 Stiftsgården sett fra sørvest med innkjøringsporten til høyre. er den kongelige residensen i Trondheim og er med sin grunnflate på 1150 m², 140 værelser og samlet areal på 4000 m² Nordens største trepalé. Stiftsgården ble bygd av en ukjent arkitekt for geheimerådinne Cecilia Christina Schøller, som var paléets første eier, og det regnes som et av hovedverkene i norsk arkitektur. Bygningen er oppført i barokk-klassisistisk stil med innslag av rokokko og nyklassisisme, og er oppført som en hovedfløy med to sidefløyer bakover mot Stiftsgårdsparken.
Fru Schøller eide Stiftsgården fram til 1800. Hun bodde mest i København, og huset ble bebodd av svigersønnen Georg Frederik von Krogh. Fra 1800 var Stiftsgården i statlig eie, først i bruk av Trondheim stiftsoverrett, fra 1842 både som bolig for stiftamtmannen og som kongelig residens, og fra 1906 utelukkende som kongebolig. Les mer …
Det ble opprør på Steinkjersannan i 1911. Soldatene var misfornøyde - og de solidariserte seg med namdalingen som ble satt i vaktarrest for den bagatell å ha tatt med «pensko» på «utmars»
Det er fortsatt mange som erindrer og er i stand til å avsynge strofer av den kjente «kantate» om frelsessoldaten som forgikk seg i Furuskogen på Steinkjer, der han tok hennes ja-ord med «haijnn å moijnn»! Vi kjenner også resultatet av forgåelsen, i det hun i siste strofe beklager «Å haijnn som hadde så brei ei raijnn – mått byjnn på neant-te som meni`-maijnn».
Det vår historie handler om er imidlertid både i tid og ånd, noe helt annet. Vi skriver august i året 1911. Det var «regimentsamling» på Stenkjærsandene. Soldater fra Innherred, Namdalen og Ut-Trøndelag var samlet for «å øve edel krigsdåd». I løpet av juni/juli hadde kavaleriet avholdt sin eksersis. I følge lokalavisene fra den tid gikk dette meget pent for seg: «Dragonerne reiste imorges fra Fosnes i Beitstaden og skal over Sunnan, Bruheim, Leksdalen, og Stiklestad marsjere tilbake til Rindleret. Der telefoneres til os fra Følling i ½ 10 tiden, at avdelingen netop passerer. Mange flag er heist i bygden og man kunde høre paa de livlige hurrarop, at gutterne var i humør og bedste velgaaende.» Les mer …
 Utsyn over Nerskogen frå Skaret i Oppdal i 2010. Nerskogen er i dag namnet på ei grend som ligg både i Rennebu kommune og Oppdal kommune. Frå Oppdalssida vart området elles kalla Skardalen, etter som ferdsla frå den sida gjekk opp frå Vognild, forbi Skarvatnet og over Skaret.
Nerskogen var inn til etter andre verdskrigen hovudsakleg eit rikt utmarksområde der gardane i Rennebu og Oppdal hadde setrar, dreiv markaslått og henta ved og tømmer heim til bygdene. Det har òg vore drive tjørebrenning i omfattande grad i området. Ein kan framleis sjå rester etter tjøremiler i myrer over heile Nerskogen, sjølv om den verksemda nok ikkje vart drive her etter 1890-åra. Les mer …
 Foto: Karsten Saugestad (2009) eller Rokkeringen er et leketøy, treningshjelpemiddel og sjongleringsinstrument. Rockeringen brukes også i dans og nysirkus. Å bruke rockering kalles å «rocke» eller «rokke», og går i sin enkleste form ut på å vrikke på hofter eller knær for å holde en ring lagd av plast eller bambus i lufta. Ordet rockering kom inn i norske ordbøker i 1957. Men det er uenighet om hvorvidt ringens navn kommer av verbet «å rokke» eller fra « rock and roll», eller om det er et ordspill som kombinerer begge disse. Arvid Saugestad, Steinkjermannen som lanserte den norske rockeringen i 1957, forklarte selv at han først hadde tenkt å kalle ringen for «hopperingen», deretter «steinkjerringen», men at han hørte ordet rockering brukt på Østlandet hvor den ble brukt «i de gymnastiske øvelser som nå drives med adskillig alvor av de med litt ekstra belegg rundt magen.» Les mer …
 Paul Andreas Olsen Fjermstad Paul Andreas Fjermstad (født 8. november 1841, død 11. mars 1921) ble en av Strinda kommunes mest fremtredende personligheter; seminarutdannet lærer, gårdbruker, støperiarbeider, kirkesanger, venstremann, styremedlem, bankmann. Det var nok stortingsmannen Fjermstad som satte flest spor etter seg.
At han fra sin tidlige ungdom også var totalavholdsmann, synes å være gått i glemmeboka for de langt fleste oppslagsverk, leksika og større og mindre biografier som er skrevet om ham. Hans foreldre var sjøleiende gårdbruker Ole Paulsen Fjermstad (1815-?) og hustru Marit Pedersdatter Kvam (1805-?). Fra oppgavene i tilgjengelige folketellinger går det fram at Paul Andreas kan ha hatt to brødre. Les mer …
 Inderøy Sparebank ble åpnet 1. juni 1864, men først i 1887 sto bankens eget bygg ferdig på Straumen. Foto: Ukjent ble stiftet 29. januar 1864. Foranledningen skal ha vært et herredsstyremøte i 1843 der gode brennevinsprodusenter ble anmodet å donere sine for små brennevinskjeler til det gode formål. At banken var tiltenkt en sosial rolle som også skulle befordre vekst, sa de første statuttene klart fra om. Seinere statsminister Ole Richter sørget da også for at to av husmennene under Rostad ble blant de første innskyterne. I pakt med tidsånden ble det likevel bygdas kondisjonerte som sto for framdrift og den virksomhet man anså nødvendig. Banken vokste seg god og stødig, til krisa kom etter første verdenskrig, da måtte også denne banken søke offentlig akkord. Les mer …
 Kristoffer Brækken ble lagets første styreformann Foto: Familien Bartnes handelslag i Beitstad i Nord-Trøndelag ble etablert i 1919. Det var lang veg, enten en skulle til Steinkjer eller Malm for å handle. Så da provianteringsrådets utsalg på Nordre Bartnes var under avvikling, skal ideen om et handelslag ha kommet. Det ble åpna bare noen måneder etter stiftelsesmøtet i de samme lokalene der Oskar Malmo hadde drevet en avdeling av butikken som han hadde i Malm.
Laget gikk inn i ei hard tid, der mangel på kapital skulle slite både på initiativtakerne og dem som skulle bruke butikken. Men i 1929 kom laget under eget tak, og fra da og framover til midt på 1950-tallet gikk det stadig oppover, bare avbrutt av små fortredeligheter. Den største vansken laget ble stilt overfor, kom da den avgåtte bestyreren tok med seg postkontoret og etablerte ny butikk i lokalene etter Bartnes Meieri. Denne butikken varte ikke lenger enn i noen år, og selv om handelslaget bygget nytt etter brannen i 1954, ble utviklingen for bratt, også for Bartnes Handelslag. I 1963 ble laget fusjonert med Samvirkelaget Steinkjer. Hovedbutikken på Bartnes sto han av helt til ut i 1990-åra, men avdelingen på Brustu ble nedlagt i 1971. Les mer …
 30 av gruppens gjenværende medlemmer for Frostating lagmannsrett med domsavsigelse 20. september 1946 (klikk på bildet for navn på den enkelte). («Underavdeling Lola») var en spesialavdeling i Sicherheitsdienst i Trondheim, i nært samarbeid med Gestapo, med infiltrasjon og opprulling av motstandsbevegelsen som viktigste oppgave og informere Gestapo om politiske motstandere. Gruppa ble ledet av Henry Rinnan, og er derfor også kjent som Rinnanbanden, som også var et betegnelse Rinnan selv brukte. Mellom 50 og 60 angivere var knyttet til gruppa. Flere medlemmer av avdelingen ble dømt til døden under rettsoppgjøret. Navnet Lola skal Rinnan ha brukt som sitt dekknavn allerede fra 1940, men i mars 1942 ble det navnet da Sonderabteilung Lola formelt ble opprettet innen Sicherheitsdienst, og etter hvert ble Rinnan tildelt den laveste offisersgrad i SS som SS-Untersturmführer (fenrik). Les mer … | 
