Forside:Oslo kommune

(Omdirigert fra «Oslo kommune (forside)»)

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
<onlyinclude>
Borna er antakeleg fotografert i atelieret til far til tre av dei, Engebret T. Braaten, i Bergheim, Gol sentrum. Framme med hund: Per Braaten. Bak frå venstre: Åsta E. Bergheim, Torkjel E. Bråten og vesle Hjørdis E. Bråten. Per og Hjørdis vart også fotografar.
Foto: Engebret T. Braaten?/Gol bygdearkiv
(1903)
NEG 236 Oppdragelse før og nå er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2011 med tittel Oppdragelse før og nå. Utsendar var Audun Kjus.

Introduksjon til spørjelista

Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Brukere av materialet må forplikte seg til å verne opp- havspersonens og eventuelt andre personers integritet.

Hvordan barn skal oppdras er et mye diskutert emne. Både i dag og i tidligere tider har det vært forskjellige syn på hvordan det er riktig å behandle barn og hva som skal til for at barna skal få gode liv som voksne. De vanligste oppfatningene om barn og barndom og de vanligste måtene å behandle barn på, har endret seg over tid. I denne spørrelisten spør vi etter dine erfaringer med oppdragelse fra tre sammenhenger: Hvordan ble du selv oppdratt? Hvordan har du opplevd det å oppdra barn? Hvordan ser du at dagens foreldre oppdrar barn?

Vi vil gjerne høre både om oppdragelsen i hjemmet og på skolen. Emnet er stort og vi forventer ikke at du skal skrive ned absolutt alle minner som har noe med oppdagelse å gjøre, men fokuser gjerne på konkrete episoder som du mener er talende for hvordan barn ble/blir oppdratt (uten navn). Vi har laget en liste med stikkord og spørsmål som du kan bruke som en støtte for skrivingen. Skriv gjerne ut over spørsmålene.

Sjå også

Eksterne lenker


Badstua (i betydning korntørka) på Toten prestegard.
Foto: Totens bygdebok III, s. 82.
NEG 60 Badstova er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1956 med tittel Badstova. Utsendar var Andreas Ropeid. Denne lista er del av ein serie med 5 spørjelister om turking og turkehus. Sjå også NEG 63 Makinna, NEG 62 Kjona, NEG 61 Turkestova og NEG 59 Kornturking. I tillegg vart det sendt ei liste i 1959, NEG 73 Turkeinnretningar for korn og malt.   Les mer …

Trefat med poteter.
Foto: Anne Brit Flatin Borgen
(2008)
NEG 25 Ymse matsortar og matlaging er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Ymse matsortar og matlaging. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

Karl XII til hest portrettert av den samtidige kunstneren David von Krafft.

Det første Norgesfelttoget var et svensk felttog ledet av Karl XII i 1716. Gjennom å angripe Norge ville han presse Danmark-Norge ut av krigen. Krighandlingene foregikk i Christiania, Akershus og Smaalenene. Felttoget endte med svensk nederlag, og ble i 1718 fulgt av det mislykkede andre Norgesfelttoget, der Karl XII falt ved Fredrikshald.

Kart som viser ruta for det første felttoget
Foto: Bull, E.: Akers historie, 1918
Angrepet startet den 8. mars 1716. Kongen ledet selv omkring 3000 mann fra Settensjøen i Värmland inn over Høland og Fet for å rykke fram til Christiania gjennom Skedsmo. Samtidig kom omkring 4000 mann sørfra under ledelse av generalløytnant Carl Gustav Mörner. De skulle gå utenom festningene Fredriksten og Fredrikstad, og sikre Moss. Dermed ville de ha gode forsyningslinjer langs Oslofjorden, og hovedstaden kunne angripes fra to kanter.   Les mer …

Motiv fra Strandgata. Meyergården med tobakksforretningen hadde adresse Lille Strandgate 4.
Foto: Ukjent / Riksantikvaren
(1905)
Lille Strandgate i Christiania omkring 1800 er et historisk tilbakeblikk på gata i Oslo sentrum som i dag heter Strandgata, men som frem til 1935 het Lille Strandgate. Fortellingen her handler om området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av Kvadraturen. Skillet gikk ved Tollbugata.Lille Strandgate var den ytterste av gatene som ble regulert ved Christianias første byutvidelse i 1657, da stattholder Niels Trolle åpnet for bebyggelse i Bjørvika utenfor den opprinnelige strandkanten langs Dronningens gate. Willem Coucheron utarbeidet reguleringsplanen for tre rekker med nye kvartaler, som videreførte reguleringen fra 1624. Skippergaten og Store og Lille Strandgate gikk parallelt med Dronningens gate, og bryggene i forlengelsen av Rådhusgata og Tollbugata ble omdannet til gater etter hvert som strandarealet ble oppfylt og bebygget.Den tidligste bebyggelsen var hovedsakelig av laft eller bindingsverk, med sjøboder ytterst. Brannen i 1708 raserte to kvartaler og deler av de tilstøtende, og alle sjøbodene. Etter brannen ble murtvang innskjerpet i 1714, og fra da av ble laftehus bare tillatt i sjøbodene, mens bygårdene hovedsakelig fikk hus av bindingsverk.   Les mer …

Tittelblad fra Karen sal. Maschmann's Optegnelser, utgitt 1894.
Karen Sverdrup Maschmann f. Sverdrup (født 18. juni 1738Vang på Hedmarken, død 22. august 1797 i Christiania) er mest kjent som apotekerenke i Christiania. Hun ga navn til løkka Karenslyst, som hun eide fra 1790. Karen Maschmann skrev memoarer, som gir svært mye informasjon om hennes liv. Dermed er hun en av svært få kvinner på 1700-tallet som vi virkelig kan komme under huden på.   Les mer …
 
 
Kategorier for Oslo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest