Forside:Lillestrøm kommune

Sideversjon per 9. jan. 2020 kl. 08:20 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: {{Kommunemal |Flertall(er/ar) = er |Distrikt = Romerike }})
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
TIDLIGERE KOMMUNE: Fet • Skedsmo • Sørum
ANDRE FORSIDER: Kjellerhistorien

Om Lillestrøm kommune
Lillestrøm kommune på Nedre Romerike i Viken fylke ble oppretta 1. januar 2020 ved sammenslåing av Skedsmo, Sørum og Fet kommuner. Kommunen er oppkalt etter Lillestrøm by, som er administrasjonssenteret i kommunen. Det har også tidligere vært en kommune ved samme navn, se Lillestrøm kommune (1908-1962).

Utover Lillestrøm er det også andre tettsteder i kommunen: Strømmen, Kjeller, Skedsmokorset, Fetsund, Frogner og Sørumsand.

Kommunen fikk etter sammenslåingen i 2020 en befolkning på over 85 000, noe som gjør den til Norges niende største kommune.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Hjalmar Christian Kielland (1834-1927), gårdbruker, ordfører i Skedsmo 1876-1877.
Foto: Haavelmo 1937.

Hjalmar Christian Kielland (født på Finnøy i Rogaland 14. november 1834, død i Skedsmo 1927) var gårdbruker, utskiftningsformann i Akershus og ordfører i Skedsmo.

Kielland var sønn av presten Gabriel Kirsebom Kielland (1796–1854) og forfatteren Gustava Kielland (1800–1889). Stadsingeniør Gustav Blom Kielland var broren hans.

Han var gift med Fredrikke Gleerup Klem (1842-1925) fra Halden. Blant deres barn var presten Gustav Gottfried Kielland (1869–1933) og litteraturkritikeren Eugenia Kielland (1878–1969).

Hjalmar Christian Kielland avbrøt teologistudiet på grunn av sykdom. I noen år fartet han omkring i utlandet, blant annet i Middelhavs-området og Sør-Amerika, før han studerte utskiftingsvesen i Sachsen i Tyskland. Fra 1858 drev Kielland gården Berge i Lyngdal til han kjøpte Melby gård i Skedsmo i 1868.   Les mer …

Strømsveiens beliggenhet
StrømsveienStrømmen i Skedsmo kommune ble anlagt i 1910 til 1911 på jomfruelig grunn på Sagelvas østside, på tvers av ravinene ned fra den bestående Gamle Strømsvei. Den nye veien – som etter hvert skulle få navnet Strømsveien – ble omtalt som grenselinje for den nye chausseen fra Lillestrøm til Furuset da tomten for det nye Folkets Hus ble utskilt fra Søndre Stalsberg i 1909. Strømsveien ble ikke ferdig til Furuset før noen år senere, men starten i 1910 er uomtvistelig.

Før denne tid måtte hestetrafikken mellom Strømmen og Lillestrøm gå via Rælingsbrua ved Lille Strøm gård fordi det fantes ingen bru over Nitelva på det stedet hvor Nybrua eller Nitelv bru ble anlagt. Nybrua var en smal fagverksbru. En lang fylling fra Jenseberget ble anlagt med sprengstein fra det samme berget. Fagverksbrua ble erstattet med den nåværende rundt 1970.

En bil i ny og ne

Lenger oppe mot Sagdalen måtte veien legges rett gjennom den relativt nyanlagte hagen til Magnus Ryen – det røde huset som fortsatt ligger tett inntil Strømsveien ved dagens rundkjøring. Mange undrer seg nok over hvordan det var mulig å legge veien slik den ligger. Ryen fikk beskjed om at den nye veien måtte føres gjennom hans hage, noe som medførte at familien måtte krysse veien for å komme til lysthuset med en sirkel av trær plantet rundt 1890. Men trafikken var beskjeden – «bare noen hestekjøretøyer og en bil i ny og ne». I dag står rester etter kransen med høye løvtrær igjen, og disse trærne er sannsynligvis 120 år gamle.   Les mer …

