget i skulestyret i Eid i 1907 om at folkeskulen skulle gå over til nynorsk opplæringsmål, noko dei fleste krinsane gjorde året etter. Les mer …
 I dette stabburet på Lyngstad var det at Inderøens Forbrugsforening holdt hus fra 1870. Lagets første kunde var Tale Kaspersdatter Bye. Buret fungerte som butikk fram til 1877 da de flytta inn i egne lokaler på Nord-Lyngstad. Om Inderøy Forbruksforening heter det at den sannsynligvis var det første samvirkelaget som ble stiftet i Nord-Trøndelag. Det er Riksarkivets nettsider som forteller dette. Men i andre kilder fortelles det at det allerede fire år før ble stiftet ei forbruksforening i Levanger, samt at stjørdalingene stiftet sin ett år før inderøyningene. Men det samvirkelaget som har eksistert lengst i Nord-Trøndelag står nok «på Innerøya».
Under alle omstendigheter; folk i Inderøy samla seg til møte i juli 1870 og bestemte at det skulle stiftes en forbruksforening. En måned seinere ble forbruksforeningen formelt stiftet. Vedtekter ble fastlagt og bestyreren valgte man. Om laget ikke var det første i Nord-Trøndelag, så er det hevet over tvil at det er det eldst bestående Samvirkelaget i fylket. Les mer …
 Eilert Andreas Five. Født 23. oktober 1839 på Five i Kvam i Stod. Bonde og lærer. Stiftet Stod Ungdomslag 1873. Formann i hesteforsikringsselskapet fra 1876 til 1879. Foto: Ukjent (Bildet er hentet fra Stod i fortid og nutid). Lømsen hestekasse ble stiftet 3. januar 1874 på Rygg i Kvam, som den gang var et sogn i Stod kommune i Nordre Trondheims amt. Foreningen gjenomlevde en serie med navneendringer grunnet flere hesteeiere fra andre sogns inntreden i foreningen på varierende tidspunkt. Det første navnet var Kvam sogns hesteforsikringsselskab.
Foreningens formål var å sikre hesteeiere av forskjellig stand og yrke mot skade på det som enten var en kapital i form av et produksjonsmiddel eller et produkt som i seg selv skulle generere kapital for hesteoppdrettere. Denne framstillinga går fra 1874 til 1965, og vi ser enorme svingninger i forsikrede objekt fra lavmålet i 1885 på 141 hester til året 1945 da foreningen omfattet hele 855 forsikrede hester. Les mer …
| 
.jpg)
