Forside:Asker kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås KOMMUNEDEL: Borgen • Hovedgården • Landøya • Risenga • Solvang • Torstad • Vollen • Hurum • Røyken Om Asker kommune Asker kommune ligger på vestsida av Oslofjorden i Viken fylke, tidligere Akershus, og har navn etter administrasjonssenteret Asker. Kommunen grenser mot Bærum og Lier, og i Oslofjorden er det grense mot Nesodden. I 2016 inngikk Asker, Røyken og Hurum kommuner intensjonsavtale om å slå seg sammen som del av kommunereformen 2014–2018. Sammenslåinga skjedde 1. januar 2020, og den nye kommunen ble altså hetende Asker. Bosetningen i kommunen er i hovedsak konsentrert til områdene langs Drammenbanen og E18, til kystområdene og til området langs Spikkestadbanen mellom Asker sentrum og Heggedal. Tettbebyggelsen i kommunen er del tettstedet Oslo. Asker har vært en tilflyttingskommune, som opplevde firedobling av folketallet mellom 1954 og 2003. Det har vært mye utbygging i Asker, men det er fremdeles en god del jordbruk. Særlig er hagebruket viktig, og kommunen har fylkets største areal til grønnsaker, bær og blomster. Omkring 14 prosent av arbeidsstokken er ansatt i industribedrifter, og særlig elektroteknisk industri er viktig. Det er også en del høyteknologibedrifter i kommunen. IKEA anla i 1963 sitt første norske varehus på Nesbru i Asker, og i 1975 ble det flytta til Slependen. Nesten to tredjedeler av de yrkesaktive i Asker jobber utafor kommunen, og halvparten av disse har arbeidssted i Oslo.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Nærsnes kirke høsten 2019. Foto: Victor Iversen Nærsnes kirke på Nærsnes i Asker kommune ligger på en høyde over Oslofjorden. Den er omgitt av frodig skog mot syd og øst, på nordsiden går Sundbyveien. Det er en liten trekirke med plass til 150 personer. Det er en aktiv kirkeforening som tar vare på den, og ofte er det innslag med sang og musikk fra lokale krefter. Kirken blir brukt til korøvelser og tilsteninger for barn og unge.Kirken har en lang historie som strekker seg tilbake helt til 1880 tallet. På Nærsnes hadde det lenge vært ønske om et sted hvor de kunne holde gudstjenester. Det begynte med at det ble satt opp et telt på eiendommen til Thorvald Baarsrud i 1884. Teltet ble liggende der hvor Baarsrud senere hadde sag, det som nå er Nopec 1.   Les mer … Arne Larsen (f. 1937) (t.v.) og Torbjørn Yggeseth fra Heggedal Idrettslag Foto: Ranheim: Norske skiløpere (1956) Heggedal Idrettslag ble stiftet 1. februar 1914 under navnet Djerv, og hadde 925 medlemmer i 2007. Klubben har fotball, ski, bordtennis og volleyball for kvinner på programmet, samt allidrett for barn i alderen 4–7 år og trim og trening for «godt voksne». Klubben driver Gjellum idrettspark og Blåfjellhytta (på grensen mellom Asker og Røyken), som i skisesongen også benyttes av turgåere. Trening foregår også i Heggedal Idrettshall.   Les mer … Parti fra Langårsund med brygga og den gamle butikken i bakgrunnen. Foto: Sonia Jensen (2006) Langåra er ei øy i Asker, sør for Brønnøya. Offentlig friområde. Ca. 230 dekar, også kalt Nordre Langåra i motsetning til Søndre Langåra som ligger utenfor Nesoddlandet, nord for Fagerstrand. Lå under Nesøygodset, men ble solgt av Knud Frantsen rundt 1680. Senere var Caspar Donato Brambani eier. Han solgte øya videre til bankier Viktor Møinichen Plahte som underbruk av Høvik Verk. I 1923 kjøpte Georg Berthelsen Langåra for kr 60 000, med tanke på utparsellering til sommerhus. Stor offentlig motstand gjorde at han samme år heller tilbød øya til Oslo kommune for kr 120 000. I samarbeid med Asker kommune benyttet Oslo seg av sin forkjøpsrett for kr 60 000, og Langåra ble deretter regulert til offentlig friluftsområde. Langåra ble et svært populært ferieparadis med telt og karakteristiske plankehytter med opptil flere tusen feriegjester. Her fantes også lokale «veinavn» som Blodstien, Hawaii, Snobbetoppen og Familiedalen. De steile fjellskrentene på sørvestsiden vitner om tidligere tiders kalksteinsbrudd. Oslofjordens Friluftsråd tilbyr utleie. Fergeanløp i sommermånedene.   Les mer … Motiv fra veien Slottsberget i Asker. Til høyre skimtes Vardåsen sykehus. Foto: Stig Rune Pedersen (2016) Slottsberget, tidligere Vardåsveien, i Asker kommune går fra Drammensveien ved Vardåsen skole, sørover langs Nordvannets østre bredd forbi Vardåsen sykehus til den møter Sykehusveien inne på Dikemark sykehus' område. Veien har navn etter en liten fjelltopp (293 moh) i nærheten.   