Hasli er et småbruk i Gjøvik kommune. Stedet var opprinnelig husmannsplass under garden Ås, med navnet Åsenga, men i 1905 ble det fradelt som sjølstendig bruk, kalt Hasli.
I 1950-åra besto Hasli av 10 mål jord, 15 mål annet jordbruksareal og 15 mål skau. Dette fødde to kuer, ei kvige og en gris. Det var ku på bruket til omkring 1970. Seinere har jorda blitt bortleid, og i 1990-åra var det grasproduksjon her. Les mer …
 Klokka i Sørum kirke på Hadeland. Den var en av de første som Holte støpte. Klokka ble frakta med hest og slede over Randsfjorden, men isen brast og klokka gikk til bunns. Den ble seinere tatt opp att og henger fortsatt i kirka. På klokka står det: «Aar 1861 er denne Klokke støpt af A. O. Holte paa Toten og bekostet af samtlige Menighet og tilhører Sørum Kirke paa Hadeland». Anders Olsen Holte (født 1816 i Kolbu på Toten, død 11. september 1897 s.st.) var gardbruker, gjørtler og klokkestøyper. Han begynte som knappestøyper, men laga også matklokker, dombjeller og vekker. Holte er allikevel mest kjent for kirkeklokkene sine. Han var en av de få i landet som dreiv med dette håndverket, og leverte i perioden 1860-80 klokker over store deler av Østlandet. Anders Holte hadde støyperi på garden sin, Midt-Holte i Kolbu. Kolbu lå den gangen i Vestre Toten, men tilhører nå Østre Toten.
Holte var gift med Oline Andersdatter, og ifølge 1865-folketellinga fikk de fire døtre og fem sønner. Anders Holte lærte støypekunsten videre til sønnen Johannes (1854-1938), som i sin tur lærte opp sine sønner. Holte-familien har i minst fem generasjoner kunnet støype klokker. Les mer …
 Ole Weflen på sine eldre dager. Ole Weflen (født 28. oktober 1846 i Stange, død 25. juni 1928 i Østre Toten) var lærer og ordfører i Østre Toten fra 1913 til 1922. Weflen representerte Arbeiderdemokratene. Han skulle bli partiets eneste ordfører i denne kommunen. Weflen var også den første ordføreren i Østre Toten som ikke var gardbruker, med unntak av res. kap. Hans Henrik Thaulow Borchgrevink.
Weflen var sønn av kirketjener og husmann Ole Pedersen og Anne Monsdatter. Etter konfirmasjonen gikk han middelskolen. Weflen arbeidde deretter som gardsgutt og skredder før han i 1867 kom inn på Hamar lærerskole, der han tok eksamen i 1869. To år seinere kom han til Østre Toten, der han skulle ha mesteparten av sitt politiske og yrkesmessige virke. I Østre Toten hadde han lærerposter ved skolene Skjønborg (1871-1884), Østerhaug (1884-1890) og Stange (1890-1920). Les mer …
 Fredrik Bredli, tegna av Herbjørn Skogstad (Herb) på 70-årsdagen i 1973. Fredrik Bredli (født 26. mars 1903 i Østre Toten, død samme sted 17. august 1986) var lærer og kommunepolitiker i Østre Toten. Arbeiderpartimannen Bredli var ordfører fra 1968 til 1975, etter å ha sittet tre perioder som varaordfører under Einar Hermanrud, også han lærer.
Bredli var svært engasjert i orienteringsidretten, både som løper og administrator. Sjøl var han overbevist om at han kunne takke O-sporten for at han klarte å holde på så lenge som politiker. Fredrik Bredli satt i kommunestyret i 30 år og var 72 da han gikk av som ordfører. To år før, i forbindelse med 70-årsdagen i 1973, ble han overrakt Kongens fortjenstmedalje i sølv. Les mer …
 Ole Christian Haug. Foto: Fotoarkivet på Haug Ole Christian Haug (født 3. januar 1849 på Haug i Nordlia i Østre Toten, død samme sted 1934) var gardbruker, lokalpolitiker og slektshistoriker. I ei årrekke var han også kasserer for Hekshus Brænderi, og rundt 1890 bestyrte han Bjørnsgaard Meieri.
Haug vokste opp på garden Haug i Nordlia, en eiendom han ca. 1899 tok over etter faren, Even Haug (1821-94). Mora var Johanne Pedersdatter f. Narum (1825-98).
Alt som 11-åring begynte Haug å skrive dagbok fra dagliglivet på garden og i grenda, og dette fortsatte han med til få måneder før han døde i 1934. I noteringsboka er det detaljerte skildringer om bl.a. arbeidsliv, værforhold, sosialt samkvem og kommunikasjonsutbygging.
Ole Christian Haug har også notert mye fra det politiske livet i bygda, da han var aktiv kommunepolitiker og Venstre-mann. På 1890-tallet var Haug medlem av skolestyret i Østre Toten. Som en av de ledende skikkelsene i bygdelaget Nordlia ble han også formann i byggekomiteen for Nordlia kirke. Nedtegnelsene fra byggearbeidet ble nytta i en hovedoppgave om sosiale relasjoner i Nordlia på 1800-tallet. Les mer …
 Flyfoto av Kapp på slutten av 1940-tallet. Kapp kirke er øverst i bildet, mens mjølkefabrikken skimtes nede ved Mjøsa. Foto: Normann er et tettsted i Østre Toten kommune, på vestsida av Mjøsa. Pr. 1. januar 2021 bor det 2126 personer her. Kapp har en idyllisk beliggenhet, helt nede ved Mjøsa. Området ved Kapp melkefabrikk er nå et populært besøksmål i sommerhalvåret; hjuldamperen DS Skibladner anløper Kapp i sesongen mai-august. Her arrangeres det også konserter og show om sommeren, blant annet Urbane Totninger. I den gamle melkefabrikken har det kommet nye arbeidsplasser: Kapp næringshage, Mjøsmuseet, Kulturskolen Mjølkefabrikken (Østre Toten kulturskole) samt noen mindre industribedrifter og verksteder. Les mer … | 
