 Kirken sett mot nord. Det lille hvite påbygget er sakristiet. Foto: Wolfmann (2017) Slidredomen, opprinnelig Mariakirken i Slidre eller bare Slidre kirke, i dag Vestre Slidre kirke, er den største kirken i Valdres og omtalt som Valdres' hovedkirke. Den er viet til Jomfru Maria og er bygget i romansk stil med runde buer over dører og vinduer. Det er et tørrmurt steingjerde rundt kirkestedet og med en port med årstallet 1170.
Den er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1264 da den fattige Torstein ble utnevnt av pave Urban IV til prest i «ecclesia santae Mariae de Slidrum». Les mer …
 Anders Thingelstad var initiativtaker, første formann og æresmedlem i Hadeland Kjøpmannsforening. Foto: Randsfjordmuseet Hadeland Kjøpmannsforening ble stiftet 10. mars 1898, og var en av landets første kjøpmannsforeninger. En av initiativtakerne og første formann var Anders Thingelstad (født 1860). Foreningen ble dannet for kjøpmenn på Hadeland, som da besto av kommunene Brandbu, Gran, Lunner og Jevnaker, for å fremme samhold og samarbeid, gi impulser til nye tiltak og bringe under behandling saker av felles interesse.
Nitten landhandlere fra alle fire Hadelandskommunene betalte årskontingent på kroner 5,- for etableringsåret 1898. Etter en tid gikk kjøpmennene på Jevnaker ut av foreningen. Det ble for lange avstander til møtene i en tid uten buss og privatbiler. Omkring 1930 ble det dannet en egen Jevnaker Kjøpmannsforening.
I årene rundt første verdenskrig lå Hadeland kjøpmannforeningens virksomhet nede før Olaf Haug tok initiativ til å gjenoppta arbeidet i foreningen. 30. januar 1921 ble det holdt møte hos O. Joh. Olsen på Jaren og her møtte 16 kjøpmenn. Olaf Haug ble valgt til ny formann, H. S. Hidem til nestformann, O. Joh. Olsen til kasserer, I. P. Rækstad til sekretær og Oscar Oulie til medlem av styret. På samme møtet ble det vedtatt å etablere et noteringsutvalg for å sikre ensartede, faste og mest mulig stabile priser. Utvalget startet sitt arbeid allerede samme dag og fastsatte blant annet prisen på farin til 2 kroner pr kg, lys engelsk sirup til 1,50 krone, mørk sirup til 1 krone.
Nedkonjunkturene i 1920-årene var vanskelig for kjøpmennene på Hadeland. Medlemmene inngikk avtale om kun kontantsalg, og ikke gi kreditt. Flere av medlemmene brøt denne avtalen og fortsatte å gi kreditt. Noe foreningen ikke kunne akseptere. De ville forbrukskreditten til livs. En annen sak som opptok foreningen var prisen på elektriske pærer. «Tilfeldige installatører» hadde bedre betingelser enn de faste kjøpmennene og det syntes de ikke var riktig. Les mer …
 Fyrverkeriet bibliotek på Raufoss. Foto: biblioteket er folkebiblioteket i Vestre Toten kommune i Innlandet fylke. Biblioteket ligger i tettstedet Raufoss, i kulturbygget ved siden av Vestre Toten rådhus ( Kirkevegen 8). I 2015 ble navnet endret fra Vestre Toten folkebibliotek til Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten. Navnet er inspirert av fyrverkeriproduksjonen ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Tidligere var det også filialer på Bøverbru og Eina, men disse ble lagt ned i 2010. I en landsdekkende oversikt fra 1879-80 står det at «I Vestre Toten haves et Almue-Bibliothek paa 470 Bind, hvilket er samlet ved frivillige Bidrag.» Drivkraften bak almueboksamlingen var senere ordfører og stortingsmann Anton Røstøen. Utdannet fra Asker seminar arbeidet han som lærer i Vestre Toten fram til 1868. Deretter ble han handelsbestyrer med mer, med tilhold på garden Holte. I Hvem er hvem (1912) står det at han «stiftet folkebibliotek» i Vestre Toten. Les mer …
 Portrettfoto av Sigrid Undset. Foto: E. Rude (1932) Sigrid Undset (født 20. mai 1882 i Kalundborg i Danmark, død 10. juni 1949 på Lillehammer) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til middelalderen, ikke minst Kristin Lavransdatter. Hun markerte seg også som katolsk konvertitt.
Sigrid Undset var datter av arkeologen Ingvald Martin Undset og Anna Marie Nicoline Charlotte Gyth, svigerinne til filologen Sigge Pantzerhielm Thomas og tante til arkeologen Charlotte Blindheim.
Moren var fra Kalundborg, hvor også Sigurd Undset ble født. Hun var den eldste av tre søstre, og vokste opp sammen med dem i Kristiania. Hun sto svært nær sin far, og han trakk henne aktivt inn i sitt arbeid som arkeolog. Farens innstilling til vitenskap og forskning førte til at hun tidlig utvikla en skepsis mot den til tider naive framtidstroen som prega mange, og mot alle former for populærframstillinger. Hun var bare elleve år da han døde, men han satte svært dype spor i hennes personlighet og syn på verden. Hun skildra selv forholdet til faren i erindringsboka Elleve år. Les mer …
 Pollfoss hotell i september 2012. Fjelltoppen Framrusthovden i bakgrunnen. Foto: Kristian Hosar Pollfoss hotell og gjestehus ligg i Skjåk kommune, i Billingsdalen ved riksveg 15. Hotellet vart bygt i 1897 rett ved den spektakulære Pollfossen i Ottaelva, i skogterreng ved starten av fjellovergangen til Stryn (Nordfjord) og Geiranger (Sunnmøre). Før hotellet kom, var det skysstasjon der i nokre år.
Marknadsgrunnlaget har gjennomgåande vore turisttrafikken. Behovet og moglegheitene for hotelldrift kom med køyrevegane over fjellet på slutten av 1800-talet, Grotli-Geiranger (opna 1889) og Grotli-Stryn (1894). Særleg i dei fyrste tiåra var hotellet også søkt av helserekonvalesentar. Det tørre klimaet i Skjåk er godt for folk med luftvegsplager, og dessutan meinte ein at det skulle vere helsebot i det høge ozoninnhaldet i lufta ved Pollfoss. Les mer …
Ivar Kleiven (fødd i Vågå 10. juli 1854, død same stad 19. februar 1934) var bygdebokforfattar, folkeminnesamlar, folkeopplysningsmann, målmann, politikar, turistvert og gardbrukar. Med sine bygdebøker frå Gudbrandsdalen blir han rekna som ein av dei fremste pionerane innan denne sjangeren, ofte nemnd jamsides Lorens Berg og Jacob Aaland i denne samanhengen. Mykje i likskap med desse to var Kleiven på ei og same tid politisk radikal og tradisjonsdyrkar.Kleiven var fødd og oppvaksen på ein mindre gard i Vågå, Søre Kleivi på Lalm. Faren Jakob Ivarsson (1803-1884) var yngre son på ein av dei større gardane i bygda ( Snerle). Jakob hadde gifta seg og teke til som gardbrukar på Søre Kleivi i femtiårsalderen, om lag på den tida Ivar vart fødd. Før det hadde han livnært seg på ymse vis, mellom anna som fehandlar, jeger og fiskar. Mor til Ivar, Brit Knutsdotter (1824-1916), kom frå husmannsplassen Svarvarhaugen. Jakob og Brit gifta seg ikkje før eit par års tid etter at Ivar var fødd. Les mer …
| 