Les mer … Peter Flor 1842. Maleri av Mathias Stoltenberg. Pierre Poumeau (Peter) Flor (fødd 25. september 1775 i Vestre Aker, nå Oslo kommune, død 8. april 1848 i Drammen) var offiser, jurist, publisist og politikar. Det franske namnet hans skuldast oppkalling etter general Pierre Poumeau i Christiania, men Flors førenamn har vanlegvis vorte fornorska til Peter både i samtida og i ettertid. Flor vart kjend som ein radikalt liberal politikar, som i dei fyrste åra etter 1814 stod i fremste rekkje i motstanden mot Karl Johans forsøk på å endre grunnlova i monarkisk og unionsfremjande retning. Flor var sentral i «Den gamle opposisjonen» på stortinga 1818-1822. På stortinget 1821 vart denne opposisjonen omtala som Det Flor-Hoelske parti etter han og meiningsfellen Jacob Hoel. Peter Flor var son av auditør og regimentskvartermeister (og titulær generalkrigskommissær) Jens Lorentz Flor (1731-1806) og Maren Bolette Heegaard. Peter var fødd på garden Lilleaker i Vestre Aker. Om han voks opp der, er uvisst. Faren kjøpte seinare garden Haugbo i Asker og slo seg ned der med familien. Det er mogleg at Peter allereie flytta heimefrå på det tidspunktet. Mora Maren Bollette Heegaard døydde, og faren gifta seg opp att med Abel Margrethe Schnitler. I følgje Ovenstads militærbiografiar skal paret ha blitt separert etter berre eit par års barnlaust ekteskap.   Les mer … Nesøya er gårdsnummer 40 i Asker. Gården har en historie som hovedgård for det såkalte Nesøygodset. Dermed har gården også vært bosted for flere av dens høyættede eiere, men særlig etter at Nesøya og Nesøygodset ved giftermål kom over i Rosenkrantz-familiens eie omkring 1500, må Nesøya ha vært bebodd av ombudsmenn. Navnet viser til at øya ligger utenfor nabogården Nes. Nesøya er den eneste gården i Asker som med noen rett kan kalles hovedgård, men det er høyst usikkert om den fungerte som sentrum i godssamlingen. De adelige eierne bodde neppe særlig mye på Nesøya. Frem til og med 1300-tallet holdt adelen for det meste til i byene, og senere eiere hadde embeter andre steder i Norge og Danmark. Et brev fra 1458 signert Olav Håkonsson, ridder og medlem av riksrådet, er den siste bekreftelse på at eieren var på Nesøya. Gjennom giftemål kom Nesøygodset over i den danske adelsslekten Rosentrantz' eie før 1500. I deres tid kan det ha bodd godsforvaltere der, men forvalteren ca. 1540–80, Jens Gregersøn, var borger i Oslo og sterkere knyttet til Ostøya som han hadde i forlening fra kongen. Den siste Nesøyforvalteren (ca. 1640–63), Morten Lauritssøn, var samtidig toller i Sand tolldistrikt (Drøbak og Hurum) og bodde på Storsand.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Asker kommune Bibliografi: Asker kommune Arbeidsoppgaver Forside:AB-leksikon   Kategorier for Asker kommune Asker kommune Asker kirkegård ingen underkategorier Asker Museum ingen underkategorier Borgen (Asker) ingen underkategorier Båtstø ingen underkategorier Holmsbu (Hurum) ingen underkategorier Hovedgården (Asker) ingen underkategorier Hurum Holmsbu (Hurum) Hyggen ingen underkategorier Landøya (Asker) ingen underkategorier Midtbygda (Røyken) ingen underkategorier Nærsnes ingen underkategorier Risenga (Asker) ingen underkategorier Røyken Båtstø Hyggen Midtbygda (Røyken) Nærsnes Røyken (tettsted) Slemmestad Spikkestad Åros Røyken (tettsted) ingen underkategorier Slemmestad ingen underkategorier Slependen ingen underkategorier Solvang (Asker) Asker kirkegård Spikkestad ingen underkategorier Torstad (Asker) Asker Museum Vollen (Asker) ingen underkategorier Åros ingen underkategorier   Andre artikler Strandsitterhuset (Asker) Asker kommune Arne Garborg Kølabonn (Tveiter) Erling Søgnen Jan Herman Linge Einar Gerhardsen Jacob Neumann Sandungveien Jon Smørs vei Holmen Langrenn Holmenfjorden Billingstad stasjon Asker stasjon Bondivann stasjon Vardåsen skisenter Landøya (Asker) Foliefabrikken Asdøltjern Torstadbakken Chr. Jensens vei Bjerkåsveien Bjerkås Næringspark Båstadryggen Asker Sosialistisk Venstreparti Askers Grønne Venner Christiania Tændstikfabrik Mathias Mathiasen Abel (f. 1652) Kitty Wentzel Undelstad (Asker gnr 49)