 Byste av Ole Reistad (1898-1949) i skolegården ved Furuset skole i Oslo. Her har den stått siden 1991, den sto tidligere inne i aulaen. Den er en dublett av Joseph Grimelands tilsvarende byste på Bardufoss fra 1958.  Tørst svartbjørn på besøk i "Slappkista" i Little Norway Ole Imerslun Reistad (født 26. juni 1898 i Kristiania, død 22. desember 1949) var idrettsmann, flyger og offiser, oppvokst på Furuset i det daværende Aker (i dag Oslo, bydel Alna). Reistad var sønn av gårdbruker og handelsmann Christen Reistad (1862–1950) og Gudborg Imerslun (1866–1946). Foreldrene dreiv rundt 1900 gården Lerdal, men kjøpte noen år seinere Nedre Stubberud. Ole Reistad ble i 1927 gift med Bergljot Huseby (1900–1990), og de fikk barna Ole, Ragnhild og Kjell.Reistad var sjef for Little Norway, Hærens og Marinens flyvåpens felles treningsleir i Canada, under krigen. Etter krigen ble han utnevnt til oberst og sjef for Luftkommando Nord ved Bardufoss flystasjon, en posisjon han hadde fram til han døde av sykdom i 1949. Reistad tok med seg svartbjørnbinna «Funny» med to unger («Per» og «Pål»), som nordmennene hadde fått i gave fra kanadiske venner.Det finnes flere veier og gater i Norge som er oppkalt etter ham.
Reistad er gravlagt ved Østre Aker kirkegård i Oslo. Les mer …
Disse minnene om bombingen av Kjeller flyplass i 1943 og 1944 er skrevet av Åge Albertsen (1932).
18. november 1943 ble Kjeller flyplass angrepet av 78 amerikanske B-24 bombefly som i løpet av 11 minutter slapp 838 høyeksplosive bomber over flyplassen og deler av Lillestrøm.
29. april 1944 kom et britisk nattangrep på flyplassen med fire jagere og 51 Lancaster bombefly. Treffsikkerheten var liten, bombene ble spredt over et stort område og 12 sivile ble drept i Lillestrøm.
Åge Albertsen fra Åkrene i Fet som var 11 år 1943, opplevde bombeangrepene mot Kjeller både i 1943 og 1944. Etter angrepene syklet han til Kjeller og Lillestrøm og så ødeleggelsene på nært hold. Les mer …
Strømmen Staal ble opprettet i 1902 av Nils Claus Ihlen som en egen avdeling under Strømmens Værksted. Bedriften var det første stålstøperiet i landet. Her var alt utstyr og kompetanse innført fra Frankrike – alt fra støpesand til verksmesteren og produksjonsmetoden (Tropenas). Hovedproduktene fra stålstøperiet var utstyr til skipsbygging; rorstammer, stevner og propeller og løpehjul og turbindeler til vannkraftutbygging, foruten alt støpegodset til bedriftens vognfabrikk. Støperiet var fra starten kullfyrt, men ble fra 1925 fornyet ved at man tok i bruk elektrostålovner.
Støperiet ble anlagt på motsatt side av Sagelva der Lerdal sag hadde stått tidligere. Allerede første driftsåret ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. Deler til skipsbygging ble bedriftens hovedprodukt, men det ble også levert mange vannturbiner (se foto) til kraftutbyggingen. Les mer …
Denne historien om en dag ved Lillestrøm Skydsstasjon i 1907 er fortalt av Einar Meyer (1899-1988).
«Du får ta en firehjuling Håkon,» sier Toresen. «Ta en med kalesje. Det kan fort bli regn i dag. Kanskje det er best du bruker Tapper, for du må bort på stasjonen og hente tre kofferter. Etterpå kommer du tilbake og henter passasjeren». Han gikk inn på hotellet for å spise litt. Han skulle utover til Fetsund. Martin nikket og Toresen forsvant.
Håkon leiet Tapper ut av stallen. Det var litt av et syn når begge de sorte russiske hestene, Tapper og Bravo, ble brukt i et tospann, men i dag skulle Tapper ut alene. Håkon spente for inne under skjultaket. I den gamle delen av vognskjulet, under kuskens rom, var det nylig panelt og innredet til kino. Håkon kjørte over gården og mot stasjonen. Fetsund 9 km, sto det på skiltet som hang over gjerdet. Stuepiken som drev og vasket vinduer, smilte og vinket til han da han passerte.
Hotelleier Lauritz Oftedahl sto på verandaen utenfor hovedinngangen og så på Håkon der han kom tilbake fra Fetsund. «Gudskjelov!» Skysstasjonen gikk fortsatt bra. Men disse automobilene ville vel snart bety problemer for den også, og han som hadde bekymringer nok fra før. Etter at den kommunale folkeavstemningen i 1905 hadde «tørrlagt» Lillestrøm, hadde han blitt fratatt skjenkebevilgningen. Det var kvinnene som hadde stemt nei, det visste han. Han kunne forstå dem også. Hver lørdag hadde det vært lang kø borte på Samlaget i Torvet 5. En ølflaske kostet rundt 27-28 øre, og da gikk lønningene fort unna. Nei, Oftedahl kunne godt forstå at kvinnene i Lillestrøm ønsket seg en edru mann med uåpnet lønningspose hjem på lørdag. Les mer …
 Akershus Arbeiderblads lokale i 1930-åra. Foto: Akershus Arbeiderblad/Akershusbasen. er en oversiktsartikkel om det livlige avismarkedet i Lillestrøm og omegn. Av oversikten nedenfor går det fram at mange av avisene hadde kort levetid. Dette var ofte aviser som oppsto av enkeltpersoners særinteresser og politiske engasjement. Fra midten av 1800-tallet begynte en stor innflytting fra hele landet til de nye industristedene Strømmen og Lillestrøm. Her oppsto det radikale miljøer, og partiene Høyre og Venstre kjempet om arbeidernes stemmer etter utvidelsen av stemmeretten i 1884, men særlig etter at den allmenne stemmeretten for menn var innført i 1898. Særlig var sagbrukseierne ivrige etter å få arbeiderne til å stemme konservativt. Derfor spredte de både lokale og regionale høyreaviser blant sagbruksarbeiderne. Les mer … | 
