 Den første bomba ble kasta på 7. juni-plassen. Tre ble skadd i dette angrepet. (2013) var to voldelige angrep mot markeringa av Arbeidernes internasjonale kampdag i Oslo den 1. mai 1979. I det første, som skjedde på natta, ble tre personer skadd. I det andre, som var retta mot Faglig 1. maifronts demonstrasjonstog, ble én person skadd. En 19 år gammel, høyrekstrem befalselev sto bak begge tilfeller.
Den første bomba ble kasta ved uteserveringa på Kongeterrassen på 7. juni-plassen, rett ved Victoria Terrasse og rett over veien fra Slottsparken. Ifølge enkelte kilder ble den kasta i selve Slottsparken, men politirapporter som ble gjengitt i aviser plasserer altså attentatet på Kongeterrassen. En tilfeldig forbipasserende og to politimenn som ble oppmerksomme på gjenstanden ble skadd da bomba gikk av. To av dem fikk varige men; den ene politimannen og den 25 år gamle sivilisten. Sistnevnte forsøkte å dra ut lunta, og mista to tær da bomba gikk av.
På formiddagen ble det så kasta ei bombe mot Faglig 1. maifronts tog på hjørnet av Universitetsgata og Stortingsgata. På dette stedet, utafor Høyres Hus, var det tradisjon for at konservativ og høyreradikal ungdom samla seg for å bue mot demonstrasjonstoget. De ropte blant annet slagord som «AKP, AKP – mei dem ned med AG3».
En av demonstrasjonsvaktene trodde det var ei røykbombe som var kasta, og plukka den opp for å få den unna. Den gikk av, og han fikk revet av både fingre og tær.
Les mer …
Schiøllgården er en monumental forretningsgård i Prinsens gate 26 i Oslo med front mot Wessels plass og Stortinget. Bygningen ble oppført som leiegård med fire etasjer for Oscar Schjøll, som bodde her fram til han døde.
Arkitekt for Schiøllgården var Henrik Nissen, som også tegnet den nærliggende Frimurerlosjen noen år senere. En femte mansardetasje ble bygget på i 1898-1899, arkitekt for dette var Christian Reuter.
Leiegården var uvanlig stor i sin tid, og det spesielle med denne er at den ble bygget som to adskilte enheter, med en felles fasade i nyrenessanse. Det var inngang til disse to delene de to flotte smijernsportene som er plassert ved siden av hverandre midt på fasaden. Dette midtpartiet har en tempelgavl, og aksen danner skillet mellom de to bygningsenhetene. Bygningens veggflater er i pusset og upusset rød tegl med detaljer i sandsteinsfarget puss, og store rundbuede vinduer. De horisontale stripene i andre og tredje etasje er et dominerende trekk. De to brutte hjørnene har hengende karnapp. Les mer …
 Den første Møllergaden Skole i Møllergata 46 på et bilde fra 1907. har adresse Møllergata 49 og er en folkeskole/barneskole i Oslo. I dag har den undervisning på trinnene 1.-7. klasse, og har rundt 250 elever. Skoleanlegget er restaurert og tilbakeført til sitt opprinnelige utseende i store deler av bygningsmassen, samtidig som det er oppgradert til dagens krav til inneklima og universell utforming. Den har nå også en byomfattende spesialklasse for elever med spesielle behov. Det rehabliliterte skoleanleggets eksteriør, uterom, samt interiør i noen rom og trapperom ble fredet av Riksantikvaren 3. mai 2017.
Den opprinnelige bygningen ble oppført i 1861 etter tegninger av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan og hadde navnet Nordre Skole. Denne nye skolen erstattet den tidligere Møllergaden Skole som lå i nr. 46 og var oppført i 1826 som den første skolebygningen i byen som ble bygget spesielt til allmueskolen. Den nye skolen avløste også den første Vaterland skole fra 1806, Ankerløkken skole fra 1831 som lå i de tidligere løkkebygningene til Ankerløkken på tomten som idag er Hausmanns gate 16, samt den første Hammersborg almueskole fra 1806.
Ved åpningen av den nye skolen ble det også for første gang opprettet fire lærerstillinger for kvinner. Dette yrket hadde tidligere vært stengt for kvinner. Allerede i 1875 utgjorde kvinnene et flertall blant lærerne. Les mer …
Alf Ottar Gladtvet ( 1890- 1962) var filmfotograf, regissør og kinomaskinist. Han var også kinodirektør for Folkekinematografen som fantes i andre etasje i Brugata 1 i Oslo. I sitt virke som filmfotograf lagde Gladtvet i tillegg til en rekke kortfilmer både dokumentarer, spillefilmer, reklamefilmer, nyhetsfilmer og animasjonsfilmer. I ettertid er Gladtvet er mest kjent for dokumentarfilmene sine, men han var også en viktig skikkelse i spillefilmens første tid i Norge. Les mer …
 Garmanngården i 2006. Foto: Mahlum i Rådhusgata 7 i Oslo er en av de eldste bygningene i Kvadraturen. Enkelte deler av bygningen kan være fra 1622, to år før bybrannen som førte til at byen ble flyttet til dette området. Helt sikkert er det at man finner elementer fra 1625 til 1630-åra. Ankerjernene mot Dronningens gate viser årstallet 1647, som var da bygningen i alt vesentlig fikk sitt nåværende utseende. Landkommissarius Johan Garmann tok over gården det året, og har gitt navn til den. Den har også blitt kalt Landkommissærens gård.
I 1680-åra bodde stattholder Just Høeg i Garmanngården. Gjennom 1700-tallet hadde den flere eiere, og det ble utført en del ombygginger. Det meste ble gjort innvendig. I 1745 ble det forbudt med karnapper på byhusene, da de hemmet ferdselen. Ved en ombygging i 1760 ble noen karnapper på hjørnehuset, en høy gavl mot Rådhusgata, en midtgavl med heisinnretning mot Dronningens gate og et trappetårn mot gården fjernet. Hvelvede kjellere og svalganger mot gårdsrommet er bevart. Les mer …
| 