Fengselsbygningen rundt 1950, da Stav Pleiehjem holdt til her.
Foto: Akershusbasen.
Stav distriktsfengsels markante murbygning har helt siden 1863 vært et landemerke på Stavtoppen i Strømmen. Fengselet var bygd på prinsippet om ensom avsoning av de innsatte, og cellevinduene var plassert høyt oppe på veggen for at fangene ikke skulle kunne se ut. Opprinnelig var det utstyrt med 35 enkeltceller og seks fellesceller pluss en straffearrestcelle, rettslokale og leilighet til vaktmester. Maten til de innsatte var svært enkel og ble laget på kjøkkenet til vaktmesteren. Det hører med til historien at den nest siste dødsdømte fangen på 1800-tallet i Norge var plassert her før han ble henrettet. Fengselet ble nedlagt i 1904. Fra 1924 ble bygningen igjen tatt i bruk, da som Stav Pleiehjem. Pleiehjemmet ble nedlagt i 1975 etter rundt femti års drift. I 1979 ble eiendommen solgt og omgjort til hotell.
  Les mer …

Illustrasjon fra boka Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold, utgitt Oslo, 1931.

Bernt Marius Berg (født 1855, død 8. desember 1925) var prest.

Berg var født i Våler i Solør, og var sønn av sokneprest Nicolai Gerhard Berg og kona Cathrine Wilhelmine Ager. Han fikk mye undervisning hjemme på prestegarden før han gikk to år på Drammen skole og et halvt år på Gjertsens skole i Kristiania, og tok artium i 1874 og embetseksamen i 1879. Fra våren 1880 var han kapellan hos faren sin i Åsnes, og der ble han fram til han ble stiftskapellan i Trondhjems stift i 1886.

Sitt første sokneprestkall fikk han i 1891 i Grytten i Romsdal. Derfra kom han i 1905 til Øvre Stjørdal, før han i 1912 endte opp i Aurskog prestegjeld, der han ble resten av livet. Fra 1918 var han også prost i Nedre Romerike prosti.   Les mer …

O. C. Berger, fotografi fra Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold.
Ole Christiansen Berger (født 2. april 1845, død 1912), vanligvis kjent som O. C. Berger, var landhandler og gardbruker på Fossmoen i Blaker. Han var også lokalpolitiker for Høyre, og satt ei tid i herredsstyret i Aurskog kommune. Berger kom fra nordre Berger i Aurskog, og var sønn av gardbruker Christian Pettersen nordre Berger (1801-1859) og Kristine Fredrikke Olsdatter Bliksrud (1805-1875) fra Høland. Berger var også engasjert i kirkelivet i bygda. Han var kirkeverge ved Blaker kirke i åra 1886-1891, og var også blant de første som framsatte tanken om et gravkapell ved kirka.   Les mer …

Fra 1943 til 2010 leide everket lokaler hos Lillestrøm brannstasjon.
Foto: Bigum 1973.
Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk ble offisielt åpnet for drift 1. januar 1912. Fra 1909 hadde Lillestrøm Cellulosefabrikk AS kjøpt elektrisk kraft fra A/S Glommen Træsliberi. De mange fordelene ved å bruke elektrisk lys både i boliger og verksteder og elektrisk kraft til å drive industrivirksomhet førte til at politikerne tok opp spørsmålet om å opprettet et elektrisitetsverk i kommunen. Da Glommen Træsliberi henvendte seg til Lillestrøm kommune i 1908 om levering av elektrisk kraft, ble saken utredet, og den kom opp i kommunestyret flere ganger før det ble enstemmig vedtatt 16. mai 1911 at kommunen skulle opprette et elektrisitetsverk. Tillatelsen til å sette opp et høyspentanlegg kom fra Arbeidsdepartementet, og Glommen Træsliberi fikk monopol på salg av strøm fram til 1974. I juli satte firmaet AEG i gang anleggs- og installeringsarbeidet, og 8. desember ble det elektrisk lys i butikkvinduet hos kjøpmann Foseid og i noen gatelys i Storgata.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Lillestrøm kommune
 
Andre artikler