Forside:Gjøvik kommune

(Omdirigert fra «Gjøvik kommune (forside)»)

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Gjøvik kommune
0502 Gjovik komm.png
Gjøvik er en kommune i Innlandet. Den grenser mot Lillehammer i nord, Østre Toten og Vestre Toten i sør og Søndre Land og Nordre Land i vest. Mot øst ligger Mjøsa, med Ringsaker på den andre siden.

Dagens kommune ble opprettet i 1964 da Gjøvik by ble slått sammen med Biri, Snertingdal og Vardal. I både 1921 og 1955 hadde det opprinnelige kjøpstadsområdet blitt utvida med større arealer fra Vardal.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Johs. Myhren ca. 1940
Foto: Ukjent fotograf
Johannes «Johs.» Myhren (født 22. mars 1915 i Sør-Fron, død 28. april 2011 på Lillehammer) var filolog og skolemann. Fra 1959 til 1982 var han ansatt ved Gudbrandsdal offentlege landsgymnasVinstra, han var skolens rektor 1976-82. Johs. Myhren hadde mange verv i skoleverket og i Norsk Lektorlag. Han var også engasjert i idrett, særlig i fotballadministrasjonen i Gudbrandsdalen. Som pensjonist var han redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen. På sine eldre dager bidrog han også med opplysninger om Nasjonal Samlings arbeid under krigen. Myhren var en betydelig NS-aktivist, noe han seinere var åpen om.   Les mer …

Kolbjørn Jenssen i uniform.
Foto: Totens bygdebok I

Kolbjørn Jenssen (født 31. januar 1882 i Ringsaker, død 14. juni 1969) var offiser og fabrikkdirektør. Han var gjennom mesteparten av yrkeskarrieren tilknytta Raufoss Ammunisjonsfabrikker i Vestre Toten, og fra 1936 til 1949 var han fabrikkens direktør. Han var dessuten formann i byggekomiteen for Raufoss kirke.Han vokste opp på Hamar, som sønn av overlærer Hans Jenssen (1851–1942) og Isabella Kristiane Louise f. Andreassen (1857–1932). Faren var ansatt ved Hamar lærerskole.

30. november 1913 gifta Kolbjørn Jenssen seg i Gjøvik kirke med Aagot Fischer (1886–1971), datter av brukseier Fredrik Fischer (1858–1915) og Anne f. Løken (1860–1947).   Les mer …

Tibetanerskolen på Gjøvik ble oppretta i 1964. I regi av Tibetanerhjelpen ble i januar 1964 34 tibetanske gutter bosatt på garden Tranberg, ca. 2 kilometer opp for sentrum. To år seinere kom ytterligere 10 gutter, som ei stund hadde bodd hos kunstneren Lillen Dahll Vogt i Kragerø. I motsetning til f.eks. de ungarske flyktningebarna som kom i 1956, som ble spredt over store deler av landet, ble tibetanerne konsentrert på Gjøvik. Den 16. januar 1964 ble de mottatt med en høytidelig seremoni på Tranberg, med velkomsttaler av bl.a. ordfører Niels Ødegaard, skoleinspektør Gunnar Hvattum og Tibetanerhjelpens formann, Lauritz Johnson (Onkel Lauritz). Etter at «snitter og kaffe var fordøyd dro selskapet til Mjøenhytta, som den nåværende eier, lærer Jan Antzen har leid ut helt gratis.» Skolen fikk altså lokaler i den såkalte Mjøenhytta, ei sportshytte som den tidligere eieren av Tranberg, Alf Mjøen, hadde satt opp.   Les mer …

Garden Haug i 1951.
Foto: Mjøsmuseet/Widerøe

Haug landbruksskole lå i Vardal i Kristians amt. Her var det skolevirksomhet fra 1857 til 1896.

Christians amt (det seinere Oppland fylke) kjøpte garden Haug til skolegard i 1856, og fikk arkitekt Otto Hjort Friis til å planlegge bebyggelsen. Husa på skolegarden ble bygd 200 meter nordøst for det gamle tunet. I løpet av sine 39 år uteksaminerte skolen 395 elever, i tillegg til de som hadde vært innom uten å ta eksamen. Haug var den første landbruksskolen i Christians amt og et av de første store prosjektene til formannskapet i amtet.   Les mer …

Harald Jansen.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1932 (1957)

Harald Jansen (født 1. mai 1911 i Lærdal, død 25. oktober 1990) var jurist. Han er mest kjent som Gjøviks rådmann gjennom 25 år, fra 1957 til 1982.

Familie

Harald Jansen var sønn av småbruker og drosjeeier Halvard Jansen (1871-1959) og Mari, født Offerdal (1873-1956). Han ble gift i 1943 med sykepleier Elise Susanne Sandvik (1918-2008). De fikk barna Mari (f. 1945) og Eilev (f. 1948).

Liv og virke

Jansen vokste opp i Sogn, der han tidlig kom med i Arbeiderbevegelsen. Ei tid var han sekretær i Sogn og Fjordane Arbeiderparti. Han tok examen artium i 1932, og begynte samme år å studere jus ved siden av lønna arbeid, blant annet som lærer ved en folkehøgskole. Han tok en laudabel juridisk embetseksamen i 1942. I 1943 ble han dommerfullmektig ved Bamble sorenskriverembete.

Jansen kom til Kommunaldepartementet som sekretær i 1945, en posisjon han hadde til 1948. Fra 1949 til 1953 vikarierte han som rådmann i Hamar kommune, da Sigurd Pedersen satt på Stortinget. I Jansens rådmannstid vedtok bystyret i Hamar å kløyve rådmannsstillinga i to, i ei finansrådmanns- og ei teknisk rådmannsstilling. Men Sigurd Pedersen var misfornøyd med dette, og fikk omgjort vedtaket. Da han kom tilbake i rådmannsjobben, søkte Jansen seg bort. Han fikk jobb som generalsekretær i Norges By- og Herredsforbund.   Les mer …

Peter Holst
Peter (Theodor) Holst (født 7. desember 1843 i Trondheim, død 9. januar 1908Gjøvik) var offiser, politiker og gardbruker. Han var amtmann i Kristians amt fra 1900 til 1908. Holst vokste opp på en av Stiklestad-gardene i Verdal, som sønn av gardbruker og offiser Wilhelm Christian Wessel Holst og Sophie Amalie Holst f. Schmidt. Han gikk på skole i Trondheim, og kom inn på Krigsskolen i 1859. I 1863 var Holst ferdig utdanna offiser, og i 1881 hadde han avansert til rittmester. Etter å ha vært oberstløytnant i kavalleriet ble han i 1899 generalmajor. Holst var samtidig politisk aktiv, og satt fire perioder som stortingsmann for Venstre i tidsrommet 1886-1900, innvalgt fra Nordre Trondhjems amt. Han var også forsvarsminister 1891-93 og 1898-1900. Peter Holst skal i sine yngre år ha vært en radikal Venstre-mann, men ble seinere mer moderat.Forfatteren av Gjøvik bys historie, Reidar Mollgard, hevder at «Til amtmann å være, viste Holst en usedvanlig interesse også for saker som kunne fremme byens ve og vel.» Han bidrog blant annet i kommunikasjonsspørsmål, som ved danninga av Gjøvik dampskipsselskap. På grunn av sitt engasjement for byen ble Holst en populær mann på Gjøvik.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Gjøvik kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler